Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede helseminister:

Ulike signaler om bruken av tannfyllingsmaterialer skaper usikkerhet hos pasienter og tannhelsepersonale. Skepsisen til fortsatt amalgambruk er økende, og Statens helsetilsyn ønsker nå at tannleger unngår amalgam til gravide. Samtidig har de vanligste alternativene, det vil si plastfyllinger, svakheter blant annet fordi de lekker ut farlige stoffer som kan skade fostre og små barn.

Hva er statsrådens anbefalinger ved bruken av tannfyllingsmaterialer?

Statsråd Gudmund Hernes: Innledningsvis finner jeg det nødvendig å presisere at dette er et spørsmål av faglig karakter som Statens helsetilsyn, slik Stortinget har bestemt i lov, som faglig kompetent myndighet er satt til å ivareta. Med dette som utgangspunkt har følgelig jeg som statsråd ikke grunnlag for å gi egne råd for bruk av tannfyllingsmaterialer, liksom jeg ikke har grunnlag for å gi spesifikke råd eksempelvis i valg av behandlingsmetoder, operasjonsteknikker eller forskriving av medikamenter innen helsevesenet generelt.

Jørgen Holte hadde her teke over presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg finner det fullt legitimt og riktig å fokusere på disse spørsmålene overfor statsråden fordi usikkerheten er så stor som den er. Usikkerheten ved amalgambruk synes nå å tilta. Både Helsetilsynets holdning og amalgamforbudet i Tyskland etter 1. juli i fjor vedrørende behandling av gravide tyder på stor usikkerhet. Men mange tannleger er også - jeg tillegger det - skeptiske til det vanligste alternative fyllingsmaterialet, nemlig plast.

Det ble en del oppstuss i fjor da en spansk forskergruppe påviste at stoffer som lekker fra plastfyllinger, hadde en østrogenlignende effekt på celler. Så godt som alle plastfyllinger i Norge lekker stoffet bisfenol A og danner et kunstig østrogen som kan være farlig for fostre og små barn. Selv om konklusjonene fra Spania kanskje var noe forhastet, viser de at vi mangler forskning på dette området, og at det er mye ugjort her. Jeg vil spørre statsråden om han vil bidra til at forskning på dette området prioriteres, slik at vi slipper å gamble med folkehelsa.

Statsråd Gudmund Hernes: Svaret på det er ja. Allerede i 1993 ble det på oppdrag av departementet etablert en bivirkningsgruppe for såkalte dentale biomaterialer - det er vel terminologi som representanten er godt kjent med - ved Universitetet i Bergen. Gruppen har et nært samarbeid med Haukeland sykehus, og arbeidet er organisert som et prosjekt som avsluttes i 1996. Resultatene fra dette arbeidet vil bl.a. danne grunnlag for de råd og anbefalinger som Helsetilsynet videre vil gi i denne sammenhengen. En ordning med et bivirkningsregister som en her også har, er det første i sitt slag i Europa. Tilsvarende vil bli etablert i Sverige etter modell fra Bergen. Dette er kunnskaper som også vil komme til Helsetilsynet, og som selvsagt vil bli lagt til grunn for videre bestemmelser på området.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg er glad for at han alt har begynt å sette seg inn i disse problemstillingene, som er viktige for veldig mange fagfolk som river seg i håret og ikke vet hva de med god samvittighet skal anbefale sine pasienter bruken av. Det er grunnlag for å være skeptisk til å anbefale utskifting av amalgam når man ikke vet om det mest vanlige alternativet er bedre. Kanskje det er mer skadelig for den menneskelige organisme enn det materialet vi nå anbefaler å skifte ut i stor utstrekning.