Ola D Gløtvold (Sp): « Det blir stilt flere kritiske spørsmål til vurderingen og behandlingen av sikkerhetsforholdene omkring deponiet for radioaktivt avfall i Himdalen. Sosial- og helsedepartementet er forvaltningsmessig ansvarlig for konsesjonsbehandlingen av anlegget.

Hva vil helseministeren gjøre for at denne behandlingen skal skje på en forsvarlig måte? »

Statsråd Werner Christie: Jeg vil først minne om bakgrunnen for det planlagte lager/deponi for radioaktivt avfall i Himdalen. Det lavt og middels radioaktive avfall i Norge lagres i dag ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. Det har lenge vært kjent at lagerkapasiteten på Kjeller ikke ville strekke til. Derfor ble det i 1989 tatt initiativ for å komme frem til et mer permanent alternativ. Av mer enn 50 alternative lokaliseringer som i sin tid ble vurdert, ble det til slutt valgt ut tre. Disse tre alternativ ble gjort til gjenstand for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen om dette, som ble fremlagt i 1992, anbefalte å plassere deponiet i Himdalen.

Utredningen var ute på en omfattende høring. Det ble bl.a. holdt folkemøte i Aurskog-Høland i tråd med plan- og bygningsloven.

I november 1993 foreslo Regjeringen overfor Stortinget at det skulle bygges et kombinert lager og deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland kommune, slik det framgår av St.prp.nr.1 Tl.04 (1993-1994), den delen som sorterer under Nærings- og energidepartementet.

Stortinget sluttet seg i april 1994 til Regjeringens forslag, jf. Innst.S.nr.114 (1993-1994) om endringer av budsjettforslag for 1994 m.v. under Nærings- og energidepartementet.

Etter behandlingen i Stortinget er det foretatt ytterligere geologiske og andre undersøkelser i det angjeldende området. Etter avtale med Aurskog-Høland kommune har Statsbygg utarbeidet et forslag til reguleringsplan for området. Det må nå søkes om konsesjon for anlegget i henhold til lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, med senere endringer.

Statens strålevern er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål. Når søknaden om konsesjon foreligger om etablering i Himdalen, vil Statens strålevern forberede og avgi innstilling til Sosial- og helsedepartementet om søknaden. Dersom konsesjon kan gis, vil Strålevernet også føre tilsyn med byggingen av anlegget.

Statsbygg vil på sin side utarbeide en konsesjonssøknad for etablering av anlegget. Søknaden vil redegjøre for anleggets oppbygging og virkemåte samt dokumentere hvordan anleggets sikkerhetsmessige sider skal ivaretas. Institutt for energiteknikk, som i tilfelle vil få driftsansvaret for anlegget, vil måtte søke om konsesjon for driften.

Som jeg sa i spørretimen den 15. februar 1995, må konsesjonssøknaden basere seg på omfattende sikkerhetsrapporter, hvor også geologiske forhold vil være et viktig moment. Jeg nevnte også da at jeg i tråd med Stortingets ønske ville gi Det Internasjonale Atomenergibyrået, IAEA, i oppdrag å foreta en uavhengig faglig vurdering av Himdalen-prosjektet og dets sikkerhetsmessige sider.

Jeg kan nå meddele at en internasjonal ekspertgruppe som er oppnevnt av Det Internasjonale Atomenergibyrået, besøkte Norge i høst og gikk sammen med norske fagfolk gjennom saken på en meget grundig måte. Ekspertgruppens endelige rapport er ventet ferdigstilt om kort tid.

Ekspertgruppen har hatt tilgang på all relevant dokumentasjon og har også hatt kontakt og korrespondanse med lokale aksjonsgrupper. Under besøket i Norge møtte ekspertgruppen representanter for disse. Under konsesjonsbehandlingen vil sikkerhetsvurderinger, bl.a. fra Det Internasjonale Atomenergibyrået, derfor selvfølgelig bli lagt til grunn.

Den omfattende og etter min mening betryggende behandling denne prosedyren innebærer, og som hittil er gjennomført slik som det er planlagt, gir også grunnlag for at konsesjonssøknaden vil få en forsvarlig behandling i forhold til de strenge sikkerhetskrav som må knyttes til et slikt anlegg.

Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Den reglementsmessige tid er omme, og presidenten vil foreslå at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. - Dette anses vedtatt.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som var en grei gjennomgang av en del av historikken. Men det er en del spørsmål som nå stilles i forbindelse med den videre prosess omkring konsesjonsbehandlingen, hvor jeg synes mye fortsatt er uklart. Blant annet har Aurskog-Høland kommune for annen gang nå avslått å behandle reguleringsplanen i påvente av informasjon bl.a. fra IAEA. Det er også kommet kritiske merknader og spørsmål om IAEA har fått de informasjoner som er relevante. Blant annet skriver JORDFORSK i et brev til departementet den 30. september 1995 at

hverken undersøkelsene av grunnvannsforekomstene eller vurderingen av deponiets betydning for utnyttelsen av dem, er utført så grundig som nødvendig. Den faglige bedømmelse av forekomsten har vært villedende og mangelfull

Det er tross alt et seriøst foretagende som JORDFORSK som sier dette. Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, særlig med henblikk på at det på 1980-tallet bl.a. var registrert 19 brønner i dette området, som har store mengder grunnvann? Og finner statsråden det forenlig med uttak av grunnvann og et lager/deponi for radioaktivt avfall i samme område? Det er også vist til at Statens strålevern har snakket om at det har vært gjort ganske omfattende målinger og undersøkelser nå i det siste, men dette er først og fremst målinger av vanngjennomstrømmingsevnen i fjell og relaterer seg lite til de deponier med vann som finnes i området.

Statsråd Werner Christie: Det er ikke mulig og heller ikke mitt formelle ansvar å gå inn i de tekniske detaljer i dette spørsmålet. Mitt hovedansvar må være å sørge for at de prosedyrer som blir fulgt, sikrer at de som har kompetanse til å gå inn og vurdere slike tekniske detaljer, kommer inn, og at alle spørsmål av denne type kommer opp for dertil kompetente organer.

Jeg erkjenner at det selvfølgelig kan være meningsforskjeller omkring dette, men jeg tror det er for tidlig - både for meg og andre - å trekke konklusjoner om hvorvidt den vurderingen som blir gjort omkring dette av de dertil utpekte organer, vil være tilstrekkelig eller ikke. Jeg føler det er riktig å avvente den innstilling som vil bli avgitt, og at vi da vurderer kritisk både premissene og de konklusjonene som bygger på disse, for å se om de er tilstrekkelige. Hvis det ikke er tilfellet, og det skulle vise seg etter en grundig gjennomgang at det er behov for ytterligere undersøkelser, vil det selvfølgelig bli gjort.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg skjønner at statsråden ikke kan gi faglige vurderinger fra Stortingets talerstol. Men det er viktig at man får fram alle de faglige vurderingene for å kunne gjøre de riktige politiske vedtak til slutt. Jeg er glad for at statsråden sa at han ville sikre den kompetanse som var nødvendig.

Da har jeg et spørsmål til statsråden: Vil han f.eks. imøtekomme de grupper som ønsker at Statens kärnkraftinspektion fra Sverige skal gå inn her som en uhildet gruppe for å vurdere de betenkeligheter som enkelte har? Det er veldig viktig, i en så stor sak, der meningene står så pass sterkt mot hverandre, å ha den motekspertisen som er tilgjengelig.

Jeg vil også spørre statsråden om han kan ta stilling til et faglig utsagn som har kommet fra Statens strålevern ved avdelingsingeniør Stranden, der han sier at hvis det finnes « eventuelle uoppdagede store grunnvannsmengder », så er det positivt, for det vil « sørge for en uttynning av eventuelt utslipp i langt større grad enn det regnes med i de beregninger som vil ligge til grunn for konsesjonen ». Dette er ganske oppsiktsvekkende uttalelser.

Statsråd Werner Christie: Jeg føler ikke at det er naturlig for meg her fra talerstolen, og særlig ikke på bakgrunn av tilleggsspørsmål i spørretimen, å gå inn på tekniske vurderinger av typen grunnvann og fortynning av grunnvann, men jeg forutsetter at det vil bli vurdert i de rapportene som vi nå innhenter, og da får vi se på det i dertil egnede fora når den tid kommer.

Det er stilt krav om at grunnvannet ikke skal bli berørt, og de beregninger som hittil er gjort, viser at dette kravet vil kunne oppfylles. Vi vil også selvfølgelig følge opp med overvåking av grunnvannet, drensvann og andre typer indikatorer på dette, og dersom det skulle vise seg spor av radioaktivitet i dette vannet, vil nødvendige tiltak bli gjort.

Når det gjelder ekspertise, så er det jo nettopp med tanke på det Det internasjonale energibyrået er trukket inn, og jeg vil tro at de har en faglig autoritet fullt på høyde med svenske atommyndigheter på dette området. Vi vil selvfølgelig vurdere om vi har hatt tilstrekkelig kompetanse inne, men jeg kan ikke love at enhver forespørsel om vurderinger av nye instanser kan bli etterkommet hvis vi skal komme til en avslutning på denne beslutningsprosessen før eller siden. Men vi er også innstilt på at den skal være omfattet av legitimitet og grundighet.