Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 31. januar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 21

Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Hvordan ser statsråden på at to forsvarssjefer har deltatt på jaktturer der Norges største våpenhandler betalte alle utgiftene?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er et alminnelig akseptert prinsipp at det til offentlige tjenestemenn stilles særlig strenge krav til habilitet og objektivitet i tjenesten. Dette prinsipp er nedfelt i tjenestemannsloven §20 og gjelder for Forsvarets ansatte uansett stillingsnivå, tjenestestilling eller tjenestested.

Forsvarssjefer må selvfølgelig som andre offentlig ansatte opptre slik at det ikke kan reises tvil om saklighet og objektivitet i deres tjenestlige handlinger. For dem som for andre er utøvelse av tjenesten avgjørende for det tillitsforhold som må være til stede i forholdet til publikum og forvaltningen.

I den forbindelse tillater jeg meg å sitere deler av en leder i Aftenposten, der en under tittelen « Dobbeltroller og inhabilitet » trakk fram følgende poeng:

Men i forvaltningen gjelder det samme som i Caesars tid: Caesars hustru må ikke bare være dydig og ordentlig. I tillegg må hun oppføre seg slik, og fremfor alt må alle se at hun oppfører seg slik, at hun automatisk er hevet over enhver mistanke.

Dette kan jo være en sunn leveregel for både embetsmenn og politikere, så lenge den håndteres med nødvendig generøsitet av presse og andre samfunnskritikere.

Mottar man som offentlig tjenestemann private fordeler fra enkeltpersoner eller sammenslutninger som man har forbindelse med i sin tjeneste, vil det lett kunne oppstå tvil om vedkommendes objektivitet i tjenesteforholdet overfor giveren. Når to av våre tidligere forsvarssjefer har deltatt på jaktturer med en av Forsvarets større forretningsforbindelser, og som også betalte alle utgifter, har jeg forståelse for at det kan reageres på forholdet. På denne bakgrunn ser jeg at deltakelsen kan virke mindre heldig.

Jeg vil imidlertid sterkt understreke at jeg ikke har noen grunn til å tro at denne hendelsen har påvirket de to tidligere forsvarssjefer i utøvelsen av deres tjenesteplikter. Jeg har fortsatt full tillit til deres integritet.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. I kommentarene like etter denne hendelsen kunne man lett få det inntrykk at forsvarsministeren har en nokså avslappet holdning til spørsmålet. Jeg er glad for at han i dag sier at dette er en mindre heldig måte å opptre på.

Det kan meget lett reises spørsmål og tvil ved habiliteten til så sentrale personer når de deltar på den type ting og i ettertid ikke ser ut til å ha hatt noen betenkeligheter med det. Jeg tror mange spør seg hvordan så sentrale folk kan innta en så lite bevisst holdning når det gjelder dette. Ut fra svaret regner jeg med at forsvarsministeren er enig med meg i at det for framtida er grunn til å være mer årvåken i Forsvaret når det gjelder slike ting, enn det de to forsvarssjefene har vært i denne saken.

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi har i Forsvaret et meget omfattende reglement som er retningsgivende for alle som handler eller som har kontakt med forretningsforbindelser. Disse etiske spillereglene følges av Forsvarets ansatte til enhver tid. Skulle vi komme i situasjoner der den enkelte enten uforvarende eller bevisst overtrer disse etiske spillereglene, vil det selvsagt bli reagert.

For øvrig må jeg si at det er mye lettere å svare på spørsmål som trenger en viss tid til resonnement, i spørretimen i Stortinget, der man har tid til å sluttføre resonnementet, enn når man får 30 sekunder til disposisjon i et nyhetsmedium.

Marit Arnstad (Sp): Forsvaret er avhengig av en nokså sterk troverdighet og tillit, kanskje sterkere enn mange andre områder i samfunnet. Det er et tankekors at en på tross av den type reglement som forsvarsministeren nå viser til, opplever saker der sjefer innenfor sektoren ikke har en egenvurdering i slike saker som er bevisst nok. Da må en sette spørsmålstegn ved om reglementet er godt nok. Det er da også mitt siste tilleggsspørsmål til forsvarsministeren: Mener han at reglementet er godt nok når en opplever den type episoder som en nå har opplevd, eller er det behov for å utarbeide klarere retningslinjer for disse spørsmålene i Forsvaret?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er ikke tvil om at reglementet i seg selv er godt nok. Man kan imidlertid ikke lage detaljerte regler for hvordan hver enkelt i Forsvaret skal utøve sitt skjønn, og hvordan en skal tilpasse sin stilling i forhold til de krav som må stilles til den enkelte i ulike tjenesteforhold. Det vil i stor grad være avhengig av hvordan vedkommende praktiserer sitt skjønn sett i forhold til det som tilbys. Som jeg sa i mitt hovedsvar: Det er ikke noen grunn til å sette spørsmålstegn ved habiliteten til de to forsvarssjefene. Det er jeg overbevist om. Men det kan være grunn til å stille spørsmål om skjønnet kunne vært annerledes. Det er imidlertid lett å trekke slike konklusjoner i ettertid. Det er oppsummeringen av hendelsene i ettertid som egentlig vil legge premisser for fremtiden.

: