Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Ifølge NRK Dagsnytt 22. november 1995 har en større undersøkelse slått fast at den sterke prisnedgangen på råvarer fra norsk landbruk ikke resulterer i vesentlig lågere forbrukerpriser.

Hvor langt er myndighetene kommet med å kartlegge årsakene til dette, og hva gjøres for å hindre urimelige fortjenester i omsetningsleddene?

Statsråd Nils Olav Totland: Også statsråden har merket seg at det i den senere tid har vært oppslag i media med påstander om at de lavere jordbruksprisene ikke resulterer i vesentlig lavere forbrukerpriser. Kilden til disse opplysninger er som i tidligere tilfeller Norges Bondelag. Det er ikke lenge siden Bondelaget presenterte en undersøkelse med lignende innhold og påstander. Etter en nøyere faglig vurdering i Konkurransetilsynet og i Administrasjonsdepartementet viste det seg at den undersøkelsen ikke var egnet til å gi svar på de spørsmål som knytter seg til effektmåling av jordbruksoppgjøret. Det vi med sikkerhet må slå fast, er at matvareprisene i de senere år har vokst svakere enn det generelle prisnivået, og at særlig prisutviklingen på kjøtt til forbruker har vært gunstig. Jeg viser her til mitt brev av 1. november 1995 til Høyres fraksjon i næringskomiteen v/ Dag C Weberg, som Stortingets næringskomité har mottatt kopi av.

De vurderinger av prisutviklingen for landbruksvarer som er omtalt i NRK, og som representanten Lund refererer til, er så langt jeg forstår, Bondelagets presentasjon av egne beregninger, dels med bakgrunn i en undersøkelse fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, dels på bakgrunn av indeksberegninger fra Statistisk sentralbyrå som gir et bilde av prisutviklingen for norskproduserte matvarer.

Ut fra det nevnte tallmateriale trekker Bondelaget lignende konklusjoner som forrige gang. Departementet har fått de omtalte beregninger, og jeg har bedt Konkurransetilsynet se nærmere på dem. Når dette arbeidet er avsluttet, vil jeg om nødvendig følge opp saken.

Jeg vil understreke at jeg som konkurranseminister er sterkt opptatt av de spørsmål som undersøkelsen reiser. Konkurransetilsynet følger nøye med i utviklingen i næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen. Det er en viktig oppgave for myndighetene å sikre at konkurransen i videreforedlingen og omsetningen av landbruksvarer ikke svekkes. For bedre å kunne overvåke utviklingen har Konkurransetilsynet bl.a. innført meldeplikt for visse avtaler og erverv i dagligvarebransjen.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og merker meg at statsråden mener at det som er lagt fram her, ikke er godt nok, det er ikke grundig nok. Men det er det eneste vi på Stortinget får, vi får ingenting fra statsråden.

Det virker som statsråden nå, mindre enn før, er opptatt av prisutviklingen på matvarer. Det er undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå som viser at råvareprisene har gått ned med 18 %, men på ferdigvarene til forbruker har de bare gått ned med 9 %. Det er altså gevinster som ikke når fram, og dette utgjør 1 milliard kr til sammen. Jeg drister meg til å påstå at det er kjedene som tjener mer, eller at de driver dårligere enn i 1992, og så kommer det ingen kritiske kommentarer fra statsråden til dette. Det ser ut som han godtar at de fire herrer, de store kjedene, skal bestemme mer enn alle statsråder og alle politiske organer til sammen. Vi er på grunn av den manglende konkurransen i ferd med å få et nytt monopol som produserer haugevis av millionærer - og en håndfull milliardærer i tillegg - på bekostning av forbrukerne.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at viljen til å gjøre noe med dette mangler totalt, og jeg har lyst til å stille følgende spørsmål: Når var det sist et møte der statsråden kalte matvarekjedene inn på teppet der de fikk beskjed om sitt ansvar for dette?

Presidenten: Spørsmålet skal også ligge innenfor rammen av tilleggskommentar.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg fikk flere spørsmål her, så det er ikke så enkelt å svare på alle. Men la meg prøve å presisere at det det her refereres til, er tre forskjellige utredninger som blir satt sammen og - jeg hadde nesten sagt - i en lek med tall som gjør at man kanskje får et resultat som kan virke noe uforstående. Jeg vil sterkt understreke, som jeg har gjort før fra denne talestol og også på tidligere spørsmål fra representanten Morten Lund, at et område som Regjeringen virkelig er opptatt av, er å holde prisene under kontroll. Det klarer vi. Vi har en prisutvikling nå på ca. 2,5 %, og vi har en målsetting - som Stortinget vet - å få til 2 % i 1996, altså en nedgang på en halv prosent. Dette er vi daglig opptatt av. Når de siste møtene har vært med dagligvarehandelen og Konkurransetilsynet - som er den utøvende her - vet jeg ikke, men de har som jeg sa i mitt første innlegg, en meldeplikt, og det er viktig.

Morten Lund (Sp): Jeg synes det hadde vært på sin plass at statsråden hadde tatt kontakt med kjedene og sagt ifra nå. Det skjer ganske ofte at bøndene får beskjed om hva de skal gjøre for at prisene skal bli lavere. Det sies her at dette er lek med tall, men det dreier seg om en milliard kroner - det dreier seg om 500 kr for hver husstand i året for 25 % av de matvarene som vi bruker. Neste år er det kanskje enda større gevinster som er kommet bort, fordi vi ikke har en konkurranse som vi burde hatt.

Jeg har stilt dette spørsmålet tidligere. I mars 1994 ble det sagt at det var på gang undersøkelser om prisdannelsene. I januar 1995 ble det sagt at midt på året i år skulle det foreligge noe, men vi får ikke noe her på Stortinget. Dette koster forbrukerne dyrt, og jeg tror vi kan komme til å oppleve i forbindelse med lønnsoppgjøret i år at kravene blir unødvendige høye, fordi vi har en politisk ledelse som ikke gjør noe med dette. Jeg vil spørre på nytt: Har statsråden gitt opp? Er det bare matprisene fra produsentene som er interessante?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg våger den påstand at er det noe opinionen og befolkningen er rimelig tilfreds med, er det prisutviklingen generelt. Jeg har også lagt merke til at et samarbeid mellom f.eks. Rema 1000 og Hakon-Gruppen kan føre til en konkurransevridning, og det er vi opptatt av. Nå er det også slik at ikke alle tar disse tallene helt som de er servert. Blant annet kan jeg vise til en artikkel i Nationen av 25. november, hvor de som driver i dagligvarehandelen, påpeker:

Påstandene om at butikkavansene har økt med en milliard kroner i løpet av tre år, vekker undring i butikkbransjen. - Den norske prisutviklingen er enestående, mener dagligvarehandelen.

Det er dette dilemmaet vi står overfor. Jeg har bedt om å få avklart dette, som jeg sa i mitt hovedinnlegg. Når vi da har noe å melde tilbake, og føler oss trygge på tallene, vil vi selvsagt gjøre det.