Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Dagens analyser av inntektsforskjeller avdekker i liten grad forskjeller i livsløpslønn, og dette reduserer verdien av analysene som grunnlag for politiske beslutninger. Høyres stortingsgruppe tok dette opp med finansministeren i juni 1995.

Hva har statsråden gjort for å følge opp dette spørsmålet?

Statsråd Nils Olav Totland: En dokumentasjon og analyse av livsløpslønn som Høyres stortingsgruppe bad finansministeren om i brev av 29. juni 1995, reiser flere omfattende spørsmål, både teoretisk og praktisk. I finansministerens svarbrev av 1. november 1995 heter det bl.a.:

Beregninger og sammenlikninger av livsløpslønn for ulike grupper eller individer vil imidlertid trolig kreve store datamengder og reise metodemessige problemer som bør avklares faglig. Disse forholdene tilsier at spørsmålet bør behandles av et kompetent forskningsmiljø, og at det vil ta noe tid før en tilfredsstillende dokumentasjon kan foreligge.

I brevet viser finansministeren til kontakt med meg, og at vi er innstilt på å få gjennomført analysen. Det framgår også at jeg vil behandle saken videre.

På denne bakgrunn ble aktuelle forskningsinstitusjoner bedt om å utarbeide prosjektbeskrivelser ut fra de muligheter som forelå. Prosjektbeskrivelsene ble lagt fram i januar. Etter en vurdering i departementene er Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning bedt om å gjennomføre prosjektet. Sluttrapporten fra prosjektet skal avgis innen 1. desember i år.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å takke statsråden for svaret. Bakgrunnen for at Høyres stortingsgruppe har ønsket å få gjort slike analyser, er at vi i større og større grad opplever at fordelingspolitiske spørsmål blir begrunnet ut fra de enkelte årsinntekter og ikke ut fra livsløpsinntekter, og at det tilslører de forskjeller som faktisk kan være, som ikke kan leses direkte gjennom den årlige inntekten man har.

Statsråden har selv tidligere vært medlem i et utvalg hvor enkeltmedlemmer har foreslått at man skulle legge til grunn årsinntekt f.eks. for behovsprøving av barnetrygd - det ville kunne hatt store fordelingseffekter som man ikke hadde oversikt over.

Jeg er glad for at man har satt i gang arbeidet med det, og jeg håper at det blir et arbeid som ikke bare blir et enkeltstående arbeid, men at forskningsarbeidet legger til grunn at man i senere politiske beslutninger også kan få oppdaterte statistikker og livsløpsforskjeller, slik at beslutningsgrunnlaget for oss som politikere blir bedre, og at det blir tilrettelagt for de aktuelle departementer for at sånt kan skje ved budsjettbehandlinger i kommende år.

Statsråd Nils Olav Totland: Vi er sikkert alle klar over at det fra tid til annen er presentert illustrasjonsmessige og skjematiske beregninger over forventet livslønn for utdanningsgrupper, og at dette i forskjellige situasjoner vil være avhengig av mange faktorer og eller andre overføringer. Jeg skal ikke dra det så mye lenger.

Jeg tror nok, som jeg har prøvd å gi uttrykk for, at slike utredninger ikke er de enkleste. Jeg kunne vel også si at vi fra departementets side kanskje også hadde ønsket en sterkere progresjon og framdrift i dette arbeidet, men vi har da heller tatt oss noe bedre tid for å få skikkelig fram det materialet som kommer; for dette er komplisert.

Når det så gjelder resonnementet eller spørsmålet, slik jeg oppfattet spørreren nå, om hvordan oppfølgingen vil bli, må jeg gjerne si at vi får avvente til vi får det første å forholde oss til. Ellers florerer det jo om dagen med gode utredninger på forskjellige felt, om hvordan inntektsfordeling, inntekter og konkurranse forholder seg.