Solveig Sollie (KrF): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Departementet har i utlysningsteksten for støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene for 1996 skjerpet kravet i forhold til tidligere praksis og gjeldende retningslinjer ved at frammøteregistrering og betalt kontingent ikke skal kunne godtas i samme virksomhetsgren.

Mener statsråden dette samsvarer med Stortingets vedtak av 17. november 1995?

Statsråd Grete Faremo: I forbindelse med fremlegging av St.prp.nr.1 (1995-1996) foreslo Barne- og familiedepartementet å endre retningslinjene for ordningen med tildeling av driftstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette skjedde med bakgrunn i to utredninger: Fjeld-kommisjonens NOU 1995:19, Statlige tilskuddsordninger til barne- og ungdomsorganisasjoner, og foreløpig rapport om organisasjonenes medlemsberegning fra Fordelingsutvalget, det organ som hadde ansvar for forvaltningen av ordningen.

I disse dokumentene ble det pekt på forhold i organisasjonenes praksis som avvek fra regelverket. Det ble videre vist til forhold ved regelverket som burde forbedres.

17. november 1995 vedtok Stortinget at retningslinjene for 1995 skulle gjelde for tildeling av midlene i 1996, med unntak av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. 20. november 1995 ble utlysning og retningslinjer for 1996 sendt barne- og ungdomsorganisasjonene.

Både retningslinjer og utlysningstekst for 1996 er identisk med samme dokument for 1995. Utlysningsbrevet er justert slik at dato for søknadsfrist m.v. stemmer. I utlysningsbrevet for 1995 står det:

Organisasjonen kan innen en virksomhetstype (f.eks. søndagsskole- eller korvirksomhet) velge enten kontingentinnbetaling eller skriftlig bekreftelse på medlemskap

Formuleringen er ikke endret for 1996.

Sammen med utlysning og retningslinjer for 1996 sendte departementet et eget følgebrev, hvor det ble informert om at Stortinget hadde vedtatt at retningslinjene for 1995 skulle gjelde for 1996. I følgebrevet ble det også gjort oppmerksom på at den regelforståelse som Fordelingsutvalget gir uttrykk for i sin delrapport, vil legges til grunn i 1996. En praksis som Fordelingsutvalget i 1995 fastslo strider mot regelverket, vil ikke bli godtatt i 1996. Dette gjaldt både forhold der utvalget hadde vedtatt å kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og forhold der utvalget av særlige grunner ikke hadde truffet slikt vedtak. Spørsmålet om bruk av både frammøteregistrering og kontingent innen en virksomhetstype hørte til siste kategori.

Da departementet i følgebrevet skrev at « organisasjonene innenfor en virksomhetstype må velge å oppgi medlemstall enten på bakgrunn av medlemmenes innbetalte kontingent, eller på bakgrunn av medlemmenes bekreftede medlemskap », var det for det første i tråd med Fordelingsutvalgets delrapport og for det andre en formulering som var tilsvarende den som var å finne i utlysningsteksten for 1995.

Jeg mener derfor at kravet om å velge enten kontingent eller bekreftet medlemskap i 1996 er det samme som det var i 1995.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg oppfatter det slik at den innskjerpingen som er gjort i utlysningsteksten, ikke er i tråd med Stortingets intensjon, fordi en del organisasjoner bruker begge måter, både betalt kontingent og frammøteregistrering, som grunnlag for å søke om penger. I og med at søknadsfristen var 1. desember, og de fikk utlysningsbrevet den 20. november, var det helt umulig for en del organisasjoner å legge om denne praksisen. Så søker da noen organisasjoner om at det blir dispensert, slik at de får følge retningslinjene, fordi slik jeg ser det, er ikke utlysningsteksten i samsvar med retningslinjene. Den er heller ikke i samsvar med Fjeld-kommisjonen, for Fjeld-kommisjonen sier at en kan bruke begge kriteriene innenfor samme virksomhetsgren. Da vil jeg igjen spørre statsråden om det virkelig er mulig å forlange dette av organisasjonene, de hadde fem - seks dager på seg til å endre systemet sitt.

Statsråd Grete Faremo: Når det gjelder konklusjonen, viser jeg for så vidt til det svaret jeg allerede har gitt. Men jeg skjønner representanten Sollies bekymring, og det er noe av bakgrunnen for at det ble gjort så ettertrykkelig rede for delrapporten fra Fordelingsutvalget og gjort oppmerksom på hvilke konsekvenser det ville ha i 1996. Dilemmaet blir jo: Når det er fastslått at det er kritikkverdige forhold, hva skal man da gjøre? Skal man videreføre dem og lukke øynene for det man allerede for mer enn et år tilbake hadde sagt at det burde ordnes opp i? Med den klare redegjørelse for prosessen og det som Fordelingsutvalget hadde kommet fram til i sin delrapport, er det altså etter min oppfatning dekning for den konklusjonen som Barne- og familiedepartementet kom til.

Solveig Sollie (KrF): Jeg er helt enig med statsråden i at kritikkverdige forhold kan vi ikke bare kimse av - for å si det slik - dem må vi selvfølgelig ta alvorlig. Der tror jeg vi er helt enige.

Men når det gjelder en del organisasjoner, er resultatet at de får ganske mye mindre penger nå for 1996 enn de egentlig skulle ha, og det må jeg si er ganske ille, fordi organisasjonene gjør et veldig skikkelig og godt arbeid. Jeg kan ikke se at det er enkelt for organisasjonene å forholde seg til en praksis der utlysningsteksten faktisk er annerledes enn retningslinjene og Fjeld-kommisjonen har sagt at en kan bruke begge kriteriene. Jeg er klar over at Fordelingsutvalget sier det som statsråden har sagt, men jeg vil fastholde at den endringen som har skjedd, ikke er i tråd med Stortingets intensjon, og jeg vil følge opp dette på en annen måte senere.

Statsråd Grete Faremo: Jeg synes det har vært en nyttig runde vedrørende dette spørsmålet nå, for vi er jo alle opptatt av en rettferdig fordeling av midlene.

For min del er det selvsagt vanskelig her og nå å gå inn og si hva som er riktig beløp til en konkret organisasjon. Det har vært Barne- og familiedepartementets utgangspunkt at en fordeling skal skje med bakgrunn i antall medlemmer og etter en prosess som Fordelingsutvalget slik sett har søkt å gjøre så korrekt som mulig. Med de forhold som ble påpekt for de år som lå forut for 1995, var det som sagt vanskelig for Barne- og familiedepartementet å overse dette forholdet. Departementet tok derfor utgangspunkt i rapporten, gjorde nøye rede for de konsekvenser det ville ha, og med det utgangspunkt kunne organisasjonene søke om tildeling av midler for 1996.