Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Regjeringa henviser i flyktningpolitikken til anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. Høykommissæren kritiserer i sin siste årsrapport vestlige land for å gjøre det stadig vanskeligere for asylsøkere og flyktninger å søke og få beskyttelse i trygge 3. land. Denne kritikken rammer i høy grad Norge.

Hvilke omlegginger av asyl- og flyktningpolitikken vil justisministeren iverksette for å møte denne kritikken?

Statsråd Grete Faremo: Jeg antar representanten Holand med sitt spørsmål sikter til Høykommissærens dokument « Note on International Protection » av 1. september i år. Dokumentet presenteres hvert år i forkant av møtet i Høykommissærens eksekutivkomité i oktober og utgjør et av flere grunnlag for eksekutivkomiteens debatt og konklusjoner. Norge var for øvrig bredt representert på eksekutivkomiteens møter.

I dokumentets brede gjennomgang av flyktningpolitiske hovedutfordringer uttrykkes også bekymring for at enkelte stater gradvis har inntatt en mer restriktiv holdning til asylsøkere, både gjennom en strengere praktisering av regelverket, gjennom innskrenkninger i behandlingsprosedyrene og ved restriksjoner hva angår adkomsten til territoriet. Enkeltland eller regioner er ikke spesielt nevnt i denne sammenheng.

Norge har ikke innført noen nye restriksjoner i sin flyktningpolitikk som kan rammes av denne kritikken.

Norsk flyktningpolitikk var i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.17 (1994-1995) nylig gjenstand for en omfattende debatt i Stortinget, og jeg legger til grunn at det hersker bred politisk enighet om hovedprinsippene for denne. Høykommissæren har også tilkjennegitt sine positive synspunkter på meldingens hovedlinjer.

Lisbeth Holand (SV): Jeg syns det er forstemmende å skulle føre en debatt med justisminsteren der justisministeren stadig benekter fakta. Det er et faktum at Norge har innsnevret definisjonen av hvem som aksepteres som politiske flyktninger. Det er slått fast generelt fra UNHCR at det skjer. Vi har eksempler på - til tross for at norske domstoler vanligvis ikke overprøver den type flyktningpolitiske avgjørelser - at norsk rett har gitt politisk asyl til personer som ikke engang har fått humanitært opphold etter Justisdepartementets vurderinger. I en studie fra Institutt for rettssosiologi sies helt klart at det har skjedd en innstramming av kriteriene for å få politisk asyl i Norge. Der står det at vurderingstemaet har

i realiteten blitt forskjøvet fra spørsmålet om hvilket beskyttelsesbehov den enkelte asylsøker har, til et spørsmål om hvor mange flyktninger Norge har kapasitet til å motta

Så mitt spørsmål til justisministeren er egentlig mer en bønn. Kan ikke justisministeren forholde seg til fakta, slutte å benekte fakta, så kan vi ta en debatt om flyktningpolitikken på det grunnlaget?

Statsråd Grete Faremo: Det er nettopp fakta jeg mener bør legges til grunn for debatten om norsk flyktningpolitikk. Det er et faktum at det ikke er skjedd innstramming i regelverket, og derfor har jeg gått inn og sett på ankomsttallene. De har variert de senere årene. Innvilgelsesprosenten var høyere både i 1993 og 1994 enn hva den f.eks. var i 1990 når det gjelder opphold på humanitært grunnlag, asyl eller beskyttelse på midlertidig kollektivt grunnlag.

I 1995 er 1 066 innvilget opphold i Norge, 1 099 er ankommet. Når det gjelder visum, er den prosentvise innvilgelsen økt fra 70 % i 1992 til 77 % i 1994. Antall nasjoner representert blant søkerne har økt utover hele 1990-tallet og er hittil i år på 77. Antall personer som fikk innvilget asyl i 1995 var 21 mot 18 i fjor.

Lisbeth Holand (SV): Jeg hører at justisministeren fortsatt benekter fakta.

Jeg har ikke påstått at det har skjedd innstramminger i regelverket. Justisministeren er minst like godt kjent med som jeg at regelverket er ganske tøyelig, så det som er av betydning, er praksis. Praksis er blitt sterkt innstrammet. Det har, som jeg viste til, kommet fram gjennom domstolsbehandling og gjennom en grundig studie fra Institutt for rettssosiologi. Jeg har lyst til å stille spørsmål knyttet til det UNHCR spesielt tar opp, som gjelder praktisering av regelverket, økt bruk av førsteasyllandregelen og en strengere praktisering av asyldefinisjonen. Spørsmålet mitt blir: Vil justisministeren for å imøtekomme kritikken fra Høykommissæren se på en mindre streng praktisering av asyldefinisjonen, som en spesielt peker på, og i mindre grad bruke førsteasyllandregelen?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er svært glad for at justiskomiteens leder nå fastslår at det ikke har skjedd noen innstramming i regelverket.

Når det gjelder Høykommissærens holdning, er det grunn til å understreke at det ikke er kritiske merknader knyttet til enkeltland, og derfor heller ikke til Norge. Vi legger selvsagt til grunn at enhver asylsøker har krav på å få behandlet sin søknad, og at det arbeidet som pågår i Europa med sikte på å styrke flyktninger og asylsøkeres rettigheter, først og fremst er knyttet opp til EUs arbeid med Dublin-konvensjonen og den parallellkonvensjonen som Norge i den forbindelse er invitert til å delta i drøftingene av og eventuelt bli avtalepart i. Først den vil kunne gi en asylsøker i Europa sikkerhet for behandling av sin søknad og hindre at vedkommende blir kasteball mellom nasjoner. Vi er selvsagt interessert i å bidra til at asylinstituttet bevares og styrkes.