Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål:

På grunn av redusert tilstrømming av flyktninger til Norge har UDI sagt opp en del kontrakter med enkeltkommuner om statlige flyktningmottak.

Mener statsråden det er riktig at kommuner som har sagt seg villige til å etablere slike mottak, ikke får dekket de kostnader kommunene har hatt, når avtalen sies opp av UDI?

Statsråd Gunnar Berge: Staten inngår avtale om drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger med en driftsoperatør. Driftsoperatøren kan være en privatperson, en organisasjon eller en kommune.

Ved inngåelsen av en avtale om drift av statlige mottak skrives en gjensidig forpliktende kontrakt som blant annet inneholder statens og driftsoperatørens forpliktelser, økonomiske betingelser for driften og oppsigelsestid. Normalt er den gjensidige oppsigelsestiden fra tre til seks måneder.

Nedleggelse av et mottak før avtaleperiodens utløp kan i enkelte tilfelle medføre at driftsoperatøren pådrar seg et underskudd som følge av at investeringsutgifter ikke er dekket inn i løpet av driftsperioden. Dette er imidlertid en risiko som driftsoperatøren har tatt, og som staten ved Utlendingsdirektoratet ikke er ansvarlig for å dekke. Her må alle driftsoperatører behandles likt, mener jeg, uansett om det er en privatperson, en organisasjon eller en kommune det dreier seg om.

Jeg vil imidlertid understreke at det er svært sjelden at det viser seg at driftsoperatører har tapt penger når mottak nedlegges. I de aller fleste tilfeller viser regnskapene for mottaket at driften har gått med overskudd.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, sjøl om det i og for seg ikke var så veldig positivt.

Da krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia var på sitt verste, gikk kommunalministeren ut og etterlyste nasjonal dugnad vedrørende utplassering av krigsflyktninger fra dette området. Responsen var, om noe varierende, ganske bra. Dette er en situasjon som fort kan oppstå igjen, dessverre. Dugnadsånd og vilje til å ta ansvar i slike kritiske situasjoner trengs ute i Kommune-Norge.

Så opplever vi altså at enkeltkommuner som blir spurt av UDI om å ha beredskap i forhold til akkurat dette, føler at de kommer i skvis. Sauherad kommune i Telemark, som jeg sjøl kjenner ganske godt til, er en slik kommune. De mener sjøl at de sitter igjen med et tap på ca 400.000 kr etter å ha fulgt UDIs oppfordring og inngått en avtale. Det er ganske stor enighet mellom UDI og Sauherad kommune om de faktiske forhold her. Kommunen ble tilbudt en kompensasjon på det halve av denne summen. At UDI ønsker å redusere antallet statlige mottak som et resultat av en mer stabil situasjon, er sjølsagt naturlig. Fullt så naturlig kan vi ikke si at det er når kommunen sjøl blir sittende igjen med en vesentlig del av kostnaden ved opprettelse av slikt mottak.

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder den konkrete saken vedrørende Sauherad kommune, mener jeg at staten ved UDI i det tilfellet ikke har brutt kontrakten. Men en har ut fra rimelighetsbetraktninger funnet å kunne tilby et minnelig oppgjør, hvor halvparten av det beregnede tap på 400.000 kr dekkes av staten. Jeg har sendt et brev til kommunen med dette tilbudet, men foreløpig har vi ikke - i hvert fall ikke jeg personlig - fått noen reaksjon på hvordan kommunen stiller seg til dette.

Jeg mener at her er ingen kommune ført bak lyset. Hvis en har lest kontrakten, vet en hvordan situasjonen vil bli dersom et statlig mottak legges ned. Når statlige mottak nå legges ned, er det fordi det kommer færre flyktninger til Norge, og en har en betydelig overkapasitet. Dessuten har en også lykkes godt med bosettingsprosessen. Det er forklaringen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Statsråden var opptatt av at det ikke er brutt noen kontrakt, og at det er sendt brev til kommunen. Hvis jeg ikke husker feil, har kommunestyret behandlet denne saken, og den var ikke fornøyd med det som har skjedd. Men det får sikkert statsråden svar på via andre om ikke så lenge.

Men saken er: Hva skjer neste gang? Hvis vi nå får den holdning ute i kommune at det å forholde seg til UDI og staten er en økonomisk risikohandling, frykter jeg for hva som vil komme til å skje neste gang, for vi må innrømme at det kan komme en neste gang når det gjelder dette. Jeg frykter: Hva skjer da? Vil viljen i Kommune-Norge være like stor til å ta imot folk fra tidligere Jugoslavia og andre steder neste gang en slik krise som det vi hadde for noen få år siden, oppstår? Sånn sett etterlyser jeg en mer smidig holdning fra departementet, fra UDI, i forhold til å løse de faktiske problemene som oppstår, konkret her i forbindelse med det som har skjedd i Sauherad, og for at det ikke skal oppstå en situasjon hvor kommunene neste gang sier: Nei, vi er ikke interessert i å være med på dette, vi tar ikke den økonomiske risikoen det er å ta imot flyktninger.

Odd Roger Enoksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg mener ærlig og oppriktig at så lenge staten holder seg til den kontrakt som er inngått, kan ikke det gi grunnlag for bebreidelser eller kritikk. Men det må innrømmes at dette er problematisk, for er det noe som er vanskelig, for ikke å si umulig å planlegge og forutse, så er det hvor mange flyktninger som vil komme til Norge det enkelte år. Og i 1993-1994 stod vi overfor en helt spesiell situasjon. På den annen side legges det et veldig press på Regjeringen og på meg som ansvarlig statsråd for at vi ikke skal ha noen overkapasitet på dette området - da får jeg Riksrevisjonen på nakken. Og som om ikke det var nok, får jeg altså kommunalkomiteen på nakken hvis de bevilgninger som er stilt til disposisjon, ikke anvendes i samsvar med Stortingets forutsetninger. Det er det presset jeg også føler veldig sterkt, at en ikke skal sløse med de midlene som er bevilget til dette formålet. Derfor må overkapasiteten så raskt som mulig reduseres.