Ola D Gløtvold (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Hvorfor vil ikke departementet offentliggjøre innholdet i fallskjermavtaler for egne toppledere når man pålegger aksjeselskap det samme?

Statsråd Nils Olav Totland: Etter offentlighetsloven kan opplysninger knyttet til lederlønnskontraktene i staten unntas fra offentlighet.

Det er imidlertid min mening at statsforvaltningen skal tilstrebe størst mulig åpenhet og innsyn. Med utgangspunkt i meroffentlighetsprinsippet offentliggjør vi opplysninger om

• hvilken stillingskategori den enkelte stilling er plassert i,
• hvor mange som har fått tillegg innenfor hver stillingskategori, samt
• tilleggenes størrelse.

Slike oversikter gis årlig.

Etter aksjelovens regler om årsoppgjør og årsberetning skal samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør være offentlige. Aksjeloven krever for tiden ikke noen videre spesifisering. Dersom selskapet har forpliktet seg til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet, skal det etter de siste endringene i aksjeloven gis opplysninger om arten og omfanget av denne forpliktelsen.

Aksjelovens regler fører derfor til at allmennheten kan få et noe større innsyn i lønnsforholdene og eventuelle fratredelsesvilkår til administrerende direktører i aksjeselskaper enn til toppledere med lederlønnskontrakt i staten.

Det er rimelig at det skjer en tilpasning til aksjelovens regler for sammenlignbare stillinger i staten. Jeg vil derfor ta initiativ til at praksis endres slik at det utøves meroffentlighet i staten i samsvar med dette.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at han viser forståelse for det spørsmålet og området som jeg tar opp, og at han også vil praktisere dette på en skikkelig og rettferdig måte. Slik må det kunne vurderes.

Statsråden snakker om at det skal utøves meroffentlighet. Jeg vil jo si at dette er å utøve alminnelig offentlighet, etter det regelverk som statsråden selv refererte til, eller aksjelovens bestemmelser.

Statsråden snakker om sammenlignbare stillinger i forhold til det som kan komme inn under aksjeloven. Jeg vil spørre statsråden: Regnes til det f.eks. direktørstillinger i våre forvaltningsbedrifter? Og hvor mange stillinger kan det dreie seg om, som her bør offentliggjøres i forhold til avtaler som kommer i tillegg til ordinære lønnsavtaler?

Jeg synes jo det er viktig at vi - spesielt i våre statsbedrifter og forvaltningsbedrifter, hvor det er så sterkt søkelys på ressursbruken - ikke minst får fram hva slags ressursbruk man har over lønnsbudsjettene i slike forhold som her har framkommet.

Statsråd Nils Olav Totland: Selv om det ikke har vært offentlighet omkring disse sakene, vil jeg presisere at det ikke betyr at de ikke har vært praktisert rettferdig - hvis det er slik jeg skal forstå tilleggsspørsmålet.

Jeg vil si at de administrerende direktørstillingene i forvaltningsbedriftene og de større etatene klart kommer inn under dette. Jeg tror ikke jeg på strak arm kan ta hvor mange av de ca 370 lederlønnskontrakter som vi har i staten, som direkte vil bli involvert hvis vi « firkantet » leser aksjeloven. Men også der tror jeg, når jeg nå gir åpning slik som jeg gjorde i mitt hovedsvar, at vi vil ha et fornuftig skjønn på hvem det skal omfatte.

Ola D Gløtvold (Sp): Rettferdigheten relaterte jeg til det forhold som er å sammenligne med private aksjebedrifter.

Jeg vil spørre administrasjonsministeren om når han vil ta initiativ, som han nå signaliserer her, slik at man kan få offentlighetsprinsippet praktisert - om han kan tidfeste det noe mer. Og så vil jeg også spørre om han mener at det har vært en uheldig håndtering av disse sakene, når vi vet at enkelte departement har gitt slike avtaler uten at det har vært forelagt Administrasjonsdepartementet, som er den korrekte framgangsmåte her.

Statsråd Nils Olav Totland: Punkt 1: Når jeg fra Stortingets talerstol i dag sier at jeg vil sette i gang arbeidet, er det selvsagt fra dag én.

Punkt 2: I ettertid kan vi alle se at korrespondansen mellom Samferdselsdepartementet og Administrasjonsdepartementet kunne ha vært bedre tilrettelagt, men det er dermed ikke sagt at de konklusjoner som man da kunne ha kommet frem til, ville ha endret det hele. Det er det viktigste i forhold til de tre spesielle situasjoner man har stått overfor, og som pressen har vist interesse for.