Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Hvordan vurderer Regjeringen muligheten for tilbakevending til Bosnia-Hercegovina for flyktninger bosatt i Norge?

Statsråd Gunnar Berge: I fredsavtalen mellom de stridende partene i det tidligere Jugoslavia er tilbakevending av internt fordrevne og flyktninger et sentralt element. Avtalen fastslår at de tilbakevendte skal ha fulle politiske og sivile rettigheter.

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, skal ha et hovedansvar for koordineringen av arbeidet med tilbakevending etter at fredsavtalen trer i kraft. UNHCR har sagt seg beredt til å spille en sentral rolle i organiseringen av tilbakevendingen på grunnlag av internasjonalt aksepterte prinsipper og å bidra til å reintegrere flyktningene. Regjeringen ser svært positivt på at UNHCR påtar seg en sentral rolle. Det vil imidlertid innebære at tilbakevendingen gjennomføres på grunnlag av de nødvendige sikkerhetsgarantier, og at disse settes inn i en videre freds- og gjenoppbyggingsprosess.

Tilbakevending fra Norge må koordineres med tilbakevending fra andre land. Vi er fra norsk hold opptatt av at organisert tilbakevending skjer i riktig rekkefølge. Først bør det store antallet internt fordrevne sikres varig bosted, dernest flyktninger som lever under prekære forhold i nærområdene, dvs. Kroatia, Serbia og Makedonia. Etter at situasjonen er løst for disse gruppene, kan organisert tilbakevending ta til fra Norge og andre vesteuropeiske land.

Jeg vil tro at noen av de bosniske flyktningene vil ønske å reise tilbake så snart det er praktisk mulig. 150 bosniske flyktninger har allerede valgt å vende tilbake fra Norge før den siste fredsavtalen ble undertegnet. De vil få den samme bistand som andre flyktninger som har vendt tilbake til sine hjemland. Fra vår side vil vi - i tråd med ønskene til bosniske myndigheter - legge til rette for at ulike ekspertgrupper skal kunne reise tilbake først. En særlig tilrettelegging for spesielle grupper som medisinsk personell, ingeniører, arkitekter og agronomer vil være første ledd i en organisert tilbakevending fra norsk side.

De bosniske flyktningene har i dag en oppholdstillatelse etter en kollektiv vurdering. Den vil de få beholde inntil situasjonen tilsier at en organisert tilbakevending kan gjennomføres. De som av forskjellige grunner ønsker å bli i Norge, vil alle få anledning til å få prøvet søknaden sin på individuelt grunnlag.

Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for et klargjørende svar. Jeg er glad for at Regjeringen setter tilbakevendingsperspektivet på dagsordenen på en positiv måte, og jeg har selvsagt den tillit til Regjeringen at det gis rom for medmenneskelighet ved tilbakevendingen.

Jeg tror det er gjennom konkrete tiltak tilbakevendingen blir best mulig stimulert, og derfor tillater jeg meg å spørre: Kan statsråden kort gjøre rede for konkrete tiltak som er satt i verk?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er helt enig med representanten Eirin Faldet i at det er nødvendig å opprettholde tilbakevendingsperspektivet gjennom konkrete prosjekter. Det mener jeg at Regjeringen har ivaretatt gjennom en rekke målrettede tiltak, og jeg kan i denne forbindelse nevne at det i Lunner er startet opp et bosnisk gymnas, slik at ungdommen kan gjøre seg ferdig med sin utdannelse, som de kanskje måtte bryte av da krigen startet. I Trondheim har NTH et prosjekt for å videreutvikle kompetansen som bosniske arkitekter har, slik at de skal kunne delta i gjenoppbyggingsarbeidet når de forhåpentligvis kommer tilbake til sitt hjemland.

I disse dager tar vi også kontakt med de politiske partiene i Norge, inkludert de politiske ungdomsorganisasjonene, og spør om de kan være interessert i en ordning med hospitering av flyktninger som bor i Norge, slik at de også kan få trening i det demokratiske gjenoppbyggingsarbeidet som en nødvendig del av en slik tilbakevendingsprosess, og jeg håper at de politiske partiene vil stille seg positive til dette.