Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til justisministeren:

I Dagbladet 9. mai 1996 blir det hevdet at Kola-nordmenn må dokumentere sterk tilknytning til Norge for å få permanent opphold her i landet. Jeg regner med at det er flest 2. og 3. generasjons utvandrere som søker om opphold.

Kan justisministeren klargjøre hva kriteriet « tilknytning til Norge » innebærer?

Statsråd Grete Faremo: Ordningen som ble etablert i fjor for de såkalte Kola-nordmennene, har sin bakgrunn i at en gruppe nordmenn som utvandret til Kola-området i en periode før den russiske revolusjon, senere ble nektet å reise tilbake til Norge av sovjetiske myndigheter. Ordningen, som bl.a. gir rett til varig bosetting i Norge, er en særordning som gjelder for denne gruppen og deres etterkommere. Som kjent gjelder slike særregler ikke for etterkommere av nordmenn som utvandret til andre land, eller for den saks skyld andre deler av Russland enn fylkene Murmansk og Arkhangelsk.

Ordningen er slik at jo fjernere slektskapsforholdet til Norge er, desto sterkere må tilknytningen til Norge være.

Annen generasjon av utvandrede nordmenn, hvorav minst den ene forelderen var norsk borger, vil automatisk falle inn under ordningen. Når det gjelder tredje generasjon etter utvandrede nordmenn, vil ordningen omfatte søkere med tilknytning til Norge gjennom minst to norske besteforeldre. Fra søkere hvor bare den ene besteforelderen opprinnelig var norsk, vil avgjørelsen bero på en helhetlig vurdering av tilknytningen til Norge. Slik tilknytning kan eksempelvis være kunnskap i norsk språk, bruk av norske tradisjoner, kontakt med norske slektninger gjennom brev og besøk.

Øvrige familiemedlemmer med fjernere slektskap til Norge vil i hovedsak omfattes av de generelle regler for familiegjenforening.

Utlendingsmyndighetene vil på vanlig måte kreve det påberopte slektskapsforholdet dokumentert. Utlendingsdirektoratet samarbeider med de aktuelle utenriksstasjoner om dette, og har god oversikt over hva som vil være rimelig å forvente av tilgjengelig dokumentasjon i den enkelte sak. Det ligger for øvrig ikke noe særskilt i dette. Kravet til dokumentasjon gjelder generelt for alle utlendingssaker.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er klar over at det vedtaket som ble gjort vedrørende Kola-nordmennene, er en særordning. Desto gledeligere var det for mange å motta denne meddelelsen. Nå svekket for så vidt justisministeren dette noe ved at man måtte dokumentere tilknytning til Norge. Det er jo en selvfølge at de må kunne dokumentere sin herkomst. Men når det gjelder « tilknytning til Norge », for annen og spesielt for tredje generasjon, vet vi at dette var veldig vanskelig. De fikk stort sett beskjed om at de måtte skjule sin norske herkomst. De fikk ikke beholde sine norske etternavn engang, de måtte få andre, russiske etternavn. Og det var ganske sperret. Vi vet at de har prøvd å ha korrespondanse med sine norske slektninger, men brevene har ikke nådd fram. Spørsmålet er om man vil stå hardt på den dokumentasjonen som har med tilknytning til Norge å gjøre, og ikke bare gjelder norsk språk.

Statsråd Grete Faremo: Dette er jo saker som vil være gjenstand for en konkret vurdering basert på de opplysninger som foreligger i hver sak, men det var meningen fra min side sterkt å understreke at vi også er opptatt av hva man med rimelighet kan forvente når det gjelder dokumentasjon, sett i lys av bl.a. de forhold som representanten Nakkim påpeker. Derfor var det også viktig å få fram at gjennom vårt samarbeid med våre utenriksstasjoner om nettopp dette har vi etter hvert fått en god oversikt over hva vi med rimelighet kan forvente, og dermed har vi et godt grunnlag også for å kunne vurdere de enkelte søknader når de kommer.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er også klar over at man må ha en individuell behandling av alle disse søknadene. Mitt neste spørsmål går på hvor stor kapasitet man nå vil sette inn for å kunne behandle disse sakene?

Vi vet jo at de fleste, i hvert fall av dem som jeg har kjennskap til, sendte inn søknad allerede i begynnelsen av august i fjor. Ettersom jeg forstår, ble det gjort så fort man fikk lagt kriteriene på plass, men fortsatt ser det ut til å være langt frem før man får en endelig behandling av disse sakene, og kanskje spesielt vurderingen av den norske tilknytningen. De aller fleste er vel annen generasjon, men det er også ganske mange tredje generasjons søkere.

Statsråd Grete Faremo: Jeg håper med den avklaringen som fant sted for en tid tilbake når det gjelder uklarheter i deler av denne ordningen, at vi har et grunnlag godt nok til å kunne avgjøre allerede innsendte søknader raskt og også raskt kunne behandle eventuelle nye søknader. Dette er tross alt et begrenset antall søknader det er snakk om, så jeg vil fra min side søke å påvirke prosessen slik at vi ikke får unødige forsinkelser.