Marit Arnstad (Sp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

« Hvordan kan Regjeringen feilaktig påstå at importerte matvarer blir betryggende kontrollert når årsrapporten fra Næringsmiddeltilsynets importkontroll i Oslo viser noe helt annet? » E

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil først be om presidentens tillatelse til å gå litt utover den vanlige taletid.

Presidenten: Det gir presidenten adgang til.

Statsråd Gunhild Øyangen: Før næringsmidler kan importeres til Norge, skal det foreligge tillatelse fra Næringsmiddeltilsynet. Ved import av ferskt kjøtt undersøkes alltid selve produktet, mens det for de fleste andre næringsmiddelgrupper tas ut stikkprøver til nærmere undersøkelse. Stikkprøvefrekvensen er hyppig for kjøttvarer, ost, eggprodukter og andre næringsmidler av animalsk opprinnelse. Kontrollen av kjøtt og andre animalske produkter er tilfredsstillende.

Det er ikke rapportert tilfeller med utbrudd av matbåren sykdom i Norge som kan tilskrives manglende importkontroll.

Fra 1. januar 1996 har staten overtatt ansvaret for kjøttkontrollen, herunder importkontrollen med kjøtt. Inntil videre skal det kommunale tilsynet utføre kontrollen etter avtale med staten. Importkontroll av andre næringsmidler som faller utenom kjøttkontrolloven, er inne i en omstillingsperiode som startet i 1995 ved at staten overtok ansvaret for importkontroll etter næringsmiddelloven. Myndigheten er delegert til 15 utvalgte kommunale næringsmiddeltilsyn som utfører det praktiske arbeidet.

Årsrapporten fra Næringsmiddeltilsynet i Oslo gjelder importkontroll etter næringsmiddelloven. Før staten overtok ansvaret for importkontroll av næringsmidler, benyttet Oslo kommune 2,5 - 3 årsverk til denne importkontrollen. Kommunen uttrykte et behov for 4 - 5 årsverk for denne oppgaven, og for 1995 ble det gitt tilskudd tilsvarende 5,2 årsverk til Oslo. Det var først ved slutten av året at Næringsmiddeltilsynet i Oslo var i stand til å nyttiggjøre seg denne ressursøkningen.

Jeg er nå blitt kjent med at Oslo kommune har signalisert ytterligere behov for i 1996 å styrke importkontrollen for næringsmidler som faller utenom kjøttkontrolloven. Jeg legger til grunn at SNT og Oslo kommune drøfter dette nærmere med sikte på å styrke kontrollen og øke bevilgningen for 1996.

Samlet sett har det aldri blitt brukt mer penger til kontroll av importerte matvarer. Styrkingen av kontrollen har skjedd i en periode uten vesentlige økninger i importen.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er litt overrasket over statsrådens uttalelser den siste tida omkring dette spørsmålet. Når noen stiller spørsmålstegn ved om kontrollen er betryggende, svarer statsråden uten videre at det er den. Samtidig får vi rapporter som viser det motsatte. Statsråden har uttalt at det brukes mer ressurser enn noen gang. Samtidig viser det seg at det må være for lite ressurser når man i Oslo føler seg så utilstrekkelig som de gjør.

I en tid da mat er i ferd med å bli storindustri, er det klart at folk blir opptatt av hva maten inneholder. Det er rimelig at det stilles spørsmålstegn, og det er rimelig at folk er opptatt av om maten kontrolleres godt nok. Så jeg syns det er behov for nok en gang å spørre statsråden, ettersom hun jo ikke eksplisitt gav uttrykk for det: Mener statsråden at importkontrollen er betryggende for ikke bare kjøtt, men for alle typer matvarer? Eller er den ikke betryggende - ut fra bl.a. den rapporten som er kommet fra Næringsmiddeltilsynet i Oslo når det gjelder importkontroll?

Statsråd Gunhild Øyangen: Om kontrollen med matvarer er god nok, må en jo også dømme ut fra situasjonen for folkehelsen. Jeg har lyst til å gjenta at det ikke er rapportert tilfeller med utbrudd av matbåren sykdom i Norge som kan tilskrives manglende importkontroll, og det er et ganske vesentlig poeng i denne sammenhengen.

Når det gjelder Oslo, er jeg kjent med at man der ikke har klart å bruke de pengene de har fått før helt mot slutten av året, og at årsrapporten derfor også avspeiler det. Det er et praktisk problem som har oppstått i Oslo, og som jeg vil sørge for blir drøftet nærmere for å se om det er nødvendig med ytterligere midler.

Marit Arnstad (Sp): Det årsrapporten fra Næringsmiddeltilsynet i Oslo først og fremst avspeiler, er ikke hvor mye penger som er bevilget. Rapporten avslører en fortvilelse over at de ikke klarer å kontrollere alt det som kommer inn over deres område i løpet av et år. Som det sies i rapporten, føler de det som om kontrollen blir en dråpe i havet. Når statsråden her i dag så åpenbart mener at kontrollen er betryggende, må jeg spørre: Mener hun at importkontrollen i Oslo informerer bevisst uriktig? Eller mener hun at de ikke vet hva de snakker om? Hvordan forholder hun seg til de fakta, de realiteter, som finnes i rapporten?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det kan være ulike faglige vurderinger av om hvor hyppig kontrollen skal foregå. Det kan også være ulike politiske vurderinger av hvor mye matvarer en skal importere fra utlandet i forhold til det en eksporterer av norske matvarer. Og her er vi antakelig ved et kjernepunkt. Når det gjelder den konkrete saken i Oslo kommune, må jeg bare slå fast at de midlene de bad om for 1995, og som denne årsrapporten omhandler, fikk de. Men de var altså ikke i stand til å bruke ressursene slik at det førte til den tilsiktede og ønskede opptrapping av kontrollen. Så jeg håper vi i hvert fall kan bringe de problemene ut av verden. Jeg må imidlertid slå fast at kontrollen i Norge aldri før har vært bedre, vi har trappet kraftig opp, og det i en periode med bare ubetydelig økning i importen.