Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Hvor langt er departementet kommet med arbeidet vedrørende lovendringsforslag om studiestøtte til elever som går ved tidligere spesialskoler, jf. Innst.S.nr.143 (1994-1995)?

Statsråd Reidar Sandal: I noverande velferdslov heiter det at det er eleven sitt bustadfylke som pliktar å betale reise og opphald for elevar med ekstern spesialundervisning.

Stortinget har slutta seg til forslaget frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst.S.nr.143 (1994-1995) og bedt departementet om å finne fram til løysingar som gjer at ein kan halde på dette opplæringstilbodet utan at elevgruppa blir påført andre problem.

Departementet meiner at det ikkje er uproblematisk å gå over frå ei ordning der eleven sitt bustadfylke betaler opphaldet, til at eleven sjølv skal finansiere dette med stipend og lån frå Statens lånekasse.

Departementet ønskjer derfor nøye å vurdere kva slags løysing eleven er best tent med. Då departementet vil gjere framlegg om at spørsmålet om dekking av utgifter til bustad for elevar som får ekstern spesialundervisning, blir regulert i ny opplæringslov, meiner departementet det er mest naturleg at denne vurderinga skjer som ein del av arbeidet med denne lova.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hadde en mistanke om at det var det svaret jeg ville få: at en skulle vente til behandlingen av ny opplæringslov. Men da vil jeg minne om at denne saken er eldre enn som så. Allerede høsten 1993 ble det sendt brev fra Oppland fylkeskommune om denne problematikken. Det ble svart at lånekassen ville sende saken over til departementet. Departementet gjorde ingenting. Det ble purret året etter. Ingenting har skjedd. Jeg tok saken opp i spørretimen i januar 1995, og fikk til svar fra daværende fagstatsråd Hernes at en hadde å forholde seg til regelverket. Så kom vi med et Dok.nr.8-forslag, som et samlet storting sluttet opp om 16. mai 1995. Jeg spør om statsråden synes dette er forsvarlig saksbehandling - når jeg har purret flere ganger og ikke fått svar.

Statsråd Reidar Sandal: Regelverket no er slik at det er fylkeskommunen som har ansvar for den vidaregåande opplæringa, og det er òg slik at utgifter til tilpassa opplæring ligg inne i det utrekningsgrunnlaget som gjeld for Reform 94.

Det spørsmålet som representanten Tingelstad tar opp, har ei regel- og lovside, og eg synest det vil vere naturleg å behandle det i samband med ny opplæringslov, som eg sa, slik at ein kan sjå dette i ein naturleg samanheng. Det opplegget vil eg basere meg på i den vidare handtering av saka.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret, og registrerer at det ikke er noe konkret svar å få fra departementet i denne saken. Jeg vil være så freidig å si at jeg har en mistanke om at de ikke forstår problematikken. For hvis disse elevene valgte å gå på en naboskole, men ikke bodde på internat, ville de ha full rett til borteboerstipend og behovsprøvd stipend. Jeg vil spørre om det er Arbeiderpartiets syn at vi skal forskjellsbehandle elever som går i vanlige skoler. De har full rett til å gå på de andre skolene også, men de har altså valgt å gå på en skole med heldøgnstilbud, fordi de, etter råd fra fagfolk, mener det er det beste. Jeg må si jeg er veldig skuffet over at man fra departementets side ikke er åpen for å se dette, for dette blir en forskjellsbehandling av elever som riktignok er svake, men det er ikke i første rekke tenkt på lån, det er tenkt på vanlig studiestøtte som alle andre elever i videregående skole får. Og den skolen jeg har vist til her, hører under lovverket for videregående opplæring.

Statsråd Reidar Sandal: No er det slik at departementet har varsla at forslag til ny opplæringslov vil bli lagt fram for Stortinget i inneverande år. Det er ikkje slik at departementet ikkje tar denne saka på alvor, men vi har òg eit ansvar for å sjå dette spørsmålet i den nødvendige samanheng med det øvrige lovverket på dette feltet.

Eg har lyst til å understreke at etter departementet si meining har verken komiteen eller Stortinget tatt endeleg stilling til om fylkeskommunane sitt ønske om utgiftsdekking skal vege tyngre enn elevane si moglegheit til å gjennomgå vidaregåande opplæring utan å pådra seg studiegjeld. I den vidare drøfting av denne saka ligg det føre forskjellige moglegheiter, og eg meiner det naturlege vil vere å drøfte desse innafor ramma av arbeidet med ny opplæringslov.