Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Israelske myndigheter har forlenget retten som israelske sikkerhetsstyrker og politi har til å bruke tortur.

Hvordan vil Regjeringen forholde seg til en slik tilsidesetting av menneskerettighetene og den uheldige virkningen dette kan ha for den pågående fredsprosessen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Israelske myndigheter har nylig framlagt et lovforslag som skal regulere bl.a. de israelske sikkerhetsstyrkenes forhørsmetoder. Den israelske regjering legger vekt på at den uttalte hensikten med lovforslaget er å motvirke uakseptable forhørsmetoder og gi rettsvesenet større mulighet til å kontrollere sikkerhetsstyrkene på dette området.

Tortur så vel som grusom, umenneskelig og nedverdigende fangebehandling er etter norsk syn uakseptable virkemidler også under avhør. Jeg deler ikke den oppfatning at det kan være mulig å forby tortur, men samtidig tillate såkalt « moderat fysisk og psykisk press ». Etter mitt syn vil det være i strid med de forpliktelser Israel har påtatt seg gjennom sin tilslutning til FNs torturkonvensjon. Regjeringen har derfor uttrykt sterk bekymring overfor israelske myndigheter over lovforslaget.

Erik Solheim (SV): Jeg tror det kom som et sjokk på mange at israelske myndigheter forlenger den retten de selv mener å ha til såkalt moderat fysisk press - det dreier seg om risting, slag, det å nekte fanger søvn, stappe dem inn i celler som er knøttsmå, og det er torturmetoder som har ført til at også flere er blitt drept. Dette er åpenbart i strid med de internasjonale konvensjoner som Israel har underskrevet.

Norge er i en spesiell situasjon gjennom Oslo-prosessen. Det kan gjøre at det blir fristende å la være å ta opp slike spørsmål for fortsatt å kunne spille den viktige rollen som fredsmegler. Men det kan på en annen side også gjøre at Norge har en større mulighet til å ta opp slike spørsmål - denne gangen med israelerne, i andre situasjoner med de palestinske myndighetene. Jeg vil derfor be utenriksministeren redegjøre litt mer detaljert for hvordan Norge kan bidra til et internasjonalt press mot Israel for å stoppe disse helt uverdige forhold for et demokrati.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg deler i all hovedsak de vurderinger som representanten Solheim la til grunn for sitt oppfølgingsspørsmål, men vil føye til at når denne debatten er kommet til overflaten og i det hele tatt har blitt en diskusjon i Israel, er det en refleks av fredsprosessen. Det at det er blitt større åpenhet om slike spørsmål i en region hvor tortur og tilsvarende metoder har vært gjengs, er i seg selv interessant. Her snakker vi selvsagt ikke bare om det geografiske tema for dagens spørsmål, nemlig Israel, men hele regionen. Det er ingen tvil om at det er rik tradisjon for systematisk mishandling av enkeltmennesker. Og når denne debatten er kommet opp, med den motivasjon som israelske myndigheter legger i det, er det i seg selv interessant. Men mitt første svar ligger fast. Vi må selvsagt bruke vår spesielle rolle i Midtøsten til å melde med tyngde de spørsmålene som representanten har reist i spørretimen, og som vi har tatt opp - ikke bare i Israel, men også i andre områder i Midtøsten.

Erik Solheim (SV): Jeg tror det er avgjørende at man ikke lar det bli en unnskyldning for Israel at situasjonen er langt verre i andre land i området, som f.eks. i Irak. Israel er og ønsker å være et demokrati og et land vi har tette forbindelser med.

Jeg vil be utenriksministeren om svar på et spørsmål i tilknytning til det vi nå har tatt oppe. Mustapha Dirani, en libanesisk fange som har norske slektninger, sitter fengslet i Israel uten at noen internasjonale organisasjoner eller hans familie får kontakt med ham. Røde Kors og Amnesty får ikke lov til å møte ham, og familien får ikke lov til å møte ham. Det er klart at slike fengselsforhold, selv om det ikke gjelder mange - det sitter kanskje fengslet bare to under slike forhold i Israel - er også helt uverdige for et demokrati. Jeg vil spørre utenriksministeren hva Norge kan gjøre for å legge press på denne saken, slik at Mustapha Dirani i det minste blir stilt for en domstol og familien får vite om hans helsetilstand.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette tilleggsspørsmålet i hovedsak lå utenom det opprinnelige spørsmålet, men overlater til utenriksministeren å avgjøre om han vil besvare det eller ikke.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg har av naturlige grunner ikke forberedt meg på et annet spørsmål enn det som er stilt, så det spørsmålet må vi nok komme tilbake til.