Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Hvorfor er Regjeringa, i forbindelse med en eventuell inngåelse av en samarbeidsavtale med Schengen, innstilt på å overføre rett til å utstede visum fra norske konsulater til Schengen-land sine utenriksstasjoner?

Statsråd Grete Faremo: Krav om visum innebærer at innreisevilkårene skal godkjennes på forhånd. Det er vår oppgave å yte visumsøkere så god service som mulig, slik at søknadene behandles raskt og enkelt.

Søknad om visum til Norge skal som hovedregel sendes eller innleveres til en norsk utenriksstasjon. Våre utenriksstasjoner har myndighet til å avgjøre søknaden, men kan forelegge saken for Utlendingsdirektoratet dersom de er i tvil om søknaden bør innvilges. En samarbeidsavtale med Schengen-landene vil ikke endre på dette forhold.

Også enkelte av våre honorære konsulater har myndighet til å utstede visum etter forhåndsgodkjenning fra Utlendingsdirektoratet.

I land hvor Norge ikke har utenriksstasjoner, har dessuten andre nordiske lands representasjoner på Norges vegne ivaretatt norske konsulære interesser. Dette er en praktisk ordning som omfatter visumutstedelse, og som har fungert utmerket i mange år. På samme måte som tilfellet er mellom de nordiske land, forpliktet Schengen-landene seg til å samarbeide om visumspørsmål.

Schengen-konvensjonen åpner også for å utstede et standardvisum som gir rett til å reise i alle medlemslandene i inntil tre måneder. Vilkårene for å få utstedt et slikt visum er i det alt vesentlige de samme som følger av vår utlendingslovgivning. Et slikt standardvisum skal i utgangspunktet utstedes av de diplomatiske eller konsulære myndigheter til det land som er reisens egentlige bestemmelsessted, men landene kan inngå bilaterale avtaler om å utstede visum på vegne av hverandre.

Ordningen med standardvisum gjør det enklere for en utlending som skal til land som deltar i Schengen-samarbeidet. Dersom utlendingen skal ha opphold i flere land i løpet av tremånedersperioden, er det tilstrekkelig med én søknad. Ordningen betyr også mye for turistnæringen, som kan forenkle behandlingen med visumsøknader ved gruppereiser etc. Norge ønsker å delta i dette samarbeidet.

Den enkelte visumsøker kan velge om han vil henvende seg til en utenriksstasjon for det land han ønsker visum til, eller til en stasjon med fullmakt til å representere dette landet.

Norge har i dag utenriksrepresentasjon i totalt 97 land. Schengen-landene er representert i 168 land. Ved en Schengen-tilknytning vil derfor visumsøkere til Norge kunne søke om visum fra langt flere land enn hva tilfellet er i dag.

Selv om de honorære konsulene ikke lenger kan utstede visum, kan en søker henvende seg til konsulatene for å få bistand i visumspørsmål. Totalt sett vil derfor visumsøkerens mulighet til å få bistand og service øke ved en samarbeidsavtale med Schengen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil takke for et svar som faktisk åpner for i hvert fall to meget interessante problemstillinger. Den ene er det faktum at statsråden står her og bruker såpass mye tid på å argumentere mot det hennes eget departement har sagt i forbindelse med, tror jeg, første brevveksling med Schengen-landene, hvor det faktisk står at Norge anser det som ønskelig at enkelte av våre honorære stasjoner beholder sin rett til å utstede visum. I brevvekslingen med Schengen blir det også vist til at Norge må gå bort fra det. Så jeg er litt overrasket over at statsråden bruker såpass mye tid på det.

Statsråden sa én ting til, og det gjaldt myndighet. Hvis ikke jeg oppfattet det som ble sagt, feil, sa også statsråden at honorære konsulaters myndighet overføres. Det vil jeg gjerne be statsråden utdype nærmere.

Statsråd Grete Faremo: Myndighet til å utstede visum er allerede i dag overført til våre nordiske venner, og det er det samme prinsippet som vil ligge til grunn i tilfelle samarbeidsavtale med Schengen. Det svaret som vi har gitt i anledning en samarbeidsavtale med Schengen på spørsmålet vedrørende honorære konsulater, er følgende:

Norge har sammenlignet listen over steder der minst ett Schengen-land er diplomatisk representert, med steder hvor Norge har visumutstedende myndighet, og har kommet til at med få unntak vil Schengen-representasjonene kunne dekke Norges behov. Norge er derfor beredt til å gi avkall på sine honorære generalkonsulers og konsulers rett til å utstede visum. Det er imidlertid behov for en overgangsordning på 12 måneder for å avvikle visumutstedelsesretten for de honorære generalkonsulene og konsulene.

Det har vi gjort rett og slett i lys av at det vil være et langt større antall land hvor det vil være enkel mulighet til å søke visum til Norge.

Terje Riis-Johansen (Sp): Nå er det i og for seg ikke noe nytt at Regjeringa avdramatiserer det å ha endret standpunkt underveis i prosessen, men det er ikke til å komme bort fra at i den forrige brevvekslingen ble det sagt det motsatte fra departementet og Regjeringa av det statsråden nå hevder. Det var sjølsagt helt korrekt det som ble sagt nå, men det er også en brevveksling forut, som sier noe annet. I tillegg innrømmer statsråden her nå at vi faktisk overfører suverenitet til Schengen.

Statsråd Grete Faremo: Nå føler jeg det er på tide at representanten Riis-Johansen bestemmer seg for hva som er greit, og hva som er galt. Er det greit at visumsøkere til Norge får et større antall steder å vende seg til, eller vektlegger han at det er galt at andre land utsteder visum på Norges vegne? I dag har vi den ordningen med de nordiske land, og det er første gang jeg hører en representant fra Senterpartiet uttrykke skepsis til at svensker, dansker og finner ansatt ved ambassadene utsteder visum til Norge. Er det den diskusjonen Riis-Johansen ønsker tatt opp igjen?

: