Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille fylgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Mange reagerer på at miljøvernsakene i fylka ligg under fylkesmannen utan at desse sakene er lagde til noko folkevalt organ.

Vil miljøvernministeren ta noko initiativ for at miljøvernsaker i fylka skal kome under folkevald styring?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som kjent har Regjeringen lagt en rekke oppgaver som sorterer under mange departementer, til fylkesmannen som regionalt forvaltningsorgan. Fylkesmannens oppgaver er å gjennomføre og iverksette politikken på disse områdene innenfor de rammer som Stortinget fastsetter.

Jeg vil dessuten understreke at en stor del av ansvaret for miljøvernsaker på lokalt og regionalt nivå er plassert hos kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har derved et betydelig ansvar for areal- og samferdselsforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen regional kulturminnevernmyndighet og har oppgaver innenfor friluftsliv m.v. Ut fra prøveprosjekter utført i den såkalte MIK-reformen - altså miljøvern i kommunene - vil vesentlige oppgaver innen miljøvern bli delegert til kommunene i de kommende år. Hovedprinsippet med et statlig apparat på fylkesnivå vil imidlertid bli opprettholdt.

På bakgrunn av de erfaringene vi sitter inne med, vil jeg konkludere med at dagens politiske styringsmodell for miljøvernpolitikken fungerer godt, og at fylkesmannsembetet bør opprettholdes som regionalt forvaltningsorgan for statlige miljøvernsaker.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Statsråden peikar på at ein stor del av ansvaret for miljøvernsaker på lokalt og regionalt nivå er plassert hos kommunen og fylkeskommunen. Dette er rett. Men i mitt spørsmål har eg vist til dei sakene som er lagde til fylkesmannen, og trass i alt ligg ein del av ansvaret der òg, og der manglar det folkevalt organ. Det er ikkje uvanleg at det er folkevalde organ som handsamar saker på fylkesnivå, sjølv om det er ein statsetat som har sakshandsaminga. Når det gjeld t.d. landbruksnemnd, fiskerinemnd og samferdslenemnd, er det òg statsetatar som er med og tar seg av ein del av sakshandsaminga. Kvifor skal det folkevalde organet nettopp mangle i miljøvernsakene, som ligg under fylkesmannen? Ser ikkje statsråden at den avgjerdsprosessen som enkelt sagt går føre seg på sakshandsamaren sitt lukka kontor, med rette kan kritiserast for manglande openheit?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Dette er et spørsmål som har vært til debatt over en rekke år, bl.a. har vi nå hatt en debatt i forbindelse med et frifylkeforsøk hvor bl.a. Akershus fylkeskommune hadde miljøvernavdelingen hos fylkesmannen som et prøveprosjekt. Det er klart at det var både positive og mindre positive erfaringer å trekke ut fra dette. Men det har ikke kommet fram noe veldig sterkt og klart ønske fra fylkeskommunene om at de skal overta ansvaret for miljøvernforvaltningen. De vil i stor grad på samme måte som på så mange andre områder bli tjenesteprodusenter, for selv om man har et politisk organ på fylkesplanet, kan ikke det oppheve den lovgivning som Stortinget har vedtatt. Det skal være et gjennomføringsorgan for Stortingets beslutninger i miljøpolitikken, og da har dette - så langt - vært lagt til den regionale statlige forvaltningen. På det grunnlag synes jeg dette fungerer bra.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for det siste svaret, men eg føler at statsråden gav eit svar som ligg litt på sida av det som eg stilte spørsmål om. Eg viste i mitt førre innlegg til at på fylkesnivå finst det mange eksempel på at statsetatar er sakshandsamarar, og at det likevel er eit folkevalt organ. Eg synest at å diskutere om miljøvernavdelinga skal liggje under fylkesmannen eller fylkeskommunen, er ei anna side av dette spørsmålet.

Mitt konkrete spørsmål er: Går det ikkje an å vurdere å ha eit folkevalt organ som også behandlar sakene som gjeld miljøvernavdelinga, som er lagt til fylkesmannen, på same måte som vi har ei landbruksnemnd som behandlar saker som er lagde under fylkesmannen si landbruksavdeling?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jo, det er klart at det kan tenkes forskjellige typer styrings- og forvaltningsformer, og de vil aldri være fastlagt for tid og evighet. Det er ikke utelukket at man framover så å si kan eksperimentere seg fram til ordninger der de folkevalgte får en mer direkte innflytelse på sakene. Nå skal jeg - jeg holdt på å si - « banne i kjerka ». Jeg tror at så lenge undertegnede har ansvaret for miljøpolitikken, vil jeg legge vekt på at de statlige sentrale myndigheter har god styring. Vi har dessverre ikke kommet langt nok i retning av å desentralisere dette særlig mye. Jeg skal nevne det med et eksempel. En fylkesrådmann sa på et rådmannsmøte: Nå må vi se å få lagt denne miljøvernavdelingen hos fylkesmannen inn under fylkeskommunen, så skal vi se å få gjort folk av dem også!

Det er klart det er konfliktfylt å ivareta miljøinteressene mot enkelte lokale interesser, men jeg tror det er nødvendig å ha noen som står i en slik posisjon som fylkesmannen gjør i dag - inntil videre.