Stortinget - Møte onsdag den 7. februar 1996
Spørsmål 9
Morten Lund (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Kommunaldepartementet har for 1996 fordelt 980 mill. kroner til fylkeskommunene i skjønnsmidler. Det viser seg nå at de som fikk mest i denne tildeling, er de som taper mest på Rattsø-utvalgets forslag - og omvendt.
Mener statsråden at utvalgets faglige utredninger gir det beste bilde av fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi likeverdige tjenestetilbud?
Statsråd Gunnar Berge: Fordelingen av skjønnsmidler til fylkeskommunene har over lang tid vært relativt stabil. I utgangspunktet var det lagt betydelig vekt på distriktspolitiske hensyn ved denne tildelingen. Til grunn for fordelingen lå med andre ord ikke en grundig faglig analyse av forutsetningene for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Vektleggingen av distriktshensyn har bidratt til at fylkeskommunene i distriktene har et tjenestetilbud som gjennomgående er bedre enn i sentrale områder av landet.
Dersom utgangspunktet er å analysere hvilken fordeling av økonomiske rammer som gir fylkeskommunene mest mulig like forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud, mener jeg at Rattsø-utvalget har gjort en svært god faglig jobb. Med utgangspunkt i denne fordelingen - som gir likeverdighet i tjenestetilbud - blir det så et politisk spørsmål om noen fylkeskommuner skal få større overføringer med sikte på å kunne gi et bedre tjenestetilbud enn andre av distriktspolitiske årsaker.
De siste årene har det for øvrig skjedd en svak dreining i fordelingen av skjønnet til fylkeskommuner med relativt lavt inntektsnivå og svakere utbygd tjenestetilbud. Denne omfordelingen av skjønnet har klare fellestrekk med de omfordelinger som følger av Rattsø-utvalgets forslag.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, men jeg finner grunn til å minne kommunalministeren om at kommunalkomiteen har understreket at skjønnsmidlene skal fordeles ut fra kunnskap - mest til dem som trenger det mest, og da med tanke på tjenestetilbudet. Det har kommunalkomiteen nå sagt i tre år, og resultatet er da det vi har fått. Vi på Stortinget har trodd at departementet har nøye kjennskap til fylkeskommunenes situasjon. Jeg har inntil nå trodd at det var ut fra behovet for tjenestetilbud at en har fordelt skjønnsmidlene. Hvis Rattsø-utvalget har noe rett i sine vurderinger, er pengene fra departementet strødd ut på måfå, eller enda verre, det er gitt mest til dem som er rikest fra før. Akershus og Rogaland har fått minst - 74 mill. kr til sammen. Etter Rattsø-utvalgets forslag bør de få 480 mill. kr mer. Det tilsvarer halvparten av skjønnsmidlene som er utdelt. Finnmark, Sogn og Fjordane og Troms får mest skjønnsmidler i kroner pr. innbygger, og deres statsstøtte skal gå betydelig ned etter det forslaget som foreligger. De vil havne helt på bunnen og kommer til å få mest i fratrekk. (Presidenten klubber.)
Jeg vil spørre statsråden om de faglige kunnskapene som departementet har fått gjennom sin kontakt med fylkeskommunene, ikke har kommet til Rattsø-utvalgets kunnskap.
Presidenten: Taletiden er for lengst ute.
Statsråd Gunnar Berge: Det er ikke bare slik at Akershus fylkeskommune, kanskje også i noen grad Rogaland fylkeskommune, har fått minst penger - det er faktisk også slik at det kan dokumenteres at kanskje tjenestetilbudet i disse fylkeskommunene ligger noe tilbake. Men det får vi rikelig anledning til å vurdere nærmere når Rattsø-utvalgets innstilling kommer opp til behandling i Stortinget, og jeg for min del har ikke tatt stilling til utvalgets tilråding. Det skal jeg gjøre i en proposisjon til Stortinget senere i denne vårsesjonen.
Når det gjelder skjønnsmidlene, har jeg i de vurderinger som er lagt til grunn for fordeling av skjønnsmidlene de senere år, selvfølgelig tatt utgangspunkt i den fordeling som har vært tidligere, som i stor grad har gitt preferanser til distriktsfylkene. Men en har altså i noen grad foretatt en omfordeling ut fra ønsket om å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud, for så vidt i samsvar med de signaler som også kommunalkomiteen har gitt.
Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Jeg synes det er dramatisk hvis departementet har sittet med dokumentasjon på at tjenestetilbudet i noen fylker har vært for dårlig og så ikke har gitt skikkelig beskjed til Stortinget om det. Vi ønsker at hver fylkeskommune skal ha like økonomiske forutsetninger for å kunne gi gode nok tjenestetilbud, uavhengig av bl.a. bosettingsmønster. Rattsø-utvalget har kommet til at den tidligere vektlegging av spredtbygdhet og areal og bosetting på øyer skal fjernes helt for å få en rettferdig fordeling av rammeoverføringene. Hedmark og Oppland er fylker som taper på en slik omlegging, hvis den blir gjennomført.
Spørsmålet er da: Mener departementet at områder som er typisk spredtbygde, som disse fylkene, ikke har høyere utgifter med hensyn til fylkeskommunale tjenester enn f.eks. Østfold og Vestfold?
Statsråd Gunnar Berge: Jeg har i løpet av denne spørrerunden fått opptil flere invitasjoner til å ta stilling til viktige deler av Rattsø-utvalgets arbeid. Jeg takker for tilbudet, men mitt svar vil først komme når kommuneøkonomiproposisjonen legges fram den 10. mai. Det er, slik jeg ser det, den eneste forsvarlige behandling.
For øvrig er det korrekt at ingen har hatt full oversikt over hvordan tjenestetilbudet i de ulike fylkeskommuner i virkeligheten fordeler seg. Det er akkurat derfor at både Stortinget og Regjeringen har vært opptatt av å få oppnevnt et ekspertutvalg, som Rattsø-utvalget, som kunne gi det nødvendige faglige grunnlag for i neste omgang å foreta vurderinger og eventuelt fremme forslag til omfordeling. - Så dette er en sak vi kommer tilbake til.