Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til forsvarsminister Kosmo:

Kartlegging av de som er kommunistsympatisører « eller mistenkes for å være det », er fra 1953 angitt som jobb nr. « A 1 » i en instruks for statens hemmelige Stay behind-hær. Instruksen krevde detaljerte navnelister og at « graden av vedkommendes rødhet angis ved bokstavene a, b og c. A betyr aktiv kommunist, b betyr medlem av NKP, c betyr medløper/sympatisør

Er en slik aktiv kartlegging i samsvar med forsikringene om at Stay behind skulle ligge i ro i fredstid? »

Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten Folkvord innleder sitt spørsmål med å sitere fra en antatt instruks for « statens hemmelige Stay behind-hær » der det fremgår at tjenesten siden 1953 skulle ha hatt som sin fremste oppgave å foreta en detaljert listeføring av navngitte norske borgere på politisk grunnlag i fredstid. De planer som berører okkupasjonsberedskap, har ikke på noe tidspunkt omfattet direktiv med oppgaver som antydet i spørsmålet. Kartlegging av norske borgere på politisk grunnlag i fredstid er ikke av de oppgaver Stay behind-tjenesten skulle utføre.

Som jeg redegjorde for på min pressekonferanse for kort tid siden, ble det med bakgrunn i erfaringene fra den andre verdenskrig etablert en virksomhet i 1948 som skulle være i stand til å gjennomføre evakuering, sabotasje og etterretning på norsk jord under en eventuell okkupasjon. Virksomheten ble senere organisert i nett med en felles oppbygging og gitt betegnelsen Stay behind. Sabotasjegruppen ble besluttet nedlagt i 1983. Virksomheten er senere gitt betegnelsen Okkupasjonsberedskap.

Virksomheten eksisterer i dag og har viktige oppgaver under en okkupasjon av Norge. Jeg vil i denne forbindelse understreke at organisasjonen for okkupasjonsberedskap kun baserer seg på beredskapsplaner vedtatt av norske myndigheter.

Når man skal vurdere denne virksomheten, er det viktig å huske at den ble bygd opp ved inngangen til den kalde krigen, og at det fiendebildet som da eksisterte, nødvendigvis ville og måtte prege den beredskapen som ble etablert.

Jeg vil derfor henvise til den granskning av de hemmelige tjenester som nå gjennomføres av den stortingsoppnevnte Lund-kommisjonen, og også til den studien som pågår under ledelse av professor Olav Riste, der etterretningstjenestens historie i perioden 1945-1970 gjennomgås. De forhold Folkvord viser til, ligger over 40 år tilbake i tiden. Jeg håper at de nevnte undersøkelser vil kartlegge i hvilken grad enkeltpersoner eller grupper knyttet til Stay behind kan ha drevet annen virksomhet enn den de har vært pålagt av sine overordnede.

Erling Folkvord (RV): Eg får takke for eit svar som eg har ei beklemmende kjensle av er ei vidareføring av skiftande statsrådar sin marsj rundt ein varm graut.

Eg vil aller først slå fast at det er skiftande forsvarsministrar som står ansvarleg overfor Stortinget og overfor folket for at ein del av den statlege Stay behind-hæren anten har drive eller iallfall har hatt ein instruks om å drive ei politisk kartleggingsverksemd som eg skildra i spørsmålsteksten. Eg vil be statsråden svare heilt klart på spørsmåla mine: Er det slik at statsråden seier at ein del av den statlege Stay behind-hæren ikkje har hatt ein slik instruks som den som er referert? Og er det slik at ein slik instruks ikkje har vore normgjevande for tenestene si verksemd i iallfall to tiår etter at instruksen vart laga i 1953?

Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, hvor beklemt representanten Folkvord føler seg, skal ikke jeg uttale meg noe spesielt om.

Jeg sa i svaret mitt, og jeg må få lov til å gjenta det:

De planer som berører okkupasjonsberedskap, har ikke på noe tidspunkt omfattet direktiv med oppgaver som antydet i spørsmålet. Kartlegging av norske borgere på politisk grunnlag i fredstid er ikke av de oppgaver Stay behind-tjenesten skulle utføre.

Om representanten Folkvord har opplysninger som tyder på at det skulle være andre grupperinger eller grupperinger innenfor Stay behind-tjenesten som på eget initiativ foretok slik virksomhet, vil jeg sterkt anbefale representanten Folkvord å levere disse opplysningene enten til Lund-kommisjonen eller til professor Olav Riste.

Erling Folkvord (RV): Det står fast at skiftande statsrådar hefter for den kartlegginga som har vore driven i statleg regi. Eg merker meg at statsråden seier at den slags kartlegging ikkje er oppgåver som Stay behind skulle utføre. Så får vi da sjå kven som hefter for det dei faktisk har utført.

I det første svaret sitt snakka statsråden litt om okkupasjonsberedskap i det store og heile. Eg kunne ha lyst til å stille eit siste spørsmål om det. Etter mitt syn er den beste okkupasjonsberedskapen eit politisk mobilisert folk. Dernest vil det vere bruk for førebuingar til å kunne føre forsvarskamp i eit okkupert land. Men det har mest avskrekkande verknad på ein fiende dersom det er kjent, både i eige folk og for utanforståande, at ein slik organisasjon finst. Er statsråden einig i den vurderinga, og at det aller viktigaste for å kunne stå imot ein eventuell okkupant er eit folk som er politisk mobilisert?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det ville ikke være rett å gi seg inn på en diskusjon om spørsmål som ligger langt utenfor det som spørsmålsstilleren hadde til hensikt da han stilte spørsmålet, men jeg kan i og for seg bekrefte at den beste beredskap ethvert folk har, er at folk er bevisst og har vilje og evne til kunne å forsvare landet dersom man blir okkupert. Dersom landets myndigheter finner at man er nødt til å ha en spesiell beredskap om så galt skulle hende at vi ble okkupert, må jeg jo si at hvis beredskapen skulle virke, ville man, først og fremst av hensyn til sikkerheten for dem som skulle bedrive denne beredskapen, være helt avhengig av at den ikke var kjent, og at ingen kunne mistenkeliggjøre enkeltpersoner i forbindelse med dette arbeidet.

Presidenten: Spørsmål 21 er allerede besvart.