Siri Frost Sterri(H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Hvilken fremdriftsplan har statsråden for etablering av høgskoleutdanning innen tannteknikerfaget, og hvordan kan utdanningstilbudet sikres i mellomtiden?

Statsråd Reidar Sandal: Tannteknikarfaget er i dag lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Før departementet kan ta stilling til om det skal etablerast høgskuletilbod i faget, eller om det framleis skal liggje under lov om fagopplæring i arbeidslivet, må ein del forhold utgreiast. Dette gjeld m.a. dei behova for kompetanse som ei framtidig tannteknikarutdanning skal dekkje.

For å avklare desse forholda har departementet i samråd med Opplæringsrådet sett ned ei arbeidsgruppe som har medlemmer frå tariffpartane og frå universitets- og høgskulemiljøet. Arbeidsgruppa vil komme med tilrådingar om den framtidige organiseringa av utdanninga. Arbeidsgruppa gav ei førebels innstilling i november 1995. Departementet fann ikkje at dette grunnlaget var fullstendig nok til å ta ei endeleg avgjerd. Departementet har hatt møte med gruppa for å drøfte sentrale spørsmål i utgreiinga. Endeleg innstilling vil liggje føre i neste månad.

Eg vil understreke at avgjerd ikkje er teken når det gjeld plassering av faget i utdanningssystemet. Først når innstillinga er lagd fram, vil departementet ta stilling til dette. Spørsmålet vil bli drøfta nærare med helsestyresmaktene, slik at ei vurdering av tannteknikarfaget i høve til tannhelsetenesta kan liggje til grunn før vedtak blir fatta.

Departementet arbeider med å etablere ei overgangsordning, slik at det framleis kan vere ei tilnærma normal rekruttering til faget fram til ei avklaring ligg føre. Det er framleis mogleg å teikne lærekontraktar fordi faget ligg under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Vaksne, dvs. personar fødde i 1977 eller tidlegare, kan teikne lærekontrakt utan tidlegare skulegang. I tillegg vil det vere mogleg å ta fagbrev som privatist etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det har likevel vist seg å vere vanskeleg å skaffe læreplassar innanfor faget. Departementet har som ei overgangsordning gjeve dispensasjon til å opprette eit fjerde år i skule for tannteknikarutdanninga, slik at elevar som er under utdanning ved Sogn videregående skole, kan fullføre utdanninga si.

Dette vil i ein overgangsperiode gje ein viss tilgang på utdanna tannteknikarar.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har imidlertid lyst til å legge til at den forrige statsråden i Stortingets spørretime 11. oktober i fjor henviste til at arbeidsgruppen som jobbet med disse spørsmålene, skulle avgi innstilling i november i fjor, og lovte så at det ville komme en snarlig avklaring av spørsmålet om tannteknikeropplæringen skal plasseres i høyskolesystemet. Spørsmålet er jo ikke blitt mer avklart med svaret fra denne statsråden.

Nå er altså en ny arbeidsgruppe i gang - det er mulig det er den samme arbeidsgruppen - som skal gjøre seg ferdig i løpet av neste måned. Likevel presiserer statsråden at departementet, når det er foretatt en skikkelig avklaring av spørsmålet, så vil vurdere om opplæringen skal legges til høyskolesystemet eller ikke. Jeg vil ikke legge skjul på at det er jo det viktigste som det haster med å få avklart, og spørsmålet blir da: Når kan vi regne med at denne avgjørelsen kan foreligge fra statsrådens side?

Statsråd Reidar Sandal: Det spørsmålet som representanten Frost Sterri reiser, kunne det sjølvsagt ha vore ønskjeleg at ein hadde funne ei avklaring på tidlegare.

No er det jo slik at vi er nær ved å få ei innstilling frå den arbeidsgruppa som arbeider med dette spørsmålet. Eg kan berre love at eg vil prioritere å arbeide med denne saka, slik at vi kan få ei avklaring så snart som det er praktisk mogleg etter at arbeidsgruppa har kome med si innstilling. Å gå meir konkret inn på dato synest eg ikkje det er mogleg å gjere, men eg vil forsikre representanten Frost Sterri om at det ikkje skal bli brukt unødig tid frå departementet si side.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret og har merket meg de ordene han selv brukte, at denne saken vil bli prioritert, og at det ikke vil bli brukt unødig tid før avgjørelsen fattes. I så måte er jeg jo så fornøyd som det går an å være på dette tidspunkt, så lenge den siste innstillingen ikke foreligger.

Den andre delen av mitt spørsmål gjelder jo hva som skjer i mellomtiden. Og som statsråden selv redegjorde for, kommer tannteknikerfaget altså ikke inn under Reform 94. Det kan muligens være noe av forklaringen på at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig med læreplasser så lenge faget ligger under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Jeg vil ikke minst peke på at satsene som gis når det gjelder lærlingtilskudd, jo er vesentlig lavere under den gamle ordningen enn under Reform 94.

Spørsmålet mitt kan da kort og godt være: Vil statsråden eventuelt vurdere - kanskje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett - om man burde la satsene for Reform 94 gjelde for disse lærlingplassene?

Statsråd Reidar Sandal: Eg vurderer det slik at det skal spesielle grunnar til å gå inn og endre på det systemet som gjeld no, i og med at vi føreset at vi er veldig nær ei avklaring på korleis systemet skal vere. Den problemstillinga som representanten Frost Sterri reiser i tilleggsspørsmålet sitt, har eg ikkje reflektert nok over til å kunne gje eit konkret svar på her og no, men vonleg kan avklaringa på det som var representanten Frost Sterri sitt hovudspørsmål, kome så tidleg at tilleggsspørsmålet har mindre relevans.

Dersom det likevel ikkje skulle vere slik, har eg merka meg dei synspunkta som representanten har gjeve uttrykk for.