Ola D Gløtvold (Sp): Jeg har tillatt meg å stille landbruksministeren et spørsmål om landbruksministerens politiske intensjoner ved det som nå skjer rundt matmomsen, og er skuffet over at landbruksministeren selv ikke kunne svare på det, når hun har vært i huset i dag. Men jeg tillater meg å stille administrasjonsministeren følgende spørsmål i landbruksministerens fravær:

Landbruksministeren har utallige ganger sagt at hun også ser det som sin oppgave å skaffe forbrukerne billigere mat.

Hvilke av landbruksministerens politiske intensjoner blir oppfylt nå ved Regjeringens forslag om økt moms på de viktigste matvarene?

Statsråd Nils Olav Totland: Representanten Ola D Gløtvold refererer i sitt spørsmål til at landbruksministeren utallige ganger har sagt at « hun også ser det som sin oppgave å skaffe forbrukerne billigere mat ». Ikke bare landbruksministeren, men også Stortinget selv har vært opptatt av prisene på norske landbruksprodukter. I forbindelse med St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, understreker Stortinget betydningen av matvarer til lave priser og av god kvalitet.

Jeg har merket meg i forbindelse med diskusjonen om momskompensasjonen at også Senterpartiet nå framhever betydningen av lave priser på matvarer. I sin første kommentar til at Regjeringen varslet en omlegging av momskompensasjonen, sa Gudmund Restad til NRK Dagsnytt den 10. mai 1996 kl. 07.30 at

det aller viktigste folk skal ha, nemlig maten, bør være så billig som mulig

Dette har vært og er en viktig del av Regjeringens landbrukspolitikk. Men samtidig må selvsagt Regjeringen til enhver tid vurdere omfanget av overføringene generelt, og i dette tilfellet statsstøtten for å senke matvareprisene, opp mot andre formål.

Forbrukerne vil riktignok oppleve en forholdsvis beskjeden prisøkning på melk, ost og kjøtt. Men en videreføring av landbrukspolitikken vil legge grunnlaget for fortsatt gunstig prisutvikling på matvarer. Siden momskompensasjonsordningen ble etablert i juli 1993, har den generelle prisutviklingen i Norge vært tilfredsstillende, og matvareprisene har hatt en svært gunstig utvikling.

Konsumprisindeksens delindeks for kjøtt, kjøttvarer og flesk har gått ned med over 7 % i perioden juli 1993 - april 1996, og delindeksen for melk, fløte, ost og egg har gått ned med 2,5 % i samme periode. Jeg mener mye av dette må forklares med at Regjeringens landbrukspolitikk har virket som den skulle.

Den gunstige utviklingen i matvareprisene gjør det forsvarlig å oppheve ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Jeg for min del ser dette som et bevis på at vi allerede nå kan høste resultater av landbrukspolitikken i form av mindre støttebehov og dermed frigjøre ressurser til andre formål.

Stikkordmessig har vi altså med den politikk som er ført, oppnådd følgende:

• Næringsmiddelindustrien har fått billigere råvarer uten å bli mer avhengig av statlig subsidiering.
• Forbrukerne har opplevd en periode med en svært gunstig utvikling i landbruksprisene. Det er god grunn til å tro at vi kan føre denne utviklingen videre, særlig etter at vi, som nevnt innledningsvis, har fått støtte fra flere hold for betydningen av lave priser på matvarer.
• Forholdene er lagt til rette slik at vi nå kan fjerne momskompensasjonen og bruke ca 1,1 milliarder kr i året på aktive tiltak, f.eks. til å fremme sysselsettingen i stedet for til passive overføringer.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker administrasjonsministeren for svaret. Jeg synes fortsatt det er skuffende at ikke landbruksministeren kunne gitt dette svaret selv og koblet det opp mot det fagområdet som landbruksministeren skal være ansvarlig for, og også de intensjonene som går på å skaffe billigere mat.

Administrasjonsministeren viser til Stortingets behandling av St.prp.nr.8 (1992-1993) og intensjonene om billigere mat i den sammenheng. Det betyr at Regjeringen går på tvers av den intensjonen når de nå vil øke skatten på matvarer og pålegger den norske forbruker en matmoms helt i verdenstoppen. Det vil umiddelbart bety en prisøkning på i hvert fall 8 %

Alle er vel opptatt av at prisen på mat ikke skal være for høy, men en må jo betale hva det virkelig koster å produsere denne maten. Staten tar nå snart i matskatt det samme som produsenten får for sitt produkt. Matskatten vil nå bli 23 %, og produsentens andel av prisen er gjerne mellom 25 % og noen og tredve %

Intensjonene til Regjeringen er også å få ned matprisen. Det er grenser for hva forbrukerne er villige til å betale, har vi hørt. Nå er det altså Regjeringen som legger på prisen. Norskprodusert mat skal være konkurransedyktig, men nå blir matmomsen i Norge nesten dobbelt så høy som den er i Sverige. Hvordan rimer dette?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg skal ikke drive polemikk med hensyn til hvorfor man har funnet det naturlig at administrasjonsministeren skal svare på dette spørsmålet. Men jeg må minne representanten Gløtvold om at proposisjonen knyttet til inntektsoppgjøret i jordbruket er administrasjonsministerens ansvar, og vi har en deling av ansvaret i forhold til det rent faglig jordbruksmessige og det inntektspolitiske.

Det som jeg tror Forbruker-Norge er opptatt av, er hvordan dette vil slå ut i prisene. De tall vi kan beregne oss fram til, er at det på konsumprisindeksen selvsagt vil slå ut litt vekslende, avhengig av når anslagene kommer, men relativt beskjedent i 1996, fra 0,15 % til 0,2 %, noe mer når virkningene kommer for et helt år. Det må da også ses i sammenheng med at vi fra 1995 til 1996 ventelig ikke får en konsumprisvekst på mer enn 1 1/4 %

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg ønsket en samlet vurdering av landbrukspolitiske og forbrukerpolitiske intensjoner fra landbruksministeren, og registrerer at det får jeg ikke. Jeg fikk ikke noe svar på dette med prisen og norske matvarers konkurransedyktighet, jf. momsforskjellen mellom Norge og Sverige.

For kort tid siden behandlet vi helseministerens redegjørelse om folkehelsen, der han påpekte veldig sterkt dette med sunt kosthold og sunn mat. I den sammenheng må det også være en intensjon for Regjeringen - skulle en tro - at norsk, sunn mat er billigst mulig. Vi behandlet velferdsmeldingen i går, og hadde en lang debatt om Velferds-Norge og ikke minst forbrukerne i det bildet - barnefamilienes og enslige forsørgeres kår. Det er disse som først og fremst nå rammes, selv om Regjeringen tilsynelatende er glødende opptatt av de sosiale forskjellene.

Jeg håper administrasjonsministeren med sitt utgangspunkt på flere av disse feltene kan kommentere også disse sakene.

Statsråd Nils Olav Totland: Nå er det slik at saken om momskompensasjon ligger i Stortinget til behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og en egen lovproposisjon. Så vil jeg legge fram proposisjonen knyttet til jordbruksforhandlingene - som statsråd Øyangen har sagt tidligere i dag - den 24. mai, slik at Stortinget får rik anledning til å drøfte de spørsmål som representanten Gløtvold nå er opptatt av å få en forhåndsdiskusjon om i en spørretime.

Administrasjonsministeren ser disse spørsmål som så viktige - og må ses i den helhet som jeg forstår også ligger i Gløtvolds spørsmål - at jeg tror vi skal ha tålmodighet og vente til vi har fått den hele og fulle gjennomgang av disse utfordrende og vanskelige problemstillinger - jeg medgir gjerne det at de er det.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 17.