Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til justisministeren:

Det opplyses fra mange velinformerte personer at det i Norge har eksistert private, halvprivate eller andre uoffisielle beredskaps- og etterretningsgrupper som har samarbeidet med politiets overvåkningstjeneste eller andre av statens hemmelige tjenester.

Hvem (det vil si person eller statlig organ) har til ulike tider og på statens vegne godkjent og ført demokratisk tilsyn med denne typen halvprivat og halvoffisielt etterretnings- og beredskapsarbeid?

Statsråd Grete Faremo: Etablering og deltakelse i private organisasjoner av militær karakter er i henhold til straffeloven § 104a forbudt og straffbart. Denne bestemmelsen ble tilføyd ved lov av 15. desember 1950. Bakgrunnen for lovendringen var at man etter krigen registrerte tilløp til at privatpersoner forsøkte å etablere etterretnings- og kontraspionasjegrupper.

Overvåkingstjenestens oppgaver er nærmere regulert i Overvåkingsinstruksen. Overvåkingssentralen skal samarbeide med den militære sikkerhetstjenesten og etterretningstjenesten. Overvåkingstjenestens arbeid utføres i samsvar med og innenfor gjeldende regel- og instruksverk. Justisdepartementet er ikke kjent med at instruksene er overtrådt på dette område.

Det er av stor betydning at overvåkingstjenestens virksomhet underlegges tilstrekkelig kontroll. Det er Justisdepartementets oppgave å se til at tjenestens virksomhet foregår innenfor gitte rettslige rammer. Regjeringen har siden 1972 hatt et kontrollutvalg for overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Stortinget vedtok våren 1993 at det skulle opprettes et parlamentarisk oppnevnt kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.

Jeg nevner også at Stortinget som kjent har oppnevnt en granskingskommisjon under ledelse av høyesterettsdommer Kjetil Lund, som har fått i oppgave å granske alle forhold i forbindelse med påstander om at Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste, eller personer knyttet til disse tjenester, har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere.

Erling Folkvord (RV): Eg må nå berre konstatere at justisministeren ikkje rakk meir enn innleiinga på svaret sitt, for det kom jo ikkje noko svar på dei spørsmåla som eg stilte.

Det er nok sånn at nokre av desse private og halvprivate gruppene har vore væpna, men hovudpoenget er at det er meir enn eit titals private eller halvprivate etterretnings- og beredskapsgrupper som har samarbeidd tett med dei statlege hemmelege tenestene. Av omsyn til tida skal eg avgrense meg til å nemne Helge Spilhaug si gruppe. Han har hatt ei omfattande beredskaps- og etterretningsgruppe i sving, som, etter det som har vorte sagt, også har infiltrert lovlege politiske organisasjonar i dei seinare tiåra. Spilhaug har jobba på oppdrag frå E-tenesta og Overvakingspolitiet på 1970-, 1980- og 1990-talet. Eg ber om å få svar på to spørsmål: Har nåverande justisminister vore kjend med at den private etterretnings- og beredskapsgruppa til Spilhaug har hatt oppdrag for dei statlege tenestene på 1990-talet? Er det andre i Regjeringa enn justisministeren som har godkjent dei hemmelege tenestene sin bruk av dei tenestene som Spilhaug si gruppe har hatt å tilby og tilbyr?

Statsråd Grete Faremo: Jeg må ærlig innrømme at når jeg nå hørte Folkvords tilleggsspørsmål, mener jeg at jeg ikke bare har svart på de spørsmål han opprinnelig stilte, men faktisk også på de tilleggsspørsmål som nå ble stilt. Jeg vil derfor vise til hovedsvaret og også påpeke at det selvsagt er Forsvarets oppgave også å se til at etterretnings- og sikkerhetstjenestens virksomhet foregår innenfor de fastsatte rettslige rammer. Politiets overvåkingstjeneste skal også generelt ta eventuelle nødvendige initiativ til å etterforske mulige brudd på nettopp straffeloven § 104 a.

Erling Folkvord (RV): Eg oppfattar det da slik at justisministeren har nekta for at Helge Spilhaug si private etterretnings- og beredskapsgruppe heilt fram til på 1990-talet har utført oppdrag bl.a. for Politiets overvakingsteneste. Eg oppfattar det som at justisministeren nektar for at det fram til på 1990-talet har vore eit tett samarbeid mellom den statlege Politiets overvakingsteneste, som ligg under justisministerens ansvarsområde, og Spilhaug sin private og delvis væpna etterretnings- og beredskapsorganisasjon. Eg vil gjerne at justisministeren stadfester at så er tilfellet, altså at ho nektar for at det samarbeidet har gått føre seg.

Statsråd Grete Faremo: Jeg tok for sikkerhets skyld med meg Alminnelig instruks for Politiets overvåkingstjeneste, hvor det i § 7 fjerde ledd heter at vitners og andre kilders anonymitet må sikres i den utstrekning det er mulig. Jeg vil i den forbindelse si at det ikke vil være naturlig verken for justisministeren eller overvåkingssjefen å bekrefte eller avkrefte konkrete spørsmål når det gjelder kilder. Men la meg også vise til at statsadvokaten i Eidsivating allerede har bebudet at de vil etterforske spørsmål om mulig brudd på taushetsplikt og har bedt Forsvarsdepartementet om det faktiske grunnlagsmaterialet i tilknytning til en del spørsmål som har vært oppe i offentligheten i den senere tid.