Stortinget - Møte onsdag den 31. januar 1996
Spørsmål 15
Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:
På spørsmål fra det svenske riksdagsmedlem Bengt Hurtig om Sveriges eventuelle Schengen-medlemskap, svarte europaminister Mats Hellstrøm i brev av 2. januar 1996 at det ikke er aktuelt for Sverige å bli medlem av Schengen hvis Norge ikke inngår en « tilsvarende » avtale.
Hvilke konsekvenser får dette for Regjeringens videre arbeid i forhandlingene med Schengen-landa?
Statsråd Grete Faremo: La meg innledningsvis få slå fast at jeg er overbevist om at Norges interesser er best tjent med at vi - sammen med de øvrige nordiske land - går med i et forpliktende samarbeid med Schengen-landene. De øvrige nordiske land vurderer dette spørsmålet tilsvarende for sitt lands vedkommende.
Under sitt møte i Reykjavik den 27. februar i fjor fremhevet således de nordiske lands statsministre at den nordiske passfriheten er best tjent med en felles nordisk positiv holdning til medvirkning i Schengen-samarbeidet slik at det ikke etableres nye grenser innad i Norden, eller mellom Norden og det øvrige Europa.
De tre nordiske EU-landene har søkt om observatørstatus med sikte på medlemskap i Schengen-samarbeidet. Både i den svenske, finske og danske søknaden er det tatt forbehold om at det må finnes en løsning for Norge og Island som sikrer videreføring av den nordiske passunionen. Det er dette som ligger til grunn for våre forhandlinger om en samarbeidsavtale med Schengen-landene. Det representanten Riis-Johansen gjengir som et sitat fra statsråd Hellstrøms brev, er med andre ord et uttrykk for det samme forbehold som det som allerede er kommet til uttrykk i den svenske Schengen-søknaden.
Alle de fem nordiske land har hatt et tett og godt samarbeid når det gjelder forhandlingene med Schengen-landene. Den felles nordiske posisjonen kom senest til uttrykk i kommunikeet fra møtet mellom de nordiske utenriksministre i forrige uke i Helsinki. Her uttrykkes nordisk tilfredshet med Schengen-landenes beslutning om å arbeide for at alle de fem nordiske land skal kunne tas opp som observatører i Schengen-samarbeidet fra 1. mai i år. Samtidig understreket utenriksministrene nødvendigheten av å kunne bevare den nordiske passunionen innen rammen av en medvirkning i Schengen-samarbeidet.
På denne bakgrunn vil Regjeringen fortsette forhandlingsprosessen med sikte på en god og omfattende samarbeidsavtale med Schengen-landene, i full visshet om at dette er i samsvar med en felles nordisk holdning.
Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg må få takke for et - jeg må si - noe overraskende svar, ettersom justisministeren her på en måte gjør det til et ikke-spørsmål at det er sagt i den svenske Riksdagen at Sverige ikke ønsker å delta i Schengen-samarbeidet hvis ikke den nordiske passfriheten blir opprettholdt. Faktum er at vi i Norge har fått inntrykk av at et norsk nei til Schengen-samarbeidet betyr at vi får passkontroll på grensa til Sverige, at vi får lange køer gjennom Østfold, Hedmark osv. Faktum er at det er feil. Utgangspunktet er samtidig at statsråden i sin redegjørelse i Stortinget den 8. november i fjor gav klart uttrykk for at den nordiske passfriheten var et hovedargument, og at det således var mye av grunnen til at vi i det hele tatt søkte om en avtale med Schengen-landa. Nå ser vi at det er en problemstilling som ikke er reell på grunn av at nordisk passfrihet kan opprettholdes sjøl om Norge velger å stå utafor og ikke ha noen avtale med Schengen-landa.
Statsråd Grete Faremo: Jeg stiller meg noe undrende til den siste bemerkningen fra representanten Riis-Johansen om at problemstillingen ikke er reell. Vi søker nå aktivt løsning på felles utfordringer i Norden. Det er i den sammenheng ikke naturlig å sitte stille og avvente situasjonen i de ulike land, snarere bør vi søke å finne løsninger som tar vare på felles interesser, slik vi i sin tid måtte søke å finne nye løsninger for å bevare passunionen da Danmark, som første nordiske land, søkte observatørstatus med sikte på medlemskap i Schengen-samarbeidet. Med vår felles nordiske posisjon har vi etter min oppfatning både det beste utgangspunktet for å bevare den nordiske passunionen og også muligheten for å delta i det større reisefrihetsområdet som samarbeidet innen Schengen-landene representerer. Det vil kunne gi norske myndigheter et bedre grunnlag for å bekjempe kriminaliteten, samtidig som det vil kunne være med på å gi borgere flest muligheter til å delta i et omfattende samarbeid i Europa.
Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg konstaterer at statsråden viker unna det som er problemstillinga, at norsk passfrihet i forhold til de andre nordiske landa kan opprettholdes - og vil bli opprettholdt - sjøl om Norge velger ikke å få en samarbeidsavtale med Schengen-landa.
Statsråd Grete Faremo: Jeg kan ikke skjønne at en slik vente og se-holdning - for ikke å si evnen til å lukke øynene og håpe det beste - er den beste måten å ta vare på norske interesser på. Det må være langt bedre å søke å finne løsninger på felles utfordringer, og ved nå å forhandle fram en avtale, sitter vi med størst mulig frihet til å velge løsninger som tar best mulig vare på våre egne interesser.