Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 29

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Oppslag i media tyder på at trygdekontorene tolker regelverket for utdanningsstøtte til alenemødre (forsørgere) ulikt. Eksempler viser at personer som tar sykepleiefag i et omfang på 10 vekttall som nødvendig grunnlag for annen helsefaglig utdanning, blir ulikt behandlet fra trygdeetatens side.

Vil statsråden ta initiativ for å sikre at utdanningssøkende aleneforsørgere får lik og rettferdig behandling?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Tilståelse av ulike trygdeytelser skjer etter en individuell behandling av den enkelte søknad. Dette er et viktig utgangspunkt å ha med seg når man skal vurdere konkrete saker. Slik også når det gjelder stønad til utdanning for enslige forsørgere.

Det er et klart siktemål for trygdeetaten i forhold til alle trygdeytelser å sikre mest mulig lik og rettferdig behandling for sine brukere.

Det følger av folketrygdlovens bestemmelser at enslig forsørger som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgifter til dette.

Ut fra gjeldende regelverk har Rikstrygdeverket blant annet lagt opp til følgende praksis når det gjelder vilkårene for utdanningsstønad til enslige forsørgere:

  • Som hovedregel inntil tre års yrkesutdanning på heltid. Stønad til nødvendig allmennutdanning kommer i tillegg.
  • Stønad ytes som hovedregel ikke utover formell yrkeskompetanse.
  • Utdanningen må være hensiktsmessig og nødvendig, slik at den kan bedre evnen til å bli selvforsørget.

Hva slags utdanning den enkelte enslige forsørgeren trenger i det enkelte tilfelle må avgjøres etter en individuell og helt konkret vurdering. Selv om det søkes utdanningsstønad til samme skole, vil derfor resultatene kunne variere, alt avhengig av den enslige forsørgerens tidligere utdanning, praksis og utdanningsplaner.

Jeg kjenner ikke konkret til de medieoppslag som representanten Marit Tingelstad viser til, og kan derfor heller ikke kommentere dem spesielt. Den enkelte sak skal vurderes individuelt, og i enhver saksbehandling ligger det et element av konkret skjønn. Slik sett kan trygdekontorene komme til forskjellig resultat i tilsynelatende like tilfelle. Dette er lite heldig, og det er viktig å benytte seg av klageadgangen dersom man mener å være utsatt for forskjellsbehandling.

Jeg vil gjenta at trygdeetaten arbeider jevnlig for å sikre likebehandling.

Regjeringen har i velferdsmeldingen, St.meld.nr.35 (1994-1995), kommet med en rekke forslag om endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere, også forslag vedrørende stønad til utdanning. Velferdsmeldingen skal som kjent behandles i Stortinget senere i vår. Etter at velferdsmeldingen er behandlet, vil de aktuelle endringsforslag følges opp med konkrete lovendringer. I denne forbindelse vil det også være aktuelt å presisere bestemmelsene om stønad til utdanning nærmere.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns var klargjørende på mange måter, og som jeg da vil bringe videre til dem som blant annet var involvert i medieoppslagene.

Det er jo et politisk mål at aleneforsørgere skal skaffe seg utdanning slik at de kan klare seg selv - slik det også ble nevnt her i stad - og dermed unngå å belaste sosialbudsjettene.

Den urettferdigheten som har blitt avdekket - det føles i hvert fall urettferdig for den enkelte - beror jo på at noen elever har fått innvilget stønad fra Lånekassen til å ta sykepleiefag som en grunnutdanning, mens andre ved samme kurs faktisk ikke har fått det. Og det var denne urimeligheten jeg gjerne ville ha belyst og håpet at statsråden ville gå nærmere inn på. Det er et poeng til: En kan få følelsen av at elevene blir tvunget inn i en bestemt utdanning, når de ikke kan få velge fritt etter det de selv ønsker.

: