Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

1995 ble i media omtalt som salmonella-året.

Hvordan vurderer statsråden at den norske kontrollen fungerer, og kan forbrukerne være trygge på den maten vi kjøper i Norge?

Statsråd Gunhild Øyangen: I 1995 ble det norske overvåkingsprogrammet etablert. Programmet har som formål å dokumentere salmonellastatus både for dyr, kjøtt og egg samt å forebygge forekomst av salmonella i Norge.

Overvåkingsprogrammet består av to deler, en for levende dyr og en for de animalske produktene.

I løpet av 1995 ble det tatt ca 13.000 kjøttprøver i nedskjæringsbedrifter. Av disse ble det funnet salmonella i én prøve av svinekjøtt. På denne bakgrunn kan det fastslås at forekomsten av salmonella i norskprodusert kjøtt er svært lav.

I samme tidsrom ble det i fjørfeslakterier tatt ut ca 4.000 halsskinnsprøver, og resultatene fra disse viser at forekomsten av salmonella i fjørfe som slaktes, er lav.

Programmet for levende dyr omfatter uttak av prøver fra storfe, svin og fjørfe. Også disse resultatene viser en svært lav frekvens av besetninger smittet med salmonella.

Ved funn av salmonella blir det alltid iverksatt tiltak for å oppspore og eliminere smittekilden. Besetninger der salmonella påvises, blir pålagt restriksjoner inntil salmonella ikke lenger påvises.

Kontrollen og oppfølgingen av levende dyr gjennomføres av Statens dyrehelsetilsyn. Ca. 70 kommunale næringsmiddeltilsyn forestår kontrollen over hele landet ved alle slakterier og nedskjæringsanlegg.

Alle partier av importert kjøtt, bortsett fra kjøtt fra Sverige og Finland, blir gjenstand for salmonellakontroll. Av kjøtt fra Sverige og Finland blir det tatt stikkprøver, siden disse landene har overvåkings- og kontrollprogrammer som tilsvarer det norske.

Av hvert importert parti skal det tas et antall prøver, slik at det er en meget høy sikkerhet for å påvise salmonella. Alle partier der det påvises salmonella, blir avvist.

Resultatene fra salmonellaovervåkingen viser et tilsvarende lavt nivå på forekomsten som vi har hatt i de senere år. Det er økningen i kontrollomfanget og i oppmerksomheten fra media som har bidratt til at noen kaller 1995 for salmonellaåret. Det har ikke vært noen generell økning i forekomsten av salmonella.

Programmet for overvåking og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og fjørfekjøtt som ble satt i verk i 1995 med en budsjettramme på 6-8 mill. kr, innebærer en mangedobling av kontrollinnsatsen sammenliknet med tidligere. Kontroll av importerte varer er bare en del av arbeidet som gjøres med det mål å beskytte forbrukerne mot smitte gjennom kjøp av næringsmidler i Norge.

Det er min oppfatning at krav til hygiene, overvåking og kontroll er med på å sikre at forbrukerne får trygge matvarer når de handler i Norge.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det var en betryggende og beroligende beskrivelse av salmonellasituasjonen. Den står etter min mening i grell kontrast til hva enkeltrepresentanter tidligere har sagt fra denne talerstol om at internasjonalisering vil svekke matkvaliteten og være til ulempe for folkehelsen, og at import av mat er en trussel. Statsråden sa i sitt svar at importert kjøtt, bortsett fra kjøtt fra Sverige og Finland, blir salmonellakontrollert, og at det blir tatt stikkprøver av kjøtt fra Sverige og Finland. Jeg vil derfor gjerne spørre statsråden om det er slik at import av mat er en trussel for norsk dyre- og folkehelse.

Statsråd Gunhild Øyangen: Matimport til Norge er ikke noe nytt fenomen - det kan nesten virke slik, men vi har faktisk holdt på med det i ganske mange år. Men det er riktig at den nye verdenshandelsavtalen over tid kan medføre noe økt handel. Derfor er også kontrollen med mat, og det gjelder både norskprodusert og importert, trappet kraftig opp i det siste. Regjeringen legger stor vekt på at all mat som blir omsatt i Norge, skal være trygg for forbrukerne.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret. Økt kontroll og overvåking, som f.eks. gjennom det igangsatte salmonellaprogrammet, vil etter det jeg har hørt, føre til at vi kan påvise mer salmonella enn tidligere. Men det betyr ikke at det er en økt forekomst. Statsråden har også tidligere gitt uttrykk for at kontrollapparatet kan styrkes dersom det er behov for det.

Det har vært mange utspill om salmonella som sprer frykt til forbrukerne. Det kan også ramme norsk landbruk, kanskje først og fremst ved at folk mister tilliten til norske landbruksvarer og endrer sine matvaner. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Er det behov for å styrke kontrollapparatet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg er enig med representanten Husøy i at frykten for at maten kan være farlig, i seg selv kan være et problem. Det er et problem som i realiteten vil ramme norsk landbruk og norske bønder aller hardest. Det tror jeg vi må ta med oss.

Når det gjelder kontroll, er det riktig som jeg tidligere har gitt uttrykk for, at vi har hatt en kraftig opptrapping av innsatsen, ikke minst i forbindelse med de internasjonale avtalene vi har inngått, og at det kan bli noe mer handel, selv om også frykten for det er betydelig overdrevet.

Når det er sagt, er det klart at Regjeringen fortløpende vil vurdere om kontrolltiltakene er omfattende nok, om det eventuelt er behov for omfordeling av midler, eller også om det er behov for å øke innsatsen totalt sett for om mulig å bidra til å redusere den frykten.