Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I hovedrapporten for Gardermobanen heter det at funksjonshemmede skal følge den vanlige transportstrømmen.

Medfører det riktighet at Gardermobanen likevel ikke blir satt opp med trinnfrie vogner?

Statsråd Kjell Opseth: I samband med bygginga av Gardermobanen legg NSB Gardermobanen AS opp til at dei funksjonshemma skal ha det best moglege tilgjenget til det nye togtilbodet. Det gjeld for stasjonane, og det gjeld for dei nye toga. Eit av hovudkrava er at dei funksjonshemma som reiser utan følgje, skal kunne kome seg inn og ut av toget utan hjelp på ein trygg og enkel måte.

Dei nye flyplasstoga blir utvikla og bygde av firmaet Adtranz, tidlegare ABB. I kontrakten med Adtranz er det teke inn eigne avsnitt som omhandlar, og som skal sikre, ei best mogleg reise for funksjonshemma. Av kontrakten framgår det m.a. at ein av inngangane i kvart togsett skal vere retta mot rullestolbrukarar, og at ei ordinær sitjeavdeling og eit handikaptoalett skal finnast i nærleiken av denne inngangen. Inngangen for rullestolbrukarane skal ha ei høgd som gjev god og direkte tilgang frå ei plattformhøgd på 70 cm.

Då krava til flyplasstoga vart utforma, hadde NSB kontakt med Norges Handikapforbund. Det er ikkje mogleg å utforme toget innvendig utan trinn i heile toget. Ein er difor komen fram til ei løysing der ein av inngangane i toget vert utstyrt med ein heis inne i toget som lyftar rullestolen til rett høgd inn mot kupéen. Rullestolbrukaren køyrer sjølv inn frå plattforma og direkte inn i heisen, som brukaren sjølv styrer.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Med de målsettinger som nå er nedfelt i lovverk, forskrifter og gjennom ulike politiske erklæringer om tilgjengelighet for de funksjonshemmede i samfunnet i ulike sammenhenger, ble det antatt at Gardermobanen skulle sette en slags standard for det neste århundre for hvordan en kan gjennomføre slike målsettinger rent teknisk, selvfølgelig særlig når det gjelder jernbanen. Det ville være en enorm skuffelse både for de funksjonshemmede og for alle de andre som er opptatt av disse spørsmålene, om en nå er nødt til å fire på intensjonen i hovedplanen, at de funksjonshemmede skal følge den vanlige transportstrømmen.

Jeg har to oppfølgingsspørsmål til statsråden. Spørsmål nr. 1 er: Mener statsråden det er rimelig ut fra de teknologiske muligheter som er tilgjengelige i dag, å akseptere de innvendingene som er fremført mot trinnløse tog? Og spørsmål nr. 2 er: Mener statsråden at målsettingen i hovedplanen kan innfris med de løsninger som det nå arbeides etter?

Statsråd Kjell Opseth: Det har vore gjort eit inngåande arbeid for å freiste å få tog som er så låge at ein kunne gå rett inn frå ei plattformhøgd som har ein standard på 70 cm. Den teknologien finst ikkje korkje i Europa eller andre stader. Difor er den løysinga som no er vald, den einaste teknologisk moglege, så langt eg har fått opplyst av NSB Gardermobanen AS. Det vil jo vere slik at dei handikappa får følgje den ordinære trafikkstraumen til og frå Gardermoen.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg må si jeg er overrasket over statsrådens svar. Selvfølgelig er dette teknologisk mulig. I en tidsalder hvor vi når månen, og hvor vi kan kommunisere med hele verden via satellitter, er det selvfølgelig mulig. Men det er spørsmål om penger - hvor mye ressurser en er villig til å sette inn for å få en slik løsning som en ønsker seg. Jeg synes faktisk dette landet skulle ta mål av seg til å sette en standard som også andre land kan følge. Det har vi gjort på svært mange områder, og jeg synes ærlig talt at statsråden, som ansvarlig for disse sakene, kunne ha dette som ambisjon på vegne av de funksjonshemmede. Vi kjenner til at det er betydelige overskridelser - overskridelser på hundrevis av millioner - i Gardermo-prosjektet i forhold til de opprinnelige kalkyler, og statsråden ønsker å komme til Stortinget for å be om mer penger i denne forbindelse. Jeg vil spørre: Vil statsråden også be om mer penger for å gjennomføre den teknologiske løsning som er den beste for de funksjonshemmede?

Statsråd Kjell Opseth: Det er nok lettare å krevje den teknologiske løysinga ein vil ha, enn å framskaffe den. Det er slik at denne banen er førebudd med tanke på krengjetog, som blir det framtidige togsettet i landet vårt, og med den slags utrusting er det i dag altså ikkje teknologisk mogleg å framskaffe vognsett som gjer at ein kan ha direkte innkøyring frå plattformer med 70 cm høgd. Dersom det er slik at representanten Steensnæs veit noko anna på dette området enn statsråden og NSB Gardermobanen, vil eg gjerne bli fortalt det. Det er heller ikkje slik at ein over natta kan kjøpe ny teknologi når desse toga faktisk er under produksjon.