Håkon Giil (Sp): Eg skal få stille statsråden følgjande spørsmål:

Rattsø-utvalet si innstilling vart avgitt 11. januar 1996. Høyringsfristen er kort, 15. mars 1996. Fylkesmennene skal uttale seg og i tillegg er KS, NHO, LO, YS, AF og Norsk Lærarlag høyringsinstansar. Dei einskilde fylkeskommunane og kommunane har ikkje høve til å uttale seg.

Meiner kommunal- og arbeidsministeren at dette er eit demokratisk forsvarleg høyringsopplegg i ei sak som har så alvorlege konsekvensar for fylka, kommunane og menneska som bur der?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Opplegget for høring av Inntektssystemutvalgets utredning er utformet i lys av de vedtak Stortinget har gjort om framdriften for denne saken. Dette burde være kjent, bl.a. etter tidligere svar i spørretimen på lignende spørsmål fra Senterpartiet. Jeg må da minne representanten Giil om følgende:

Under salderingen av statsbudsjettet for 1995 tok bl.a. Senterpartiet initiativ til et forslag om at et revidert inntektssystem skulle presenteres i kommuneøkonomiproposisjonen i mai inneværende år, med sikte på iverksetting i 1997. Dette ble vedtatt til tross for Arbeiderpartiets advarsler om at dette kunne gi en uforsvarlig rask saksbehandling i en svært komplisert sak.

Stortingsvedtaket har i praksis gitt utvalget ca ti måneder til å arbeide fram et forslag. Likevel mener jeg at vi har fått et faglig godt grunnlag for å diskutere utformingen av inntektssystemet, og at det er mulig å holde fast ved den tidsplanen som Stortinget har vedtatt.

I lys av den uro som alltid vil være knyttet til fordelingspolitiske spørsmål, tror jeg også at når forslaget nå er presentert, er det riktig å holde fast ved denne framdriften. Men tidsplanen blir nødvendigvis stram: Høringsinstansene får vel to måneders høringstid. Regjeringen har om lag to måneder til rådighet fra høringsfristen og til proposisjonen skal legges fram. Denne stramme tidsplanen gjør det ikke mulig for departementet å behandle 435 etter all sannsynlighet svært sprikende uttalelser fra kommunene. I forståelse med Kommunenes Sentralforbund har vi derfor kommet fram til at KS skal samordne høringsprosessen i kommunesektoren. Slik denne saken har utviklet seg, mener jeg at dette nå er et nødvendig og forsvarlig opplegg.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Vi har her, etter mitt syn, eit godt eksempel på at det som vert sagt, er sant utan at sanninga kjem fram.

Når det vert vist til at Senterpartiet har teke initiativet til denne breie gjennomgåinga, bør ein også vise til og presisere at i Innst.S.nr.216 (1994-1995) har Senterpartiet sine medlemer uttala at alle brukarorganisasjonar og tilsette sine organisasjonar må få høve til å uttale seg. Senterpartiet fremja i den same innstillinga også følgjande forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i inntektssystemet som egen sak med sikte på at endringene får virkning fra 1998.

Spørsmålet må då verte: Statsråden veit at det er fleirtal i Stortinget for ein endra frist. Kva skal til for at statsråden skal endre syn på høyringsopplegget?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det siste spørsmålet kan jeg av forståelige grunner ikke svare på. Det må den ansvarlige statsråden svare på. Men som det framgikk av mitt svar, har Regjeringen forholdt seg til det vedtak som Stortinget gjorde den gangen det ble vedtatt at det nå skulle settes i gang et arbeid for å revidere inntektssystemet, og man kan si at Regjeringen har holdt seg til den framdriftsplanen som ble aktuell i den forbindelse. Men det mer konkrete spørsmålet om hvordan kommunalministeren vurderer en utsettelse av kommuneøkonomiproposisjonen, kan jeg dessverre ikke på hans vegne svare på her og nå.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Eg viser til at Arbeidarpartiet sine eigne folk har uttalt i pressa at dei meiner at dette er eit uforsvarleg opplegg, og eg minner om dei svært dramatiske verknadene som dette vil få for einskilde kommunar. For eksempel kan det nemnast at Solund kommune - ein liten kommune på vel 1.000 menneske - på sikt vil få ein nedgang i inntekta på ca 7 mill. kr, Gulen kommune - med litt over 2.000 menneske - ca 10 mill. kr, Aurland ca 6 mill. kr og Hornindal ca 4 mill. kr. Dette strekar under det dramatiske som ligg i dette forslaget.

Eg vil uttale mi uro over den høyringsprosessen som no står føre, og eg vil også uttale forståing for kommunar og fylkeskommunar som har uttalt at dei føler seg overkøyrde av opplegget. Det gjeld fristen, og det gjeld kven som er gitt høve til å uttale seg.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg kan ikke gå inn og diskutere enkelthelter når det gjelder hva enkelte kommuner eventuelt måtte tape som følge av utvalgets innstilling. Utvalget er et utvalg, og innstillingen skal selvfølgelig behandles av Regjeringen og legges fram i kommuneøkonomiproposisjonen. Jeg antar det må være slik at når kommuneøkonomiproposisjonen blir lagt fram i mai måned, som vanlig er, må Stortinget vurdere hvorvidt det er forsvarlig å behandle proposisjonen, og det ligger da i Stortingets hånd i tilfelle å si at disse endringene er det ikke aktuelt å foreta nå, så vi får eventuelt utsette saken. Det ligger i Stortingets hånd. Regjeringen legger saken fram slik den har fått beskjed om av Stortinget, og så får Stortinget bestemme. Med all respekt, jeg har sittet i kommunal- og miljøvernkomiteen i 19 år før jeg ble statsråd. Jeg er kjent med at hver gang det skjer et eller annet med kommuneøkonomien - ja, det behøver ikke skje noe engang - så hører man ropene. Det er helt i samsvar med vanlig praksis at det nå er en viss diskusjon om kommuneøkonomien.

Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart senere.