Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 29. november 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 25

Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

Asker og Bærum politikammer har henlagt en sak begrunnet med « manglende saksbehandlingskapasitet ».

Mener justisministeren at det er betryggende for rettssikkerheten i vårt land at anmeldte saker må henlegges med en slik begrunnelse, og vil hun gjøre noe for å forhindre at slike begrunnelser for henleggelser må benyttes i fremtiden?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er opptatt av at alle former for kriminalitet forfølges. En av mine viktigste oppgaver som justisminister er nettopp å sørge for at vi har en velfungerende justissektor som raskt og effektivt kan etterforske, oppklare og avslutte straffesaker med riktig reaksjon.

Som kjent har riksadvokaten den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Riksadvokaten har gitt et generelt direktiv om prioriteringen mellom ulike typer straffesaker. Det følger bl.a. av direktivene at forbrytere som krenker eller utsetter menneskeliv og helse for fare, skal prioriteres. Dette gjelder bl.a. alvorlige voldssaker, narkotikakriminalitet og trafikksaker. Dernest skal alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet prioriteres.

Alle disse sakene skal etterforskes særlig grundig og i høyt tempo. I en konflikt om ressurser vil de prioriterte områdene gå foran annen type kriminalitet. De sakstypene som er prioritert fra riksadvokaten, skal ikke henlegges av kapasitetshensyn. Det samme gjelder saker med kjent gjerningsmann.

Jeg er klar over at det forekommer at enkelte andre straffesaker blir henlagt uten nærmere etterforskning. Dette skjer dersom det ut fra sakens art og alvor vil medføre uforholdsmessig bruk av ressurser å søke etter spor eller undersøke foreliggende spor eller opplysninger.

I forbindelse med at en sak henlegges, blir partene gitt skriftlig underretning om at henleggelsen kan påklages til overordnet påtalemyndighet, i siste instans riksadvokaten.

På denne måten gir overordnet påtalemyndighet mulighet til å føre kontroll med at politiets påtalemessige skjønnsutøvelse er forsvarlig i enkeltsaker.

Jan Simonsen (Frp): Manglende saksbehandlingskapasitet er selvfølgelig en ærlig begrunnelse for å henlegge en sak, men det blottlegger jo et alvorlig ressursproblem. Etter min vurdering har publikum krav på at anmeldelser blir tatt alvorlig og blir vurdert, og så får de heller bli henlagt fordi det ikke finnes tilstrekkelige bevis eller fordi en anmeldelse kan være åpenbart uten grunnlag.

Men om man må henlegge saker på grunn av ressursmangel, står vi etter min vurdering overfor et alvorlig rettssikkerhetsproblem, og ressursproblemet håper jeg justisministeren vil bidra til å løse i samarbeid med Stortinget.

Statsråd Grete Faremo: Jeg forstår det slik at representanten Simonsen også ser enkeltsaker som gjør det nødvendig å ha denne unntaksvise åpningen for henleggelse med begrunnelse i kapasitetshensyn. Men la det være sagt at det fra justisministerens side er en selvfølge at kriminaliteten skal bekjempes på en mest mulig hensiktsmessig måte, og at den altoverskyggende hovedregel må være at etterforskning skal skje. Det er nettopp noe av bakgrunnen for at vi også har jobbet så mye med å sikre så effektive rutiner i straffesaksbehandlingen som mulig, som vi nå ser gir gledelige resultater ved bl.a. en nedkorting av saksbehandlingstiden og en økning i oppklaringsprosenten. Klarer vi å videreføre dette arbeidet samtidig med at vi styrker de ressursene som settes inn i kampen mot kriminaliteten, tror jeg at vi er på riktig vei.

: