John Alvheim(Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Statens helsetilsyn slår alarm om farlige sinnslidende pasienter, og peker i en nylig utarbeidet rapport på at av 329 alvorlig sinnssyke og kriminelle pasienter manglet hele 221 tilfredsstillende behandlingsplasser.

Mener helseministeren at Sosial- og helsedepartementet har et selvstendig ansvar for denne situasjonen?

Statsråd Gudmund Hernes: La meg først besvare spørsmålet som omhandler ansvarsfordelingen når det gjelder tilbudet til farlige sinnslidende pasienter. Slik Stortinget har nedfelt det i lov om psykisk helsevern, er det fylkeskommunen som har hovedansvaret for det psykiske helsevernet i fylket. Dette gjelder også tilbudet til alvorlig sinnslidende som er særlig vanskelige eller farlige. Fylkets ansvar for denne gruppen pasienter var en av forutsetningene for en økt bevilgning på 45 mill. kr til fylkeskommunene ved nedleggelsen av Reitgjerdet sykehus.

Departementets oppgave er å sikre rammebetingelsene for et faglig godt helsetilbud. I tilsynsloven har Stortinget gitt Statens helsetilsyn og fylkeslegene i oppgave å føre tilsyn med at helsetjenestene fungerer etter forutsetningene.

Når det gjelder tilbudet til gruppen spørsmålet berører, satte Statens helsetilsyn i 1995 ned en arbeidsgruppe for å skaffe en oversikt over omfanget av personer med alvorlig psykiatrisk sykdom som er farlige, og det tilbudet denne gruppen har.

Det er tall som framkommer i rapporten fra arbeidsgruppen, som representanten Alvheim bygger sitt spørsmål på. En sikkerhetsavdeling er i undersøkelsen definert som en sengepost eller avdeling med en pleiefaktor på minst 2,8 - pleiefaktor = antall pleiere pr. pasient - og som bemanningsmessig og bygningsmessig er særlig tilrettelagt for å kunne gi behandling til personer hvor særskilte sikkerhetstiltak er nødvendige. Det er viktig å være klar over at de aller farligste pasientene har en pleiefaktor som er betydelig høyere.

Når det etter undersøkelsen er 221 personer som mangler tilfredsstillende tilbud, betyr ikke dette at de er uten tilbud. Mange vil ha et tilbud som ligger nær opp til den standard som undersøkelsen stiller opp.

Sosial- og helsedepartementet har som oppfølging av Helsetilsynets rapport gjennomført møter med de fem helseregionene om tilbudet til denne gruppen pasienter. Fylkesleger, overleger og representanter fra fylkeshelsesjefene deltok i møtene.

Det klare budskap fra disse møtene er at behovet for sikkerhetsplasser er langt lavere enn det undersøkelsen antyder. Begrunnelsen er at behovet stort sett er dekket opp ved eksisterende tilbud og foreliggende planer om utbygging.

Dette betyr ikke at jeg ikke tar tallene fra undersøkelsen alvorlig. Ved fordelingen av de øremerkede tilskuddene til psykiatrien i fylkene, 75 mill. kr i 1995 og 148 mill. kr i 1996, har departementet spesielt bedt om at man vurderer behovet for fylkeskommunale sikkerhetsplasser. 35 mill. kr av det øremerkede tilskuddet for 1996 er spesielt avsatt til regionale og fylkeskommunale sikkerhetsavdelinger. Beslutningen om fordeling av disse spesielt øremerkede midlene er nær forestående.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, men må dessverre si meg lei for at den nye helseministeren har overtatt standardsvaret fra tidligere helseministre - altså ansvarsfraskrivelse fra departementets og helseministerens side.

Mer oppsiktsvekkende er det at fylkeskommunene ved fylkeshelsesjefene ifølge svaret fra statsråden mener at man har tilfredsstillende dekning for disse pasientene. Selv for oss som har litt kjennskap til psykiatriens problemer, er den nye rapporten mer enn sjokkerende. Sjokkerende er det også at selv ikke Statens helsetilsyn hadde oversikt over de behandlingstilbudene som fantes. Rapporten opplyser at hele 20 % av 329 pasienter, dvs. 64 pasienter, står bak drap eller drapsforsøk - altså mennesker som samfunnet trenger beskyttelse mot. Bare 7 av 20 fylkeskommuner har sikkerhetsavdelinger, til tross for at de etter nedleggelsen av Reitgjerdet ble pålagt dette og fikk midler til det. I øyeblikket står 35 mill. kr til disposisjon for slike sikkerhetsavdelinger.

Mener helseministeren at dette er tilstrekkelig, eller vil han i revidert nasjonalbudsjett sørge for at det fremmes forslag om økte bevilgninger? Og vil helseministeren vurdere behovet for en landsdekkende institusjon for denne kategori pasienter?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan ikke være enig med representanten i at jeg fraskriver meg et ansvar, for det er jo faktisk slik at gjennom de lover som Stortinget har vedtatt, er det fylkeskommunen som har hovedansvaret for det psykiske helsevern i fylket.

Det andre spørsmålet gjelder denne rapporten, og hvor vederheftige de opplysningene som der fremkommer, er. For å undersøke dette har vi da i regi av Helsetilsynet gjennomført møter med de fem helseregionene for å gjennomgå rapportens angivelser av behovet og sammenholde dem med det vi kan få vite fra fylkesleger, overleger og representanter fra fylkeshelsesjefene. Og som jeg sa, er det klare budskapet fra disse møtene at behovet for sikkerhetsplasser er langt lavere enn det som fremkom i rapporten. Og det er helt klart at det er den informasjon man må legge vekt på når man på grunnlag av en fremkommet rapport gjennomgår med de berørte og nærmest tilknyttede myndigheter holdbarheten i opplysningene.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg vil si at det er på høy tid at vi får et statlig ansvar for hele helsevesenet, slik at også helseministeren kan bli ansvarlig.

Telemark er et av de fylkene som har de dårligste tilbudene innen psykiatrien, selv om også denne fylkeskommunen i sin tid fikk ekstra midler til utbygging av sikkerhetsavdeling. Telemark sentralsykehus har kun 12 akuttsenger innen psykiatrien. Dette medfører at både alvorlig kriminelle og vanlige sinnslidende plasseres til og med på samme rom, og liggetiden er helt nede i ni-ti dager.

Er helseministeren enig med meg i at dette er et uforsvarlig behandlingstilbud fra Telemark fylkeskommunes side? Og vil helseministeren, til tross for ansvarsfordelingen, påse at Telemark fylkeskommune får pålegg om å bedre forholdene?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan ikke uten videre si at 12 akuttsenger er uforsvarlig. Det kan være uforsvarlig, men for å fastslå det, må man ha en nærmere gjennomgang av saken med helsemyndighetene i Telemark fylke. Da er det vel rimelig at man også i det fylket forhører seg hos fylkeslege og overleger, og eventuelt også hos representanter fra fylkeshelsesjefen i det fylket.

Når det gjelder den økonomiske siden av saken, fordeler vi midler nå, og hvis det er slik at Telemark fylke er i en spesielt vanskelig situasjon, er det noe vi må ta innover oss. Det må da dokumenteres på en fullgod måte før tildelingen, og en slik dokumentasjon imøteser jeg selvsagt gjerne.