Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 29. november 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 31

Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Ifølge pressen har fylkestannlegen i Troms funnet at behandlingen av barn med leppe-/ganespalte ved Regionsykehuset i Tromsø ikke er forsvarlig. Det opplyses også at departementet tre ganger har krevd stans i behandlingen uten at sykehuset har reagert.

Vil statsråden sørge for at sykehuset nå følger departementets pålegg, slik at disse barna kan få en forsvarlig behandling i Oslo og Bergen?

Statsråd Werner Christie: På oppdrag av Statens helsetilsyn ble den fremtidige organisering av pasienter med leppe-/kjeve-/ganespalte utredet av et ekspertutvalg i 1993. Helsetilsynet anbefalte at pasienter med leppe-/kjeve-/ganespalte skal behandles ved Haukeland sykehus og Rikshospitalet, og at det ikke er pasientgrunnlag nok for et tredje behandlingssenter i Norge. Saken ble deretter behandlet i departementets rådgivende utvalg for statlig styring av sykehusvirksomhet - Statens sykehusråd - og disse støtter Statens helsetilsyns tilråding. Utvalget fattet på dette grunnlag følgende vedtak i november 1992:

Pasienter med leppe-kjeve-ganespalte skal behandles ved Haukeland sykehus og Rikshospitalet.

Dette har Sosial- og helsedepartementet sluttet seg til.

Med henvisning til sykehusloven § 9 a kan departementet gi bestemmelser bl.a. om oppgaver for og oppgavefordeling mellom sykehus slik det her er gjort. Ifølge forskriftens § 2.3 skal det ved ønske om endring i fastsatt lands-, flerregional eller regional funksjon søkes departementet om godkjenning.

Siden vedtaket om behandling av leppe-/ganespaltepasienter ble gjort, har departementet fått kjennskap til at barn med leppe-/kjeve-/ganespalte likevel er blitt behandlet ved Regionsykehuset i Tromsø uten at det er gitt godkjennelse for slik virksomhet.

Dette har departementet i flere brev til Troms fylkeskommune bedt om at det blir redegjort for fra sykehusets side. Departementet har den 27. oktober fått svar på dette fra fylkeskommunen, og det heter der at virksomheten innenfor denne behandlingen overfor pasientgruppen er opphørt ved Regionsykehuset i Tromsø med umiddelbar virkning, og at alle pasienter nå henvises til behandling ved de sykehusene som er utpekt til dette, dvs. Haukeland sykehus og Rikshospitalet. Det er grunn til å merke seg at også pasientforeningen for leppe/ganespalting inklusiv de lokale gruppene i denne pasientforeningen i Troms og Finnmark, har støttet departementets holdning og vedtak i saken.

Med de opplysninger som nå er gitt fra Troms fylkeskommune, anser departementet saken for avsluttet.

Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for et greit svar og er glad for at dette problemet nå er opphørt. Jeg vil presisere at spørsmålet ikke er stilt ut fra noen generell mistillit til Regionsykehuset i Tromsø, som jo også bl.a. har sine landsfunksjoner. Mitt anliggende er at pasientene skal ha det best mulige tilbud uansett bosted i landet, og det er klart at det er et problem i et langstrakt land å forene kravet til nærhet med kravet til kvalitet i helsevesenet.

Vi har rundt regnet 100 nye tilfeller av ulike grader av leppe/ganemisdannelser i Norge pr. år, og anslagsvis 10 i Nord-Norge. Tror statsråden at et så lavt antall i framtiden vil gi grunnlag for å starte opp med behandling av denne pasientgruppen i Tromsø?

Statsråd Werner Christie: Jeg er i utgangspunktet glad for spørsmålet og glad for at det fokuseres nettopp på balansegangen mellom nærhet og kvalitet og kompetanse, slik representanten Are Næss her gjør. Vi har nok vanskelige balanseganger på flere områder i denne sammenheng rundt om i landets helsevesen, og § 9 a i sykehusloven ble vedtatt av Stortinget for en tid tilbake nettopp for å sørge for at ikke alle skulle gjøre litt av alt, men at noen skal kunne alt om noe, og at pasientene dermed skal være sikre på å komme til et topp kvalifisert og topp kompetent senter som både har de nødvendige ressurser og den nødvendige bredde i fagkompetansen, som kanskje er det mest sentrale i denne sammenheng, hvor det er mange fagpersoner som bør inn i behandlingen. Og jeg har liten tro på at denne noenlunde stabile pasientgruppen når det gjelder forekomst, vil få behov for noe tilbud i nord, eller at det vil bli grunnlag for det i tiden som kommer.

: