Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille kulturministeren følgende spørsmål:

I høringsuttalelsene etter at Skrede-utvalgets og Underdal-utvalgets arbeid var avsluttet, var det bred oppslutning om at det bør opprettes et nytt, samlende statlig organ til erstatning for Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn.

Hva er statsrådens syn på spørsmålet, og når vil Stortinget få seg forelagt denne saka?

Statsråd Åse Kleveland: Underdal-utvalget la fram sin utredning om organisering av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgavene i mars 1995. Utvalget delte seg som kjent i et flertall og et mindretall, der flertallet foreslo samordning gjennom et « Norsk bibliotekråd ». Et slikt råd skulle på myndighetenes vegne ivareta sektorovergripende rådgivnings- og forvaltningsfunksjoner for norsk bibliotekvesen. Mindretallet gikk inn for innordning av Riksbibliotektjenesten under Nasjonalbiblioteket, mens Statens bibliotektilsyn skulle bestå som nå, med mindre justeringer av oppgavene. I samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble utredningen sendt på høring i juli samme år. Høringsfristen gikk ut i oktober. Men det var midt i den periode hvor kommunestyrene konstituerte seg, og det var derfor et utstrakt ønske om en forlenget frist. Mange svar kom omkring årsskiftet, de siste nærmere påske.

Det kom inn 78 høringsuttalelser, og over halvparten av disse går inn for en eller annen form for felles, overordnet, statlig organ, og mange nevner eksplisitt en sammenslåing av Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. Mange fremholder at det nye organet må legges under ett enkelt departement, og altså ikke deles mellom to departementer.

Siden så mange av høringssvarene gir avvikende vurderinger både i forhold til Underdal-utvalgets flertall og mindretall, har det nødvendigvis måttet ta noe tid for Kulturdepartementet å analysere og vurdere saken.

Som kjent berører saken to departementer. Den avsluttende behandling vil kreve et omfattende og nært samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Jeg tar sikte på å redegjøre for saken i budsjettproposisjonen for 1997.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Slik jeg ser det, er spørsmålet om å opprette et nytt samlende organ for Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn for lengst overmodent.

I « Kultur i tiden » uttalte departementet at forslaget var interessant, og at det burde vurderes nærmere. Det har vært flere utvalg i arbeid og flere runder med høringer de siste seks årene om spørsmålet. Tida bør snart være inne for en avklaring.

Grunnen til at det haster er etter min mening bl.a. bibliotekenes rolle i forhold de nye utdanningsreformene og i forhold til satsingen på informasjonsteknologi. Slik det er i dag, opplever mange folkebibliotek en sterk tilstrømning av utdanningssøkende, ikke minst fjernstudenter. Dette vil trolig tilta med årene. Den organisatoriske oppsplittingen vi ser i dag, som noen har valgt å kalle et trehodet troll, mener jeg er noe av årsaken til at bibliotekene ikke har maktet å spille en offensiv rolle i det nye utdannings- og informasjonssamfunnet.

Jeg skal ikke komme inn på hvilke koordinerings- og fellesoppgaver et samlende organ kan ivareta, men vil spørre statsråden om hun er enig i at et slikt organ vil styrke bibliotekenes rolle i forhold til utdanning og informasjonsteknologi.

Statsråd Åse Kleveland: Som nevnt i mitt første svar, er vi inne i den siste fasen av Regjeringens behandling av dette spørsmålet, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke vil komme med noen konklusjoner i forkant. Men jeg er helt enig med representanten Hageler i at dette er en sak som haster. Jeg er helt enig i at vi nå må få en avklaring av denne situasjonen.

I tillegg til de grunner som representanten Hageler nevnte, har vi det faktum at Nasjonalbiblioteket i Oslo nå er under oppbygging og utvikling, og det er svært viktig at man i den prosessen får en avklaring av hvilken rolle Nasjonalbiblioteket skal ha i forhold til andre organer på biblioteksiden. Det er grunnen til at dette nå drøftes videre mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet, at Regjeringen vil ta stilling til saken i overskuelig fremtid og at jeg ser for meg at saken legges fram i budsjettet for 1997.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret, og forstår at hun ikke nå vil signalisere hva hun mener om et slikt samlende organ. Men jeg har likevel lyst til å spørre statsråden om hun er enig i at bibliotekene er sentrale i den offentlige satsingen på informasjonsteknologi, og at bibliotek er en forutsetning for gjennomføringen av de nye skolereformene, desentraliserte skoletilbud og livslang læring.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg kan svare et ubetinget ja på begge de to spørsmålene. Jeg tror at bibliotekene har en helt avgjørende rolle å spille for demokratiseringen av informasjonsteknologien. Hvis vi skal unngå de informasjonskløfter i samfunnet som lett kan oppstå ved innføringen av den nye teknologien, vil bibliotekene som allerede finnes i alle norske kommuner, og som er institusjoner som mennesker kjenner seg fortrolige med, kunne spille - og bør spille - en viktig rolle. Hvilken utforming de skal ha, ser vi nå nærmere på i samarbeid med bl.a. Statens bibliotektilsyn.

De utfordringer som bibliotekene står overfor i forhold til utdanningsreformene, er allerede debattert og omtalt i denne sal, og det er helt åpenbart at hvordan nå denne organiseringen blir fremover, blir det et av de store spørsmålene som man må finne enda bedre løsninger på.