Erik Solheim (SV): Det hadde kanskje vært mer naturlig å ta spørsmål 4 først. Jeg vet ikke om det bryter med reglementet?

Presidenten: Vi tar spørsmålene i nummerrekkefølge.

Erik Solheim (SV): Da skal jeg få stille spørsmål 2:

Forsvarsministeren vurderer å inngå en milliardkontrakt om innkjøp av franske jagerfly, samtidig som utenriksministeren protesterer overfor franske myndigheter.

Betyr ikke dette at Regjeringens reaksjoner i forhold til de franske atomprøvesprengningene blir svært tvetydige?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen har klart og utvetydig uttrykt sin motstand mot franske så vel som kinesiske prøvesprengninger. Dette har vi gjort både gjennom direkte samtaler med representanter for den franske og den kinesiske regjering og i flernasjonale fora. Under årets generalforsamling i FN spilte Norge en aktiv rolle i arbeidet med å sikre den brede internasjonale oppslutningen om en klar avstandtaken fra prøvesprengningene. Vi kan med sikkerhet slå fast at verken den franske regjering eller den kinesiske regjering er det minste i tvil om vårt syn i disse spørsmålene.

Regjeringen har ikke funnet det hensiktsmessig å gå til økonomisk eller annen boikott av Frankrike, herunder bryte det langsiktige forsvarssamarbeidet. Derfor har ikke Regjeringen på forhånd utelukket det franske jagerflyet Rafale fra de utredninger som skal settes i gang for å vurdere hvilke fly som er best egnet for det norske luftforsvar. En avklaring av dette spørsmålet vil trolig finne sted først henimot midten av 1997 med påfølgende kontraktsunderskrivelse rundt 1999.

Erik Solheim (SV): Først er det behov for å si - siden mange føler en viss frustrasjon over at vi ikke klarer å stoppe de franske prøvesprengningene gjennom internasjonale protester - at protestene faktisk har betydelig virkning. Frankrikes posisjoner når det gjelder prøvestansavtalen, har vært i klar bevegelse i riktig retning, og en må tro at de internasjonale protestene har vært en medvirkende årsak til at Chirac har endret de franske posisjonene der.

Utenriksministeren sa gjentatte ganger da de første franske prøvesprengningene kom, at vi må ikke bruke opp alt kruttet med en gang. Vi må ha noe igjen, og vi må ha en mulighet for å trappe opp reaksjonene ved senere prøvesprengninger, slik at det er mulig å forsterke og intensivere presset. Hvis utenriksministeren ikke vil bruke denne milliardkontrakten som et pressmiddel, hvilke andre reaksjoner er det Norge nå vil komme med som viser at vi trapper opp og ikke trapper ned kritikken?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: For det første er jeg enig med representanten Solheim i at det internasjonale presset har hatt sin virkning og har øvd innflytelse allerede over de franske disposisjoner. Det er iallfall god grunn til å anta det.

Når jeg har vært opptatt av at vi har mye å gå på når det gjelder politiske og diplomatiske virkemidler, gjenspeiles det i det faktum at selv om det var et stort flertall i generalforsamlingen som fordømte de franske og kinesiske prøvesprengningene, var det mange som avstod og for mange som stemte imot. Det betyr at den brede verdensopinion som vi helst ville ha sett, ikke er så bred og så sterk som den burde ha vært. Vår målsetting med arbeidet i FNs generalforsamling var å få tilslutning til resolusjonen minus to, nemlig Kina og Frankrike. Det lyktes ikke, og det gjenspeiler at det er mye som gjenstår når det gjelder å mobilisere økt politisk og diplomatisk press fra FNs medlemsstater. Det forandrer ikke mitt svar når det gjelder substansen i forsvarssamarbeidet.

Erik Solheim (SV): Det er viktig å forstå at dette er et område hvor Norge handler ut fra egeninteresse, ikke bare ut fra solidaritet med folk som kan få helsemessige og miljømessige problemer i Stillehavet. Vi handler først og fremst ut fra norsk sikkerhetspolitisk egeninteresse - med andre ord: faren for spredning av atomvåpen til små og mellomstore stater. Det er ut fra den veldig klare norske egeninteressen av å hindre dette at vi må se behovet for sterkere og tøffere reaksjoner overfor Frankrike. Jeg føler behov for nærmest å gjenta spørsmålet. Det er bra og positivt, og jeg føler meg trygg på at det norske arbeidet i FN er slik det skal være. Men utenriksministeren signaliserte i første fase en veldig klar vilje til å trappe opp de norske virkemidlene, og spørsmålet er: Hvilke virkemidler ser utenriksministeren nå for å trappe opp og ikke flate ut eller trappe ned presset på Frankrike?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror det må være grunnlag for å si at Norge allerede har en meget høy profil i dette arbeidet. Det er illustrert ved det faktum at Norge var det eneste europeiske land som var forslagsstiller til det forslag som ble vedtatt av FNs generalforsamling. Dette presset har vi tenkt å fortsette. Det er ikke uttrykk for noen nedtrapping når vi allerede ligger på dette nivået og har kommet i en situasjon hvor vi faktisk har fått vedtatt et forslag som vi, Australia, New Zealand og andre står bak, og også har kunnet registrere at ti av EUs nåværende medlemsland støttet det norske forslag med tilslutning fra andre. Dette skal videreføres, men det er de diplomatiske og utenrikspolitiske virkemidler som står i fokus, ikke nye skritt som kan bringe oss inn i en isolasjon i forhold til hva andre land er villig til å være med på.