Marit Arnstad (Sp): Jeg skal da få tillate meg nå å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Hvordan vil Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å sørge for en obligatorisk merking av genmanipulerte matvarer som omsettes i Norge?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er mulig jeg må gå noen sekunder over tiden. Med presidentens tillatelse håper jeg at det blir mulig.

Presidenten: Noen sekunder er akseptert av presidenten.

Statsråd Gudmund Hernes: I forbindelse med en interpellasjon til handelsministeren 31. oktober 1995 fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge.

Regjeringen har så langt fulgt opp vedtaket på følgende måter:

Norge og Liechtenstein oversendte 22. desember 1995 ved sine respektive ambassadører et brev til EU-kommisjonen med spørsmål om videreformidling av brevet til Europaparlamentet før Parlamentets behandling av Novel Food-forordningen. Dette brevet gav uttrykk for at Norge og Liechtenstein sluttet seg til mindretallet fra rådsbehandlingen - Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike - i EU, som ønsket fullstendig merking av alle næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som inneholder genmodifiserte organismer eller er fremstilt ved hjelp av genteknologiske metoder.

Den norske EU-delegasjonen i Brussel har også hatt uformelt møte med saksordføreren for Novel Food-forordningen i Europaparlamentet for ytterligere å gjøre det norske synet kjent.

Parlamentet stemte over forordningen for nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, Novel Food, i forrige uke. Mindretallets krav om full merking av alle genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser ble ikke etterkommet, men fire endringsforslag ble tatt til følge. Dette forslaget går nå til forliksprosedyre mellom parlamentet og rådet.

Blir det vedtatte forslaget stående, innebærer det at EU vil kreve merking av alle matvarer som enten er genmodifisert i seg selv eller inneholder genmodifiserte ingredienser.

I tillegg vil man kreve matvaren merket dersom matvaren på grunn av genmodifiseringen får en annen sammensetning, næringsverdi eller har en annen ernæringsmessig effekt og et annet bruksområde enn tilsvarende tradisjonelle matvarer. Merkingen skal i tilfelle omfatte hvilke egenskaper ved varen som er endret, og med hvilke metoder disse er endret. Det skal også angis om matvaren inneholder stoffer som ikke finnes ved tilsvarende tradisjonelle matvarer, og som kan ha helsemessige konsekvenser for deler av befolkningen, f.eks. allergikere, og som kan være etisk betenkelig, f.eks. for enkelte religiøse grupperinger eller for vegetarianere.

Merkebestemmelsene i forslaget til den aktuelle forordning slik den foreligger i dag, tilfredsstiller klart de tradisjonelle krav vi stiller til merking av matvarer, idet den påbyr merking i alle de tilfeller der den nye maten atskiller seg fra den tradisjonelle, enten det er ved bruksmåte, sammensetning, næringsverdi eller av tradisjonelle etiske grunner. I tillegg skal innhold av levende genmodifiserte organismer alltid angis.

Det som etter dette forslaget ikke vil bli krevd merket, er der genmodifiseringsprosesser har vært i bruk, og dette ikke medfører endring av sluttproduktet, f.eks. der en sukkerplante har vært sprøytet med et sprøytemiddel som er genmodifisert, men hvor selve sukkeret ikke er genmodifisert.

Spørsmålet om merking av genmodifisert mat skal også behandles på møte i Codex Alimentarius merkekomite i mai i år. Codex er en FN-organisasjon under FAO som bl.a. etablerer internasjonale standarder for matvarer. I henhold til WTO-avtalen skal Codex utarbeide standarder som grunnlag for handel med matvarer. Norge har skriftlig gitt følgende merknad i det foreliggende arbeidsdokument for dette møtet:

Norge mener at alle matvarer og matvareingredienser som inneholder genmodifiserte organismer av noe slag, eller er produsert ved hjelp av genteknologi, skal merkes med dette uansett om matvarens egenskaper er endret eller den på annen måte er forskjellig fra den tradisjonelle matvaren den erstatter.

Regjeringen er fornøyd med at Europaparlamentet krever merking der sluttproduktet er endret, men Regjeringen vil arbeide videre for også å få merking der sluttproduktet er identisk.

Regjeringen vil holde Stortinget løpende orientert om den videre utvikling.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er enig i målsettinga om at alle genmodifiserte matvarer må merkes, enten de er direkte eller indirekte genmanipulert, og også om det er ulikheter ut fra kvalitetsforskjeller.

Når handelen blir stadig mer liberalisert, blir det desto viktigere at forbrukerne kan ta reelle valg. Det paradoksale er at de som er mest opptatt av frihandel med mat, er de som er minst villig til å gi forbrukerne reelle valg gjennom merking.

Som statsråden var inne på, har EU vendt tommelen ned for merking av alle genmanipulerte matvarer. Det er et direktiv som nå er under sluttbehandling i EU. Fra mitt synspunkt er EUs holdning både inkonsekvent, forbrukerfiendtlig og miljøfiendtlig. Og mitt enkle spørsmål er: Vil norske myndigheter varsle et veto mot et slikt direktiv i EØS-sammenheng ut fra at dette også berører EØS-avtalen dersom det blir endelig vedtatt?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder frihandel: Jeg tror det vil være en vanskelig linje for Norge å gjøre gjeldende at vi går imot frihandel på områder hvor vi har en betydelig egendekning, f.eks. når det gjelder landbruksprodukter, mens vi vil ønske en betydelig eksport når det f.eks. gjelder fisk. Vi vil ikke komme særlig langt dersom vi skulle gjøre gjeldende en slik holdning.

Jeg er heller ikke uten videre enig i at de som går inn for en liberal handel når det gjelder mat, er de som er mest mot merking. Tvert imot er det et betydelig mindretall i EU som også har hatt de samme synspunkter som Norge har gitt uttrykk for. At det er uenighet i EU, er ikke det samme som at det er inkonsekvens. Vi har tilslutning til alle de punkter vi har ønsket å få gjennomslag for, med unntak av bruk av genmodifiserte prosesser, altså hvor sluttproduktet ikke blir endret. Det er det eneste vi så langt ikke har fått gjennomslag for, og som vi forsøker å følge opp i de ulike fora.

Marit Arnstad (Sp): Jeg står fast på at det er de som snakker varmest om frihandel, som også er de som raskest renonserer på krav om merking for forbrukernes del. Her hjemme gjenstår det å se hvorledes den utviklinga vil bli.

EU-parlamentarikeren Lone Dybkjær har tidligere pekt på at Norge ved å stå utenfor EU og opprettholde miljøforslag, har kunnet påvirke EU i riktig retning. Kunne ikke det også gjelde i en sak som denne? I forhold til den videre behandling i EU ville et klart varsel om veto i EØS fra norske myndigheter være en viktig drahjelp nettopp til de landene i EU som arbeider for en strengest mulig merking.

Mitt spørsmål er da fortsatt: Vil Regjeringen bruke den handlefriheten vi faktisk har, til å prøve å påvirke EU gjennom å varsle et veto i EØS?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder å påvirke EU: Som en av dem som i en periode hadde anledning til å være med i EUs organer, er det helt klart min erfaring at den påvirkningen var ganske annerledes effektiv da man satt rundt bordet og snakket med EUs medlemmer som et tilnærmet fullverdig medlem, enn når man skal bruke de indirekte kontaktene som vi nå har.

Når det gjelder spørsmålet om veto, må vi først se om denne saken fører til mål uten at man behøver å bruke dette, og dernest må man vurdere hvorvidt det er et effektivt politisk virkemiddel. Den broen får vi krysse, om vi kommer til den.