Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Årsrapport 1995 for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond forteller om utviklinga i antall ansatte i SND, men ingenting for øvrig om sysselsettingseffekten av SNDs virksomhet.

Finnes det sysselsettingsmål for SNDs virksomhet, og hvordan er resultatoppnåelsen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Siden sommeren 1994 har SNDs samlede virksomhet vært underlagt et system for mål- og resultatstyring. Systemet består i all hovedsak av et sett indikatorer for den langsiktige utviklingen i lønnsomhet og sysselsetting i fondets engasjementsbedrifter. Systemet og resultatoppnåelsen er for øvrig beskrevet i budsjettproposisjonen for Nærings- og energidepartementet, både for inneværende og for foregående budsjettermin.

Lønnsomhetsutviklingen i bedrifter som mottar finansiering fra SND, er det sentrale vurderingskriteriet. Men fondet skal også vurderes i forhold til den langsiktige sysselsettingsutviklingen i de ulike bedriftene. Jeg understreker at SND er underlagt langsiktige og ikke kortsiktige sysselsettingsmål. Kortsiktige mål for sysselsettingen vil kunne føre til at hensynet til varige og lønnsomme arbeidsplasser svekkes. Fra 1992 til 1994 var det en vekst i sysselsettingen i SND-bedriftene på 2,6 %. Mitt inntrykk er at den generelle resultatoppnåelsen i SND-bedriftene både når det gjelder utvikling i lønnsomhet og i sysselsetting, har vært god. På enkelte områder later det til at utviklingen i SND-bedriftene har vært bedre enn i øvrige bedrifter. I hvilken grad dette er SNDs fortjeneste kan ikke rapporteringssystemet gi svar på, men må kartlegges gjennom egne evalueringer.

For ordens skyld vil jeg peke på at resultatrapporteringssystemet pr. i dag - fordi SND har fungert relativt kort tid - også avspeiler resultater fra engasjementer inngått før SND ble etablert. Systemet vil være fullt ut dekkende for SNDs virksomhet mot slutten av 1990-tallet.

Morten Lund (Sp): Jeg konstaterer at SND har sysselsettingsmål, men at de ikke går ut med sin måloppnåelse i årsrapporten. Videre konstaterer jeg at statsråden synes det er ok at SND legger mer vekt på å telle penger enn på å telle arbeidsplasser.

Enhver offentlig virksomhet bør etter min mening ha sysselsettingsmål, konkrete og etterprøvbare, ikke minst SND. SND har en av landets største pengebinger - 4,3 milliarder kr i lån og tilskudd i 1995. DU greidde å måle sysselsettingseffekten av det de drev med - seks-åtte årsverk pr. brukte million. Og Kommunaldepartementet greier det når det gjelder etableringsstipend og kommunale næringsfond. Disse tiltakene mangler det penger til, men SND har penger til Dollie de Luxe og til Euro Song-finalen.

Det er i de bitte små bedriftene det kommer flest nye arbeidsplasser. De små bedriftene med under 20 ansatte har omtrent 50 % av sysselsettingen, og grovt sett er det dem som skaper alle nye arbeidsplasser. Mitt tilleggsspørsmål er følgende: Hvor mye av SND-pengene tilføres bedrifter som øker sysselsettingen?

Jørgen Holte hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Morten Lund spurte først om SND hadde et måloppnåelsessystem. Det har de, og det er beskrevet i budsjettproposisjonen som er lagt fram for Stortinget, og jeg regner med at representanten Morten Lund har lest det grundig før han stilte spørsmålet.

Så kritiserer han SND for å telle penger. Vel, SND er pålagt av Stortinget å telle penger. SND er av Stortinget i lovs form pålagt å gå inn for og bidra til lønnsom virksomhet. Derfor kan ikke Stortinget i etterhånd kritisere SND for at de gjør det Stortinget har bedt dem om å gjøre - gjennom et bredt flertall som vedtok lovverket for SNDs virksomhet.

Det er helt riktig som representanten Lund sier, at størstedelen av sysselsettingsveksten i Norge foregår i de små og mellomstore bedriftene. Derfor er det også slik at hovedtyngden av det SND bruker penger på, er små og mellomstore bedrifter.

Det er vanskelig å si helt sikkert hvor mange arbeidsplasser som blir resultatet av SNDs virksomhet, men vi kan bare vise til Rena og Westamarin som eksempler på bedrifter som nå kommer på plass gjennom SNDs virksomhet.

Morten Lund (Sp): Jeg tror jeg må få minne statsråden om at vi har penger nok i dette landet - det er arbeidsplasser vi har for lite av. Det er det SND burde tenke mer på - mindre på penger. D-en i SND står for distriktsutvikling. Jeg siterer fra årsrapporten:

SNDs rolle i distriktsutviklingen kommer til uttrykk bl.a. ved at SND relativt sett har tyngdepunktet av sin aktivitet i distriktene. Styret er opptatt av at SND opprettholder denne distriktsprofilen.

Årsrapporten forteller om ett år, 1995, og svært lite om utviklingen over tid, med unntak av at det fortelles at risikoen har gått ned betydelig i låneporteføljen fra 1992 til 1994. Jeg ønsker å vite hvordan det går med denne distriktsprofilen målt i andel av tilskudd og lån, eller gjerne i antall nye årsverk. Årsrapporten sier som sagt ingenting om dette. Hvorfor gjør den ikke det?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Lund kritiserer årsrapporten til SND for at den forteller om virksomheten i ett år. Min oppfatning av årsrapporter er at de skal fortelle om virksomheten i ett år. Jeg og SND har ved ulike anledninger redegjort for SNDs virksomhet. Jeg har i min næringspolitiske redegjørelse gått i detalj, både med tall og på konkrete eksempler, på fordelingen av SNDs tilskuddsmidler, på distriktsrettede virkemidler og på virkemidler som er i bruk i hele landet. Det som er helt åpenbart, er at SND har en klar distriktsprofil på de virkemidlene som er ment å være distriktsrettet. Så tok SND også over en del nasjonale virkemidler, f.eks. Industribankens og Industrifondets virkemidler. De var aldri ment å ha en spesiell distriktsprofil, og derfor er det heller ikke noen bestemt distriktsprofil på de virkemidlene. Når vi vurderer SND, må vi altså vurdere de ulike virkemidlene i henhold til hva Stortinget har sagt at de skal brukes til. Distriktsvirkemidlene brukes i distriktene, de nasjonale virkemidlene brukes i hele landet. Dette finnes det massevis av tall på, hvis representanten ønsker å få det.

Presidenten:Vi går tilbake til spørsmål 14.