Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil tillata meg å stilla kyrkje-, utdaning- og forskingsministeren følgjande spørsmål:

Korleis fungerer ordninga med parallellutgåver av lærebøker, og korleis vert det reagert dersom regelverket ikkje vert følgt opp?

Statsråd Gudmund Hernes: Godkjenningsordningen og støtteordningen for lærebøker sikrer utgivelse av språklige parallellutgaver. Den offentlige støtteordningen for lærebokproduksjon gjør det mulig for forlagene å produsere lærebøker på nynorsk på alle fagområder innen videregående opplæring.

Alle lærebøker som mottar offentlig støtte, skal gjennom en godkjenningsprosedyre. Denne skal bl.a. sikre at bøkene utgis på begge målformer, og det er en forutsetning for godkjenning at bokmålsutgaven og nynorskutgaven foreligger til samme tid og til samme pris.

Departementet kan gi dispensasjon fra samtidighetskravet. I 1995 er det gitt dispensasjon i ca. 45 tilfeller. I alle disse tilfellene, bortsett fra programvarebøker, er det bare tale om midlertidige dispensasjoner der parallellutgaven vil foreligge seks-ti uker etter bokmålsutgaven. I alle tilfellene tilbyr forlagene elevene kostnadsfritt å bytte inn bokmålsutgavene når nynorskutgavene foreligger.

Begrunnelser for å søke om dispensasjon har i de fleste tilfeller vært knyttet til knappe frister for ferdigstillelse i forlagene og for liten kapasitet i trykkeriene.

I enkelte tilfeller har det vært avdekket brudd på kravet om språklig parallellitet. Nasjonalt læremiddelsenter, som forvalter denne ordningen for departementet, har tatt dette opp direkte med de berørte forlagene. De fleste forlagene rettet seg umiddelbart etter henstillingen fra NLS. Unntaksvis har det vist seg å være en noe mer tidkrevende prosess. Dersom et forlag ikke følger retningslinjene, vil skolene bli informert om at de aktuelle bøkene ikke er godkjent og dermed ikke kan benyttes.

I forbindelse med Reform 94 er det utarbeidet og produsert et meget stort antall nye lærebøker på relativt kort tid. Dette tatt i betraktning synes jeg i det store og hele at regelverket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Jeg følger lærebokproduksjonen nøye, og på bakgrunn av de rapporter jeg sitter inne med, finner jeg situasjonen betryggende.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for eit positivt svar. Eg er glad for at dette vert følgt nøye opp både av statsråden og av Norsk læremiddelsenter. Likevel er det stadig problem både ved at parallelutgåver ikkje kjem, at dei kjem for seint, og at anna læremateriell som er omfatta av ordninga, ikkje kjem på begge målformene.

Statsråden seier at brot på dette vert teke opp med dei forlaga det gjeld, og om det ikkje nyttar, vert dei aktuelle bøkene ikkje godkjende. Eg reknar med at det kan vera eksempel på at dette gjentek seg for det same forlaget. Er det mogleg når eit forlag fleire gonger bryt regelverket, å reagera på annan måte enn ved å trekkja tilbake den aktuelle boka?

Statsråd Gudmund Hernes: Hvis et forlag ved gjentatte anledninger bryter forutsetningen, ser jeg ikke bort fra at man da kan reagere på en skarpere måte, og det er noe som jeg skal ta med meg tilbake til nærmere vurdering. Det ville også forrykke konkurranseforholdet mellom forlagene dersom man lot noen slippe unna et slikt krav ved gjentatte ganger å vike unna.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for statsrådens svar, som eg som vanleg var nøgd med.

Eg er oppteken av situasjonar der parallellutgåvene kjem for seint. Det fører oftast til at elevar kjøper dei bøkene som kjem først, og det fører igjen til at det vert ei anna fordeling mellom dei to målformene enn meininga var.

Er det noko statsråden kan gjera for å hindra at parallellutgåver kjem seinare, og i tilfelle kva? Og om dei likevel kjem seinare, er det noko ein kan føresetja kan skje for at elevane skal få den boka som kjem fire-seks veker seinare, t.d. at dei kan få byta inn den bokmålsboka dei har fått, og få ei nynorskbok utan kostnader, eller eventuelt andre tiltak?

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder det siste forslaget, er det faktisk en ordning som allerede praktiseres, altså der hvor elever har krav på en nynorsk utgave og den ikke foreligger til fastsatt tid, kan de også få byttet en bokmålsutgave med en nynorskutgave straks den foreligger. Jeg vet også at det er en del forlag som har gitt de berørte elevene mens de venter på nynorskutgaven, førtrykk av det som senere kommer som en innbundet bok.

Når det gjelder de problemene vi har hatt, skyldes nok de i stor grad at det er kommet en så stor mengde lærebøker i forbindelse med Reform 94. Jeg regner med at dette ikke vil være en normaltilstand når reformen har virket noen år, for da vil fornyelsen av læremateriellet skje på vanlig måte og vil derfor heller ikke skape det store presset på trykkeriene som vi dels har hatt. Vi vil kanskje kunne få noen tilsvarende problemer når vi går over til grunnskolereformen, men også her skal vi følge utviklingen svært nøye.