Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

SIFOs undersøkelse av utviklingen i matvareprisene viser at mens bøndene og detaljistene har redusert sine andeler av prisen, har grossist- og bearbeidingsleddene økt sine.

Bør ikke dette føre til at primærnæringenes samvirkeorganisasjoner underlegges konkurransereglene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg vil innledningsvis knytte noen korte kommentarer til SIFOs undersøkelse som representanten Solberg viser til i sitt spørsmål.

Undersøkelsen sier ikke noe om årsaker til endrede andeler mellom produsenter, bearbeidingsledd, grossister og detaljister. Jeg mener likevel at undersøkelsen svekker grunnlaget for tidligere påstander fra Bondelaget om at nedgangen i produsentprisene « spises opp » på detaljleddet. Når vi ser på konkurranseforholdene i de ulike ledd i matvarekjeden, er det neppe tvil om at konkurransen på grossist- og videreforedlingsleddet er en helt annen enn konkurransen er på detaljleddet. Konkurransen på detaljleddet er betydelig, mens det er klare forhold som begrenser konkurransen på grossist- og videreforedlingsleddet. Jeg tenker blant annet på at meierisamvirket har tilnærmet 100 % av markedet for førstehåndsomsetning av melk, og at kjøttsamvirket og eggsamvirket har markedsandeler på 75-80 % på sine områder. Jeg vil ikke se bort fra at manglende konkurranse kan bidra til at effektiviteten på disse områdene er dårligere enn ønskelig, selv om SIFOs undersøkelse ikke kan tolkes direkte i den retningen.

Samvirkeorganisasjonene omfattes av konkurranseloven, men som produsentorganisasjoner har de i utgangspunktet et generelt unntak fra lovens forbud mot blant annet prissamarbeid og markedsdeling. Unntaket hindrer imidlertid ikke at konkurransemyndighetene i konkrete tilfeller kan bruke lovens inngrepsfullmakt i § 3-10 om konkurranseskadelig atferd og § 3-11 om bedriftserverv kommer til anvendelse overfor samvirkeorganisasjonene.

Under behandlingen av ny konkurranselov i Stortinget gikk flertallet inn for at det ble tatt inn et slikt generelt unntak for primærnæringene i loven, med den begrunnelsen at « ... unntaket er ledd i gjennomføringen av gjeldende landbruks- og fiskeripolitikk. » Bakgrunnen er at samvirkeorganisasjonene i jordbruket har i oppgave å gjennomføre markedsregulering for jordbruksvarer for derigjennom å bidra til at jordbruksavtalens priser kan realiseres. Disse markedsreguleringer forutsetter blant annet prissamarbeid og markedsdeling mellom produsentene, som etter loven er forbudt å gjennomføre for andre aktører i disse markedene og for aktører i andre markeder.

I likhet med representanten Erna Solberg er jeg opptatt av å forbedre effektiviteten i foredling og distribusjon av matvarer. Virkemidlene i konkurransepolitikken og andre deler av reguleringspolitikken må til enhver tid innrettes mot dette.

Med utgangspunkt i Stortingets retningslinjer skjer det tilpasninger i landbrukspolitikken ut fra internasjonale rammebetingelser og ut fra ønsket om å skape et mer robust og markedsrettet jordbruk. Utformingen av konkurransepolitikken overfor samvirkeorganisasjonenes bearbeidings- og grossistvirksomhet må løpende tilpasses dette.

Erna Solberg (H): La meg få begynne med å erklære meg hjertens enig i noe statsråd Grete Knudsen sa i sitt svar på forrige spørsmål, at når det gjelder samvirkeorganisasjonene og spørsmål om ESA-domstolen, må vi som en hovedregel ta vare på at ordninger skal komme forbrukerne til gode. Det synes jeg er riktig.

Det vi ser nå, er at konkurransen i detaljhandelen har kommet forbrukerne til gode. Vi ser at det presset vi har hatt for å redusere prisene gjennom landbruksoppgjøret, har bidratt til at bøndene har redusert sine inntekter, men vi ser ikke det samme resultatet på mellomleddene. Det er en spesiell situasjon at samvirkeorganisasjonene i Norge er unntatt gjennom eksplisitt vedtak i Stortinget. Mitt spørsmål er: Ville det etter statsrådens mening være bedre at Stortinget myket opp dette vedtaket, slik at det gav flere muligheter f.eks. til å unnta hele områder og skape mer konkurranse? Eller er man fornøyd med regelverket slik som det er i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det skjer en løpende vurdering av det regelverket og de virkemidlene vi har i landbrukspolitikken og i konkurransepolitikken, også knyttet til de ulike omsetningsleddene. Det vi generelt sett kan si, er at vi ser en klar tendens i retning av lavere kostnader og også en tendens i retning av mer konkurranse i de ulike leddene i omsetningen av matvarer. Det skyldes flere forhold. Det skyldes både EØS-avtalen og - ikke minst - WTO-avtalen, som innebærer en oppmyking av det importvernet som vi tidligere har hatt.

Derfor er det en omlegging underveis. Den har støtte fra Stortinget. Det taler for lavere matvarepriser og lavere kostnader, og vi har også sett tendenser til økt konkurranse.

Derfor tror jeg det er for tidlig å si noe om hvorvidt det er behov for generelt sett å fjerne det unntaket som i dag fins i konkurranseloven. Men det betyr altså ikke at ikke også omsetning av matvarer og samvirkeorganisasjoner er underlagt konkurransebestemmelser.

Erna Solberg (H): Markedsreguleringen på et par av disse landbruksområdene virker slik at private aktører som ønsker å konkurrere, kun oppnår leveranser når det er overskudd i forhold til samvirkeorganisasjonenes egne ledd. Det betyr i praksis at reglene virker dempende på den konkurransen som kunne ha kommet frem.

Jeg forstår det slik at statsråden ikke nå vil konkludere med at man ønsker å gjøre endringer i selve regelverket. Men jeg synes det er påfallende når man diskuterer et lovforbud gitt av Stortinget, at statsråden sier at « det skjer en løpende vurdering », og at det er muligheter for « omlegging underveis ». Spørsmålet er om statsråden føler at det gir tilstrekkelig handlekraft fra Regjeringen for å skaffe forbrukerne lavere matvarepriser med et slikt eksplisitt lovforbud, eller om det hadde vært bedre å fjerne lovforbudet nå, slik at både landbruksminister og konkurranseminister hadde hatt flere instrumenter å bruke for å åpne enkeltmarkeder for større konkurranse.

Statsråd Jens Stoltenberg: Mitt hovedpoeng er at matvareprisene er på vei ned. At det er et press i retning av lavere kostnader, skyldes flere forhold. Det skyldes endringer i internasjonale rammevilkår, og det skyldes også klare tendenser til økt konkurranse i en del ledd. Vi ser f.eks. at det innenfor meierisamvirket gjennom landbruksavtalen er blitt enighet om å åpne for private meierier. Bare den åpningen har bidratt til å presse kostnadene og prisene. Mitt poeng er altså at det er en utvikling i retning av det representanten Erna Solberg ønsker. Da tror jeg vi skal høste flere erfaringer før vi tar stilling til behovet for nye lovendringer.

Det som dette hele tiden må balanseres mot, er at landbruks- og fiskeripolitikken og samvirkeorganisasjonene spiller en viktig rolle i norsk distriktspolitikk og også i forhold til den markedsregulering som Stortinget gjennom en lang årrekke har ment har vært nødvendig for omsetning av landbruksvarer i Norge.