Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til landbruksstatsråden:

Landbruksministeren meiner ifylgje oppslag på TV2 laurdag 13. januar 1996 at norske bønder er altfor slepphendte med antibiotika i husdyrproduksjonen. Veterinærdirektøren vedgår at veterinærmyndigheitene har for dårleg oversikt over bruken av antibiotika.

Kva grunnlag har statsråden for sin påstand?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil gjøre oppmerksom på at formuleringen « altfor slepphendt bruk » ble brukt i TV2-journalistens ingress og ikke av meg.

Når jeg tok opp dette spørsmålet, er det fordi jeg mener det er viktig å få redusert forbruket av antibiotika i husdyrholdet. Dette har vi klart i oppdrettsnæringa gjennom forebyggende tiltak. På grunn av faren for utvikling av resistente bakterier har jeg reist spørsmålet om disse legemidlene brukes på en riktig måte i norsk husdyrproduksjon.

Det tallmateriale vi har om forbruket av antibiotika til norske husdyr, er lite detaljert. Vi har imidlertid belegg for å si at det til og med 1994 har vært et stigende forbruk. For eksempel har en i melkeproduksjonen hatt en økning på 4 - 5 % fra 1990 til 1994.

Jeg mener det vil være riktig å se nærmere på hvorfor vi har hatt denne økningen, og vi setter derfor ned en gruppe som skal kartlegge nåsituasjonen og komme med forslag til hvordan vi kan få mer riktig og minst mulig bruk av antibiotika.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret og er heilt samd med statsråden i at målet må vere å få minst mogleg bruk av medisinar i norsk husdyrhald. Det vil vere med og heve kvaliteten på norsk matvareproduksjon, som er eit av hovudmåla for norsk jordbrukspolitikk.

Det eg og mange med meg reagerte på, var at statsråden offentleg gjekk ut og teikna eit bilete som synte at den norske bonden er for slepphendt med dyremedisin, utan å setje det inn i ein samanheng. Situasjonen er den at tala frå 1995 viser at bruken av medisin i husdyrhaldet er redusert. Vil statsråden få fram tal som syner mengda antibiotika brukt i norsk husdyrhald samanlikna med t.d. i våre naboland?

Statsråd Gunhild Øyangen: Hvis jeg får lov, vil jeg få si at bruken av antibiotika i aller høyeste grad ble sett i sammenheng i det innlegget jeg hadde på et møte i Trondheim, og jeg gjorde også rede for at med de tilskuddsordningene vi har og den politikken vi nå fører når det gjelder husdyrhold og melkeproduksjon, skulle det ikke være nødvendig med et så stort forbruk av antibiotika i husdyrholdet.

Jeg er også kjent med at næringen selv har grepet fatt i situasjonen, og det er jeg glad for, så jeg var egentlig litt overrasket over at det ble oppfattet negativt at en fra landbruksmyndighetenes side tok fatt i dette forholdet. Det jeg er mest opptatt av nå, det er å få utredet situasjonen, se på de norske forholdene, for det er tross alt de norske forhold jeg har ansvaret for sammen med næringen selv.

Syver Berge (Sp): Eg er samd i at det er dei norske forholda ein må sjå på, men ein må òg vurdere dei i samanheng med andre land for å sjå røynda og kva status vi har her i landet. Framover vil tilsetning f.eks. i dyrefôr stå sentralt. Vi har i dag gjennom EØS-avtala mellombels unntak frå EU-reglane og kan nekte innblanding av antibiotika i dyrefôret. Vil statsråden stå hardt på i vidare drøftingar med f.eks. EU, slik at vi her i landet kan få behalde dette unntaket?

Statsråd Gunhild Øyangen: I disse vanskelige og veterinærfaglige spørsmål vil jeg i veldig stor utstrekning lytte til de faglige råd jeg får.

Jeg vet at spørsmålet om f.eks. bruk av stoffet sinkbacitracin i fôr har vært tatt opp, og jeg viser da til en artikkel av professor Kåre Fossum på Veterinærinstituttet som stod i Nationen i går. Og min slutning fra innlegget er at vi fra myndighetenes side i hvert fall ikke vil forby det stoffet.

Men, som sagt, jeg vil basere den videre politikken på dette området på de faglige råd jeg får, og jeg håper at også næringen, til tross for negative reaksjoner på mitt utspill, vil samarbeide konstruktivt for å redusere bruken av antibiotika i husdyrholdet.