Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til justisministeren lyder slik:

I St.prp.nr.1 (1995-1996) heiter det mellom anna: Justisdepartementet vil vurdere den ytre organiseringa av domstolane i Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim.

Kva planar har statsråden for organisasjonsendringar og kva er grunngjevinga?

Statsråd Grete Faremo: Spørsmålet om den ytre organisering av landets domstoler har vært på dagsordenen ved flere anledninger de siste årene.

I 1980 avleverte Domstolsutvalget en innstilling, NOU 1980:12, om den ytre organiseringen til våre domstoler. Endringsforslagene ble gruppert i fire kategorier etter den prioritet utvalget mente forslagene burde ha. De fleste sammenslåingsforslagene i Domstolsutvalgets kategori 1 er gjennomført. De eneste forslagene som gjenstår i denne kategorien, er forslaget om sammenslåing av domstolene som er lokalisert i Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim.

De byene dette gjelder, er alle kontorsted for flere domstoler i første instans. I Trondheim, Bergen og Stavanger er oppgaver som tradisjonelt hører under domstolene, delt mellom to forskjellige enheter. Det er byretten og byfogden. Byretten har den egentlige dømmende virksomheten, mens byfogdembetet dekker skifterett, namsrett, notarialforretninger og tinglysing. Sorenskrivere som dekker tilliggende landdistrikter, har også kontorer i byen. Alle domstoler er lokalisert til samme tinghus i hver av disse byene.

Prinsippet om såkalte alminnelige, fullfaglige domstoler har vært grunnleggende for organiseringen av domstoler i Norge. Det har vært liten eller ingen motstand mot dette prinsippet. Det samme gjelder spørsmålet om å ha en domstolsenhet lokalisert ved et kontorsted.

Det er ikke opplagt at dagens organisering er optimal i forhold til bruk av ressurser, det være seg lokaler, personale eller økonomiske ressurser.

Ved å legge alle domstolsfunksjoner i samme by under en administrativ enhet og ledelse vil vi sannsynligvis få en bedre ressursutnyttelse og lettere tilgjengelighet for det alminnelige publikum. Dette er bakgrunnen for at vi nå foretar en omfattende vurdering av den ytre organiseringen av domstolene i disse byene.

Eventuelle embetsreguleringer vil berøre både publikum og ansatte. Av denne grunn gjennomfører departementet nå en omfattende møterunde med samtlige berørte embeter. Alle kommuner og fylkeskommuner innenfor det enkelte embets jurisdiksjonsområde er også invitert til å komme med synspunkter i denne innledende fasen.

Med utgangspunkt i de innspill og synspunkter som framkommer i denne møterunden, vil vi vurdere å framsette forslag for Stortinget om sammenslåing. Eventuelle forslag vil bli sendt på ordinær høring hvor alle berørte parter vil få anledning til å uttale seg.

Jeg understreker at Regjeringen foreløpig ikke har tatt standpunkt til hvordan domstolene i disse fire byene skal være organisert i fremtiden. Spørsmålet blir rett og slett vurdert, slik det er redegjort for i St.prp.nr.1 (1995-1996).

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil takka for svaret.

Utgangspunktet mitt for å ta opp saka på denne måten no, er den unisone motstanden mot omorganisering som alt kan registrerast i mitt eige fylke. Eg vil bruka Ryfylke sorenskrivarembete som eksempel. Det er ein institusjon med tradisjonar, ryddig organisering og rask saksbehandling. Det er eit embete som i dag står til teneste for ni distriktskommunar og som innehar ei mengd kunnskap om menneske og forhold elles i Ryfylke. Dette kjem både heradsrett, skjønn og spørsmål som gjeld tinglysing, buoppgjer osv., til gode. Her er det alt uttrykt klar motstand mot samanslåing både frå ordførarar i dei kommunane det gjeld, frå sorenskrivar, byfogd og byrett. Det er inga tru på at ei samanslåing medfører betre ressursutnytting eller lettare tilgjenge for det almenne publikum. Mitt spørsmål er då: I kva grad vil statsråden ta omsyn til lokale erfaringar og synspunkt i sitt vidare arbeid?

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan forsikre representanten Meltveit Kleppa om at jeg er vel kjent med de tanker som gjør seg gjeldende nå bl.a. i Rogaland. Jeg er vel kjent med slike synspunkter også fra mitt eget hjemfylke og organisasjonsspørsmålet i den forbindelse i forhold til embeter i Aust- og Vest-Agder. Jeg synes det er umåtelig viktig at vi får med oss synspunktene fra både brukere og embetenes ansatte, og har derfor lagt opp til denne brede, åpne høringsrunden. Det er jo selvsagt at de ulike syn som kommer fram i prosessen, blir tatt med helt fram til den endelige beslutning skal tas. Det er det, som jeg sa allerede i mitt hovedsvar, en tid til og vil eventuelt være et forslag som kommer til behandling her i Stortinget.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden nemnde i sitt fyrste svar at ho hadde tatt utgangspunkt i ei utgreiing frå 1980. Eg vil tru at det er grunnar for at det har gått 15 år før akkurat denne delen av den utgreiinga blir tatt opp igjen. Eg er veldig glad for at ho understreka at ho vil ta utgangspunkt i dei innspela og synspunkta som kjem fram i den møterunden som ein no har, og så vurdera å setja fram forslag for Stortinget.

Eg vart kanskje noko meir uroleg av at ho no sa at dei lokale synspunkta vil bli tatt med berre til endeleg vedtak blir fatta. Eg har då lyst til å spørja: Kva slags tidsaspekt i det vidare arbeidet hennar snakkar vi her om? På kva måte vil denne saka koma fram for Stortinget? Det er openbart at her ligg det allereie klare motførestellingar lokalt.

Statsråd Grete Faremo: Jeg er redd for at det er litt for tidlig til at jeg kan si noe definitivt om tidsplanen. Men jeg har lyst til å si at noe av den naturlige bakgrunnen for at dette spørsmålet er tatt opp - og det kan synes rart at man viser til en NOU fra 1980 - er ikke minst at vi har vedtatt en toinstansreform - en reform som ble satt ut i livet 1. august 1995. Den innebærer at herreds- og byrettene som førsteinstans bl.a. også får til behandling de tunge, alvorlige sakene som tidligere startet i Lagmannsretten på straffesaksområdet.