Inga Kvalbukt(Sp): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

« European Flight Training Center » på Torp i Vestfold er den eneste skole i Norge som tilbyr helikopterutdannelse for yrkesflygere.

Hvorfor gir ikke opptak ved denne skolen rett til lån i Statens lånekasse for utdanning?

Statsråd Gudmund Hernes: Av de fastsatte forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1995-96 fremgår det at det ikke kan tildeles støtte til utdanning ved private flyskoler i Norge og flyskoler i utlandet. Denne regel gjelder også utdanning ved skoler for helikopterflygere.

Nevnte bestemmelse må ses på bakgrunn av at flygerutdanning er en kostbar utdanning. I tillegg til utgifter til livsopphold kommer betydelige undervisningsutgifter. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at det etter forskriftene ikke kan tildeles utdanningsstøtte til skolegang ved utdanningsinstitusjoner der kostnadene i form av skolepenger, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høye, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen.

Lånekassen gav til og med undervisningsåret 1989-90 støtte til utdanning ved private flyskoler i Norge. Lånekassen erfarte imidlertid at utsiktene til å få ansettelse som flyger med den utdanning som Lånekassen gav støtte til, var dårlige. Årsaken var manglende eller dårlig selektering ved skoleopptak og ellers en svært varierende utdanning. Av den grunn har mange låntakere med denne type utdanning ofte hatt store problemer med å tilbakebetale sine lån.

Departementet kjenner ikke den skolen spørreren tar opp, i og med at den så vidt vites verken har søkt departementet eller Lånekassen om godkjennelse. Vi er derfor heller ikke kjent med hvor store skolepenger skolen opererer med. Dersom erfaring fra lignende saker tidligere kan legges til grunn, vil imidlertid kostnadene for elevene ved en slik privat skole bli så høye at det ikke under noen omstendighet kan være aktuelt å åpne for studiefinansiering.

Jeg vil i den forbindelse minne om at Statens trafikkflygerskole på Torp ble opprettet i 1987 for en prøveperiode på fem år. Elever på denne skolen fikk støtte i Lånekassen. Stortinget vedtok imidlertid i 1991 å legge ned skolen innen utgangen av 1993, da det ble ansett å være lite behov for skolen, jf. St.prp.nr.71 (1990-1991) og Innst.S.nr.174 (1990-1991).

Inga Kvalbukt(Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er helt enig med ham i at både flygerutdanninga og helikopterflygerutdanninga er veldig kostbar utdanning, men noe er bedre enn intet, og jeg vil spørre statsråden om han kan tenke seg å foreslå en forskriftsendring, slik at opptak ved denne skolen og andre skoler for flygerutdanning kan gi lån på høyde med det annen utdanning får. Det er ikke utdannet helikopterpiloter for det norske innenlandsmarkedet siden 1989, og dette kan få stor betydning for ambulanseflyging og andre oppdrag.

Det bør være en fordel å utdanne en så viktig yrkesgruppe i Norge, der kunnskap om værforhold er en viktig del av sikkerheten. Og jeg spør igjen om statsråden kan tenke seg å ta et initiativ for å bedre på dette forholdet.

Statsråd Gudmund Hernes: Nei, jeg ser det ikke som naturlig for meg å ta et slikt initiativ. Som sagt, slik vi har sett det, ser det ut til å være kombinasjonen av lite behov, store kostnader, varierende utdanning og problemer med tilbakebetaling som har gjort at man når man tidligere har vurdert tilsvarende utdanninger, har trukket den motsatte konklusjon og faktisk gått til nedleggelse snarere enn opprettelse. Men dersom en institusjon selv mener at den bør bli berettiget til støtte, kan man på egen hånd søke departementet eller Lånekassen om godkjennelse, og da vil vi legge til grunn de vanlige prosedyrer vi følger ved slike søknader.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, som for så vidt ikke gav så veldig mye håp til de ungdommene som ønsker å ta flygerutdanning.

Jeg kan da vise til at på Bardufoss har vi også en trafikkflygerskole, som samarbeider med Forsvaret og SAS' flyskole i Stockholm - den er for så vidt enestående i internasjonal sammenheng. Heller ikke her får studentene lån eller stipend fra Lånekassen. Men svenske elever ved samme skole har lån og stipend fra tilsvarende svenske låneordninger. Mener statsråden at denne forskjellsbehandlingen av studenter er rimelig?

Statsråden viste til at studentene får store problemer med å tilbakebetale eventuelle lån. Kunne det da ikke være en mulighet til å gi dem lån på høyde med andre lån? En viss prosentdel finansiert ved lån og stipend vil jo bety mye for dem det gjelder.

Presidenten: Så vidt presidenten kunne høre, er vi nå i ferd med å behandle søknader om lånekassestipend til en annen skole. Men hvis statsråden har noen oppfatninger om dette, er han naturligvis velkommen til å svare på det.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg tror nok at jeg har svart på de spørsmål som nå ble stilt i siste runde - både i det første og det andre svaret - så det eneste jeg skal legge til, er at svenskene på en rekke områder har andre ordninger enn vi har i Norge. Noen av de ordningene man har i Sverige på enkelte områder er bedre enn de norske, og omvendt. Det betyr ikke at en på ethvert tidspunkt skal legge seg på annen manns ordning.

Jeg mener at jeg da har begrunnet hvorfor det ikke er aktuelt å initiere noe fra departementet, men selvsagt kan institusjonene selv henvende seg til Lånekassen eller departementet med henblikk på godkjenning.