Unn Aarrestad (Sp): « Stortinget løyvde 875 mill. kroner til omstillingstiltak i næringsmiddelindustrien gjennom Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) like før EU-avrøystinga hausten 1994. Stortinget meinte det var særleg viktig å prioritera tiltak for bedriftsutvikling.

Meiner statsråden at Stortinget sine intensjonar er etterlevde når 60 % av midlane er brukte til fysiske investeringar og dermed i strid med Stortinget sitt primære satsingsområde? »

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmålet fra representanten Aarrestad er ja. Det er riktig at både Stortinget og Regjeringen ønsket å prioritere såkalte myke investeringer i forbindelse med omstillingsbevilgningen til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Det ble imidlertid knyttet flere målsettinger til bruken av disse midlene. Den overordnede målsettingen med midlene var at de skulle sikre og videreutvikle en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Videre var det en forutsetning at tiltakene skulle forankres i bedriftenes eksisterende planer og strategier.

Spesielt denne siste forutsetningen blir sentral når en skal vurdere SNDs prioriteringer av myke investeringer. Av det totale søknadsbeløpet var nemlig bare omtrent 10 % knyttet til myke investeringer. Når 40 % faktisk går til myke investeringer, er det klart at det ligger en sterk føring i retning av myke investeringer i den politikken SND har fulgt. Denne andelen økte SND på to måter: først gjennom en generell prioritering av myke investeringer og dernest ved å benytte høyere støttesatser for myke investeringer enn for realinvesteringer.

Når resultatet er blitt at 55 % av alle tilsagn og 40 % av midlene er gått til myke investeringer, er dette etter mitt skjønn helt i tråd med Stortingets og Regjeringens forutsetninger.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret.

Eg skal ikkje nekta for at det var usemje i Stortinget om å løyva så mykje pengar på ein gong så raskt til næringsmiddelindustrien. Nokre av oss meinte at å spreia dette utover lengre tid ville gjera det meir mogleg å bruka pengane rett og etter Stortinget sine intensjonar. Det ser me blant annet i svaret nå - av dei innkomne søknadene var det berre 10 % som var knytte til mjuke investeringar.

Det ser nå ut til at bedriftsutviklingstiltak kjem i bakarste rekkje, og i oktober 1995 sa òg SND sin direktør Tore Tønne til Teknisk Ukeblad at « det ville vært mulig å la flere midler gå til bedriftsutviklingstiltak - hvis SND hadde visst hvor god tid de fikk ».

Så lurer eg på: Har departementet ved SND føreteke ei evaluering av bruken av midlane til dette ved årsskiftet 1995/96, og når vil denne i så fall verta presentert for Stortinget?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg synes det er ganske imponerende at når 10 % av søknadene var knyttet til såkalte myke investeringer - kompetanseevne, tiltak o.l. - så har altså SND greid å sørge for at hele 55 % av tilsagnene og 40 % av midlene er gått til myke investeringer. Det er et uttrykk for at vi har gjort akkurat som vi sa, og akkurat som Stortinget bad SND og Regjeringen om å gjøre.

Vår kunnskap om omstillinger og investeringer som er gjennomført, tyder på at det har vært helt nødvendige og vellykkede omstillinger og investeringer, og at vi har styrket konkurransekraften til norsk næringsmiddelindustri. Det skal foretas en grundig evaluering og vurdering av investeringsprogrammet. Jeg tør ikke nå si akkurat når det blir ferdig og kan presenteres, men det vil selvfølgelig bli redegjort for det når vi har den evalueringen klar.

Unn Aarrestad (Sp): Kanskje statsråden tykkjer det er imponerande, men det var ut frå feil føresetnader. For strakstiltaka som skulle vore avslutta ved siste årsskifte, vart utsette eit år. Og det verka som den såkalla avlaten til næringsmiddelindustrien, med sine 40.000 yrkesutøvarar i innspurten av EU-kampen, den var det ikkje lenger så sterk hast med å få brukt.

I St.prp.nr.60 (1993-1994), som handlar om dette, heiter det:

Tiltakene skal ses i sammenheng med det langsiktige investeringsstøtteprogrammet som vil bli aktuelt i sammenheng med EU-medlemskap.

Dette skulle altså døyva ein del av skepsisen innan næringa. Men 875 mill. kr er mykje pengar. Nå gjeld det å bruka desse midlane på ein rett måte. Vil statsråden nå ta initiativ til at meir av dei resterande midlane vert brukte til bedriftsutviklingstiltak?

Statsråd Jens Stoltenberg: Senterpartiet stemte mot store deler av omstillingspakken for næringsmiddelindustrien. Det kunne de i og for seg gjøre i trygg forvissning om at et flertall i Stortinget ville vedta den. Norsk næringsmiddelindustri er veldig glad for og har all grunn til å være glad for at den investeringspakken kom på plass. Det var ikke bare muligheten for norsk medlemskap i Den europeiske union som gjorde det nødvendig å ruste opp norsk næringsmiddelindustri, men det var kombinasjonen av svensk medlemskap, EØS-avtalen og WTO-avtalen, som alt sammen endrer konkurransevilkårene vesentlig for norsk næringsmiddelindustri. Derfor var det nødvendig med omfattende investeringer og opprustning av den industrien. Det har blitt utløst av de statlige investeringene som kom i forbindelse med det programmet.

Vi har også sørget for å legge stor vekt på myke investeringer. Det er en del av SNDs politikk å bidra til myke investeringer og kompetansehevende og bedriftsutviklende tiltak i den virksomheten de driver.