Paul Chaffey (SV): Jeg vil be miljøvernministeren besvare følgende spørsmål:

I klimadebatten uttalte ministeren at det « muligens bare var ett land » som klarte å innfri CO2-målsettingen. Ifølge Aftenposten er det seks europeiske land som vil klare målsettingen, og ytterligere fem land som vil komme nærmere målsettingen enn Norge.

Mener miljøvernministeren at dette bør føre til at Norge øker sine anstrengelser for å nå klimamålsettingen?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg hadde « timet » svarene mine i forhold til den rekkefølgen som spørsmålene opprinnelig var satt opp, så jeg har kommet i den situasjon - men vi kommer nok gjennom det - at en del av svaret til Chaffey var lagt inn i det svaret som jeg skulle gitt til en spørrer som ikke har vært på talerstolen ennå, men som kommer etterpå.

Som det fremgår av klima- og NOx-meldingen som nettopp er behandlet her i huset, den 22. februar, erkjenner Regjeringen at det vil bli vanskelig å nå det nasjonale stabiliseringsmålet for CO2. Dette skyldes som kjent først og fremst en kraftigere vekst i den norske petroleumsproduksjonen enn det man forventet da dette målet ble fastsatt. Blant annet på bakgrunn av vår energistruktur ville det vært nødvendig for Norge å ta i bruk langt sterkere virkemidler enn de aller fleste av de øvrige OECD-landene for å stabilisere CO2-utslippene akkurat innen år 2000. Samtidig vil jeg advare mot at hele klimadebatten knyttes spesielt til dette årstallet og til tall for enkeltlands framtidige utslipp som vi alle vet er svært usikre, og som ikke gir noe svar på det som er den globale miljøutfordringen. Flere OECD-land står overfor langsiktige utfordringer på energisiden, bl.a. knyttet til avvikling av kjernekraft, som gjør at fortsatt stabilisering i årene etter år 2000 kan bli et problem, for den kjernekraften må erstattes med andre ting, og da har det vist seg at kull og olje er lett å ta til hands. I Norge er det mulig at utslippsutviklingen vil bli gunstigere etter år 2000, bl.a. fordi petroleumsutvinningen forventes å flate ut og gradvis reduseres. Jeg vil understreke at det er den totale utslippsbelastningen atmosfæren utsettes for, som betyr noe for klimaendringene, og på lang sikt vil det langt fra være nok at utslippene stabiliseres. Hvis vi skal unngå en alvorlig klimaendring, kreves det en betydelig nedgang i utslippene i de industrialiserte landene, samtidig som vi må unngå en for sterk vekst i utviklingslandenes utslipp. Det er denne langsiktige endringen vi nå må berede grunnen for gjennom de virkemidler og tiltak vi iverksetter på kort og mellomlang sikt. Tallmaterialet Klimasekretariatet har lagt fram, synliggjør behovet for ytterligere i-landstiltak i denne sammenheng.

Som jeg sa i debatten om klima- og NOx-meldingen, vil Regjeringen på det nasjonale plan trappe opp virkemiddelbruken på flere områder for å møte denne utfordringen, bl.a. når det gjelder miljøteknologi, enøk og nye fornybare energikilder, forhandlede avtaler med industrien og felles gjennomføring med andre land. Som vi har snakket om mange ganger tidligere, vet vi at Norge, som ett av få land, har innført betydelige avgifter som virkemiddel i klimapolitikken, i motsetning til så å si nesten alle andre. CO2-avgiften vil fortsatt være hovedvirkemidlet overfor utslipp fra fossile brensler.

Som jeg understreket i debatten, vil det imidlertid først og fremst være avgjørende hvordan landene sammen kan utvikle en felles ambisiøs politikk for å forhindre en uønsket menneskeskapt klimautvikling. Den største utfordringen vil være å få til internasjonale forpliktende avtaler om utslippsreduksjoner basert på en rimelig byrdefordeling og koordinert virkemiddelbruk. I første omgang gjelder dette de pågående forhandlingene under Klimakonvensjonen med formål å styrke de industrialiserte landenes forpliktelser etter år 2000. La meg imidlertid igjen understreke at en aktiv nasjonal politikk vil være viktig for å skape troverdighet i en slik sammenheng.

Jorun Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Paul Chaffey (SV): Nå sa miljøvernministeren at vi ikke må knytte debatten vår til bestemte målsettinger eller enkeltlands utslipp. Men det var jo miljøvernministeren som i klimadebatten brukte som argument for at vi ikke skal gjøre noe i Norge, at det bare er ett annet land i verden som klarer å få til dette. Så det er ikke jeg som har dratt dette inn, det er miljøvernministeren selv som påstår at andre land ikke oppfyller sine målsettinger. Det som gjør det så alvorlig, er at det ikke er sant. Det er mange andre land rundt oss som gjør langt, langt mer enn det Norge gjør på dette området. Miljøvernministeren bruker altså et argument som ikke stemmer, for at vi i Norge skal øke våre utslipp med 16 %. Det eneste tiltaket Regjeringen nå har planer om å gjennomføre, er å bygge to gasskraftverk, noe som vil øke utslippene tilsvarende omtrent 700.000 personbiler.

Mitt spørsmål til miljøvernministeren blir da: Er det ikke nå på tide å innrømme at man bare har gått på nederlag i klimapolitikken, og at vi fører en langt, langt dårligere politikk enn flere av landene rundt oss?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Representanten Chaffey sa at det eneste klimatiltak som Regjeringen har planer om å iverksette, er to gasskraftverk. Det er alminnelig anerkjent, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, at energiavgifter er et svært viktig virkemiddel for å få ned energibruken, ikke minst av fossile brensler. Norge har verdens høyeste CO2-avgift, har hatt det i mange år, og var det første land i hele verden som innførte en slik CO2-avgift. Man må ikke bare nulle det ut - da er man ikke med i debatten. Og det er fusk!

Så sa jeg at vi arbeider med å forsterke innsatsen på ny miljøteknologi. Jeg har nevnt eksempler på det fra denne talerstolen flere ganger, men når representantene ikke vil høre etter, hjelper det ikke hva jeg sier. Vi har sagt at nå har vi et program for å fase inn bioenergi etter hvert, forhandlede avtaler for reduksjon av andre klimagasser osv., som det er programmer på. Men det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sier det, iallfall ikke til representanten Chaffey, for han vil ikke høre.

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om ordet « fusk » er det beste parlamentariske uttrykket i alle samanhengar.

Paul Chaffey (SV): Jeg synes ikke « fusk » nødvendigvis er noe dårlig uttrykk, men den som har fusket her, er jo Thorbjørn Berntsen, når han sier at det bare er ett land som oppfyller klimamålsettingen, og det faktisk er seks land som reduserer sine utslipp rundt oss. Det er ikke spørsmål om vilje til å høre etter, men når det man hører, ikke stemmer, blir man jo litt skeptisk til det miljøvernministeren sier i sin alminnelighet - dessverre.

Miljøvernministeren sa nå at energiavgifter er viktige. Det er jeg enig med ham i. Men det er ikke bare spørsmål om å ha store avgifter - spørsmålet er om man har store nok avgifter til å gjøre noe med utslippene. Mitt spørsmål er: Betyr det han nå sier, at han vil motsette seg at det bygges to gasskraftverk i Norge uten CO2-avgift?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er et nytt spørsmål. Tiden vil vise hva som blir resultatet, både med hensyn til ett gasskraftverk, to gasskraftverk, CO2-avgift og ingen CO2-avgift. Det er et spørsmål som Regjeringen nå skal gjennomgå grundig, og en kan ikke diskontere i det hele tatt hva som kommer til å bli sluttresultatet. Det ville være feil uansett hva jeg måtte mene om saken på det nåværende tidspunkt.

Presidenten:Vi går då tilbake til spørsmål nr. 8.