Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille landbruksministeren følgende spørsmål:

Gjennom Katastrofeordningsfondet utbetales via Felleskjøpet subsidier til å forsyne Nord-Norge med fôr. Transporten foregår på Felleskjøpets biler.

Hvorfor har ikke andre transportører fått anledning til å konkurrere om transportene?

Hvorfor benyttes militære og ikke sivile fraktefartøyer til transporten?

Statsråd Gunhild Øyangen: For raskt å skaffe billig stråfôr til de hardest rammede områder og brukere i Nord-Norge på grunn av den akutte fôrsituasjonen, besluttet Regjeringen å gjennomføre en avgrenset aksjon. Det var også ønskelig å frakte fôr fra Sør-Norge. Det ble registrert betydelige høymengder i Rogaland, og nevnte aksjon ble begrenset til vel 1.000 tonn høy herfra.

For å redusere prisen på høyet ble Forsvaret engasjert. Da det seinere viste seg at Forsvaret hadde lite egnet utstyr til denne transporten, besluttet jordbruksavtalepartene å dekke deler av den sivile båttransporten med midler fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon, tilsvarende den mengden som Forsvaret skulle ha transportert gratis fra Rogaland. Dette ble gjennomført for å gi de hardest rammede områder i Nord-Norge en håndsrekning.

I samråd med landbrukets organisasjoner ble Felleskjøpet Trondheim bedt om å ta ansvaret for å organisere Forsvarets fôrtransport og sivil båttransport fra Rogaland hvor det gis transportstøtte.

Gratis båttransport ved hjelp av Forsvaret - 160 tonn - og sivil båttransport fra Rogaland hvor det gis transportstøtte - 1.000 tonn - kommer nordnorske gårdbrukere til gode i form av lavere innkjøpspris. Disse midlene tilfaller ikke Felleskjøpet Trondheim. I forbindelse med transport ved hjelp av Forsvaret og sivil båttransport fra Rogaland, hvor det gis transportstøtte, er det også lagt vekt på å få den dyreste transporten billigere.

For stråfôr som omsettes gjennom Felleskjøpet Trondheim, vil Felleskjøpet Trondheim utjevne prisen for kjøperne slik at denne blir lik, uavhengig av innkjøpspris og transportkostnader på de aktuelle stråfôrpartiene, og noenlunde tilsvarende prisen på importert stråfôr.

Det gis ikke transportstøtte til frakt med bil, heller ikke til Felleskjøpet Trondheim.

Den gjennomførte aksjonen på vel 1.000 tonn fôr utgjør bare en begrenset del av det totale fôrbehovet, som foreløpig er oppgitt til å kunne bli 7.000 - 10.000 tonn. Parallelt har det ved private transportfirmaer foregått en transport av importert høy og høy fra områdene i Norge som ligger nær de distriktene som er rammet. Denne transporten vil fortsette utover vinteren i takt med behovet.

Det aller meste blir altså transportert til ordinære priser. Alle transportører kan derfor frakte det aller meste av fôret til de kriserammede områdene på like vilkår. Dette gjelder både frakt innenfor Nord-Norge, fra Trøndelag, fra Sør-Norge og ved import.

Landbruksdepartementet vil følge nøye med i utviklingen og forsikre seg om at de ekstraordinære tiltak kommer de hardest rammede områder i Nord-Norge til gode.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker for landbruksministerens svar.

Mitt tilleggsspørsmål går på hvorvidt Forsvaret får kompensert de utgiftene det har hatt i forbindelse med denne transporten, eller om det er slik at Forsvarets midler blir brukt til transport av fôr.

Så vidt jeg forstår, vil det for den fremtidige transport bli likestilling gjennom anbud mellom Felleskjøpets biler og andre transportører i dette området som lever av slik transport.

Statsråd Gunhild Øyangen: Etter det jeg kjenner til, er det en frivillig hjelp fra Forsvarets side det her dreier seg om.

Ellers vil jeg bekrefte at den prisstøtte som er gitt, kun gjelder en begrenset aksjon i en akutt krisesituasjon.