Paul Chaffey (SV): Jeg vil be kommunal- og arbeidsministeren besvare følgende spørsmål:

Bærum kommune har planer om å privatisere vannforsyningen. Kommunen har fastsatt verdien til 18,9 mill. kr, mens den reelle verdien antas å være om lag 400 mill. kr.

Hva kan staten gjøre med kommuner som slutter å ta ansvaret for grunnleggende tjenester og i stedet gir bort store verdier til private næringsinteresser?

Statsråd Gunnar Berge: Formannskapet i Bærum vedtok 28. juni 1995 å stifte selskapet Bærum Vann AS. Stiftelsen av selskapet må ses på bakgrunn av at kommunestyret i Bærum den 29. mars 1995 gav formannskapet fullmakt til å stifte et heleid kommunalt aksjeselskap innen 1. juli 1995. Kommunestyret åpnet samtidig for et samarbeid med private interessenter ved å tilby private firmaer inntil 49 % av aksjene.

Ved stiftelsen av selskapet la formannskapet vekt på at aksjeselskapsmodellen ikke skulle føre til dyrere vann for brukerne enn hva tilfellet var med forvaltningsbedriftsmodellen. Det går klart fram av formannskapets vedtak. Dessuten har formannskapet forutsatt at prisbestemmelsene i vann- og kloakkavgiftsloven også skal gjelde for aksjeselskapet.

Formålet med kommuners investeringer er sjelden fortjeneste. Med de fleste typer kommunale investeringer følger det som regel økte utgifter og ikke økte inntekter. Verdifastsettelsen av anleggsmidler er i kommunale balanseregnskaper sjelden basert på forventninger om framtidige avkastninger av innskutt kapital.

Verdien av anleggs- og omløpsmidler fratrukket gjeld vil derfor kunne variere avhengig av om en legger kommunale eller private regnskapsprinsipper til grunn for vurderingen. At den skulle være så stor som spørsmålet indikerer, finner jeg likevel vanskelig å tro ut fra de begrensninger de lokale folkevalgte har lagt på prisene og dermed mulighetene for avkastning for private interessenter.

Kommuner har ansvar for en rekke tjenester, i mange kommuner også vannforsyning. Lovverket er imidlertid ikke til hinder for at vannleveranser forestås av et aksjeselskap. Når det politiske flertall i kommunen har valgt denne organisasjonsformen, foreligger det ingen mulighet for statlige myndigheter til å gripe inn og tilsidesette en kommunal flertallsbeslutning.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker statsråden for svaret, men syns nok han går utenom hovedproblemstillingen, nemlig hvordan man hindrer privatisering og kommersialisering av en grunnleggende tjeneste i et samfunn, som vannforsyning. Hvis vi ser på en annen sektor som har omfattende kommunalt eierskap i dag, elektrisitetsforsyningen, fins det jo der et redskap som staten kan bruke overfor - skal vi si - uansvarlige kommuner. Det er den statlige forkjøpsrett. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet f.eks. i Oslo vil privatisere Oslo Energi, kan staten gå imellom og kjøpe opp og la Statkraft få eierskapet til ressursene. Når det gjelder vannforsyning, fins det ikke noe tilsvarende redskap. Mitt oppfølgingsspørsmål er om kommunalministeren ikke nå syns det er behov for et lovverk som gir en tilsvarende mulighet for staten til å gripe inn og sørge for at denne type verdier forblir i samfunnets eierskap?

Statsråd Gunnar Berge: Det er jo flere betraktningsmåter som kan legges til grunn her. En kunne si at når folk i Bærum stemmer Høyre og sørger for at Høyre har ledelsen i periode etter periode i denne kommunen, bør resultatet også bli Høyre-politikk. Det er i og for seg å la det lokale selvstyre ha gjennomslag. I stor grad er det slik det fungerer i dag. Som jeg sa i mitt hovedsvar, har vi ikke noen lovhjemmel for å gripe inn i forhold til den type beslutninger som Bærum kommunestyre har fattet i dette tilfellet.

Så spurte representanten Paul Chaffey om det kunne være aktuelt å innføre slike lovbestemmelser, f.eks. med forkjøpsrett for staten. Det kunne komme til å innebære at staten ble sittende med eiendomsretten til en rekke vannverk rundt omkring. Jeg tror ikke staten har så veldig gode forutsetninger for å forvalte et slikt eierskap. Når det gjelder kraftverk, altså produksjon av kraft, kan situasjonen være en helt annen. Der er jo staten en betydelig eier allerede i utgangspunktet, men det er den, så vidt meg bekjent, ikke når det gjelder vannverk. Dermed kommer denne saken i en litt annen stilling.

Paul Chaffey (SV): Men det er jo ikke tilfellet at staten i dag uten videre aksepterer alt som et flertall i en kommune gjør. Man har f.eks. en omfattende lovgivning på natur- og miljøsiden, hvor staten, bl.a. gjennom fylkesmennene, kan gripe inn på forskjellige måter. Utgangspunktet her er at private eierinteresser ikke går inn i noe slikt av idealistiske hensyn. De gjør det for å tjene penger, for at det skal gi avkastning for aksjeeierne i et framtidig privat vannverk. Det er på to måter den avkastningen kan komme. Den ene er at man kjøper ressursene til en underpris og tapper kommunen for verdier, og den andre måten er at man tar bedre betalt fra innbyggerne enn det det faktisk koster eieren å levere tjenesten. Dette er også et område hvor det er et reelt monopol. Det er ikke så veldig enkelt å legge parallelle vannledninger rundt omkring i Norge, slik at muligheten for å ta overpris på sikt vil være formidabel.

Mitt spørsmål er da: Synes ikke statsråden det er et problem at man nå deler ut monopolverdier på denne måten og på sikt gir private eiere mulighet til enorme fortjenester i forhold til en grunnleggende infrastruktur i samfunnet?

Statsråd Gunnar Berge: Hvis representanten Paul Chaffey vil høre min oppfatning av det vedtaket som Bærum kommunestyre og formannskap her har gjort, er den at jeg, om jeg hadde vært medlem av Bærum kommunestyre - jeg bor der, men jeg er altså ikke medlem av kommunestyret - hadde stemt mot. Jeg synes ikke det er noe lurt og fornuftig vedtak som Bærum kommunestyre her har gjort, men de har altså rett til å gjøre det. Spørsmålet blir da: Skal en innføre lovbestemmelser på dette området?

Jeg er helt enig med representanten Paul Chaffey i at vi ikke kan la kommunene få gjøre hva de vil, og det har de selvfølgelig heller ikke adgang til. De er nokså detaljert styrt og regulert gjennom et omfattende nett av lover og regler. Spørsmålet er: Skal vi innføre en lov også på det området? Det er altså det jeg vegrer meg for å gjøre - i hvert fall med utgangspunkt i problemets omfang i dag. Jeg tror ikke vi vil se så veldig mange eksempler på dette, men hvis det skulle få et helt annet forløp enn det en kan forutse i dag, får vi heller komme tilbake til saken.