Odd Eriksen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

I mange kommuner som er vertskommuner for sykehus, er sykehjem bygd i tilknytning til sykehusene. Kjøp av tjenester mellom institusjonenes virksomheter har til nå vært momsfrie. Finansdepartementet har nylig avgjort at det nå skal betales moms for kjøp av slike tjenester.

Kan dette være i tråd med helseministerens oppfordring til kommuner og fylkeskommuner om et bedret samarbeid mellom kommunale og fylkeskommunale ressurser, og vil finansministeren ta initiativ til å gjøre noe med dette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Fra merverdiavgiftssystemet ble innført i 1970 er avgifts- og registreringsplikten for kommuner og fylkeskommuner regulert i § 11 i merverdiavgiftsloven. Bestemmelsen har i liten grad vært endret.

Etter bestemmelsens første ledd er kommuner og fylkeskommuner avgiftspliktige på samme måte som private næringsdrivende når de omsetter varer og tjenester som faller innenfor avgiftsområdet. For offentlige institusjoner som ikke omsetter varer eller tjenester, men som bare framstiller varer eller yter tjenester til eget bruk, foreligger det ikke plikt til å svare merverdiavgift, eksempelvis dersom en kommune velger å vaske egne lokaler ved bruk av egne ansatte. En kommune anses som én enhet i forhold til avgiftsplikten, og mellom institusjoner innen en kommune kan det overføres varer og tjenester uten at dette regnes som omsetning og fører til avgiftsplikt. Dette gjelder imidlertid ikke for institusjoner som er særskilt registrert og er avgiftspliktige på samme måte som andre registrerte næringsdrivende. Ved omsetning fra slike kommunale næringsdrivende, f.eks. elektrisitetsverk, skal det beregnes merverdiavgift ved all omsetning.

Offentlige institusjoner som i utgangspunktet bare tar sikte på å framstille varer eller utføre tjenester for å dekke egne behov, kan i en viss utstrekning også omsette varer eller tjenester til andre. For virksomheter som hovedsakelig tilgodeser egne behov, vil bare omsetningen til andre bli avgiftspliktig, dvs. når ikke omsetningen til andre utgjør mer enn 20 % av den samlede produksjonen. Jeg vil for øvrig presisere at omsetning av helsetjenester ikke er avgiftspliktig omsetning, og at omsetning av disse mellom sykehusene, eventuelt mellom kommunene eller fylkeskommunene, ikke skal avgiftsberegnes.

Disse reglene om merverdiavgift for kommunale institusjoner har som nevnt stått tilnærmet uendret fra 1970, og det er ikke foretatt endringer i regelverket eksempelvis når det gjelder omsetning innen helsesektoren. Jeg kan imidlertid ikke se bort fra at det kan ha skjedd endringer i omsetningsforholdet mellom kommunene slik at dette medfører en annen avgiftsbelastning etter loven.

Som kjent vedtok Stortinget i desember 1994 å etablere en begrenset kompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner vil få tilbakebetalt deler av merverdiavgiften ved kjøp av vaskeri- og renseritjenester samt bygg- og anleggstjenester fra private. Kompensasjonsordningen trådte i kraft 1. mai i fjor.

Den etablerte kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuners kjøp av visse merverdiavgiftsbelagte tjenester innebærer imidlertid ingen endringer med hensyn til hva som skal anses som avgiftspliktig omsetning i relasjon til merverdiavgiftsbestemmelsene. Både private næringsdrivende og kommunale virksomheter skal i samme utstrekning som tidligere oppkreve merverdiavgift etter gjeldende system.

Odd Eriksen (A): Som jeg sa innledningsvis, er det i mange kommuner som er vertskommuner for sykehus, bygd sykehjem i tilknytning til sykehusene. Tanken bak valget av slike modeller var at institusjonene på denne måten kunne dra gjensidig nytte av sine tjenester og opprette avtaler om kjøp og salg av tjenester til hverandre. Dette er en rasjonell og hensiktsmessig måte å utnytte ressursene på. Slike tjenester kan være tilsynslegevirksomhet, kjøp av mat fra sykehusets kjøkken, felles laboratorietjenester, felles sentralbord, felles kantine for ansatte osv.

Uansett om slike tjenester kjøpes av kommunens virksomhet eller sykehusets virksomhet, har kjøpet av tjenestene så langt vært momsfritt. Men så oppstår problemet, i forbindelse med at Finansdepartementet skriver til bl.a. Nordland fylkeskommune i september i fjor at kommunene nå skal betale moms av slike tjenester. Eksempelvis vil det for Vefsn kommune bety økte utgifter på i overkant av 1 mill. kr, og for Narvik i underkant av 1 mill. kr. Da er mitt spørsmål: Vil det med de endringene som ble gjort i 1988, hvor sykehjemmene ble overført til kommunene, være grunnlag for å se på denne bestemmelsen på nytt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Representanten Eriksen var inne på kjernepunktet i saken i sin avslutning, nemlig det forhold at en i 1988 vedtok å overføre ansvaret for sykehjemmene fra fylkeskommunene til kommunene, og at det i kjølvannet av det kan ha oppstått nye organisasjonsformer som har stilt institusjonene i et annet forhold når det gjelder merverdiavgiftsbelastningen.

Som jeg også refererte til, har Stortinget vedtatt en begrenset kompensasjonsordning som innebærer refusjon av merverdiavgift ved kjøp av private tjenester. I lys av det spørsmålet som representanten Eriksen nå har reist, vil jeg gå gjennom saken på nytt, selv om den var til behandling i Finansdepartementet så sent som høsten 1995.