Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil stille nærings- og energiministeren følgende spørsmål:

Stortinget vedtok høsten 1992 i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.122 (1991-1992) nye retningslinjer for salg av gjenvunnet kraft i industrien.

Når vil det foreligge retningslinjer for praktisering av Stortingets vedtak, slik at nye enøkprosjekter i industrien kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjoner?

Statsråd Jens Stoltenberg: Da kraftintensiv industri og treforedlingsindustri fikk fornyet sine kraftkontrakter med Statkraft gjennom Stortingets behandling av St.prp.nr.104 (1990-1991), ble det forutsatt at industrien må ha behov for kraften. Salg av kraft fra industrien skal derfor normalt ikke finne sted i mer enn to år. For å stimulere til utnyttelse av overskuddsvarmen i industrien ble det gjort unntak for behovsvilkåret og salgsbegrensningen for enøkgevinster der kraften genereres i nye varmegjenvinningsanlegg i kraftintensiv industri. I St.prp.nr.122 (1991-1992) ble unntaket utvidet til også å gjelde de tre eksisterende varmegjenvinningsanleggene. Det har aldri vært uklarhet om dette enøktiltaket. Det ble imidlertid samtidig vist til at kraft som produseres i varmegjenvinningsanlegg, er fritatt for el-avgift. Det er reglene for el-avgiftsfritaket spørsmålet må være rettet mot.

Finansdepartementet har praktisert reglene slik at kraft produsert i varmegjenvinningsanlegg fritas for avgiften når kraften blir brukt i produksjonsbedriften, og får den refundert når den selges direkte til avgiftspliktige sluttforbrukere. Disse bestemmelsene trådte i kraft 1. oktober 1992.

Refusjonsordningen omfatter imidlertid ikke tilfeller hvor slik kraft selges gjennom det organiserte markedet eller et e-verk. Kraften vil da bli blandet med annen kraft, og det vil være svært vanskelig å dokumentere at kraften faktisk blir levert en avgiftspliktig sluttforbruker. Dersom produsenten av gjenvinningskraft skal få refundert et beløp tilsvarende avgiften uansett om sluttforbruker er avgiftspliktig eller avgiftsfritatt, vil dette mer være å anse som en direkte tilskuddsordning enn som en refusjonsordning innenfor avgiftssystemet.

Saken reiser både avgiftstekniske og prinsipielle spørsmål som vi må vurdere nærmere.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er tilfreds med at det blir bekreftet at ordningen er praktisert i tråd med det som var Stortingets intensjoner.

Etter min oppfatning er det viktig at man har incentiver som stimulerer til energigjenvinning, da denne produksjonen kan motvirke import av f.eks. varmekraft som er basert på kull. Derfor er det særdeles viktig at man ser på eventuelle nye ordninger for å gi incentiver til ytterligere investeringer i denne type anlegg, samtidig som man opprettholder ordningen for de investeringene som allerede er gjort, for det er et faktum at kostnadene i forbindelse med disse investeringene ofte vil være såpass høye at det ikke vil være lønnsomhet i dem med mindre man kan finne spesielle ordninger.

Det er jo en del ting som har endret seg siden 1992. Industrien er nå generelt fritatt for el-avgift, mens det er innført produksjonsavgift som et alternativ. Mitt tilleggsspørsmål blir: Vil statsråden medvirke til at ordningen blir praktisert på en slik måte at det gir incentiver til fortsatte investeringer i denne type anlegg?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Enoksen tar opp et viktig spørsmål. Vår vurdering er at ordningen i dag praktiseres på en måte som bidrar til å fremme enøktiltak og varmegjenvinning. Vi er selvfølgelig også opptatt av at det skal kunne skje i framtiden.

Det er også riktig som representanten Enoksen sier, at dels har kraftmarkedet endret seg, og dels er store grupper fritatt for el-avgift i utgangspunktet, slik at fritak for disse varmegjenvinningsanleggene ikke framstår som en spesiell behandling i forhold til dem som allerede er fritatt. Tallene er usikre, men anslagsvis er omtrent halvparten av det innenlandske forbruket fritatt for el-avgift.

Vår vurdering er at vi i tillegg til denne fritaksordningen har en rekke tilskuddsordninger for å stimulere til energiøkonomisering, mer effektiv energibruk og alternative energikilder. Dette kommer altså i tillegg til de avgiftsfritakene som er omtalt i forbindelse med dette spørsmålet.