Syver Berge (Sp): Eg har stilt følgjande spørsmål til landbruksministeren, som eg forstår blir besvart av fiskeriministeren:

Har Landbruksdepartementet etterprøving av kva for resultat investeringane med bygdeutviklingsmidlar gjev?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruk har en bred plass i landbrukspolitikken. Det sentrale økonomiske virkemiddel er bygdeutviklingsmidlene.

På grunnlag av Stortingets behandling av St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, har Landbruksdepartementet utarbeidet forskrifter og et mål- og resultatstyringssystem for BU-midlene. I forskriften om BU-midlene er det slått fast at kommunen og fylkesmannen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte.

Gjennom mål- og resultatstyringssystemet er det lagt opp til å måle bl.a. sysselsettingseffekt. Rapporten for 1994 viser at av investeringene i tilleggsnæringer forventes det en sysselsettingsøkning på om lag 440 årsverk, hvorav om lag halvparten for kvinner. BU-ordningen har vært avgjørende for at mange kvinner i landbruket har kommet i gang med egen virksomhet.

Som for all annen nyskaping og næringsutviklingsvirksomhet må en regne med at det tar tid før flere av de nye arbeidsplassene gir full økonomisk avkastning. Investeringene i bygdeutvikling er lave målt i forhold til antall arbeidsplasser de skaper, og de er godt egnet til å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.

Landbruksdepartementet legger stor vekt på en kontinuerlig og kritisk evaluering av bygdeutviklingsmidlene. Disse midlene har vært evaluert i større grad enn mange andre ordninger.

Resultatene fra mål- og resultatstyringssystemet og de ulike evalueringene blir derfor brukt aktivt av Landbruksdepartementet i etterkontroll av bruken av BU-midlene og ved tilpasning av retningslinjene for disse midlene framover.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret. Eg er glad for det statsråden sa om at det er ein kritisk gjennomgang og ei etterprøving når det gjeld desse midlane.

Til grunn for mitt spørsmål ligg eit oppslag i Dagens Næringsliv den 26. oktober i år, der oppslaget på fyrstesida var: « Bondestøtte ute av kontroll ». Departementsråd Grue i Landbruksdepartementet innrømde at kontrollen og bruken av BU-midlane ikkje var god nok. Forstår statsråden forbitringa over slike påstandar, i ei næring som slåst for å få større løyvingar for å halde ved like det tradisjonelle landbruket, men som må godta departementet sine prioriteringar om å satse på tilleggsnæringar, som i dette høvet utbygging av bygdeturisme - ein kritikk som i stor grad byggjer på redselen for at andre turistforetak blir skadelidande?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Dette virkemiddelet som vi har fått - BU-midlene - er et sentralt landbrukspolitisk virkemiddel som kommer ved de årlige landbruksoppgjørene. Grunnlaget finner vi bl.a. i den nye stortingsproposisjonen, Landbruk i utvikling.

Jeg har ingen grunn til ikke å forstå at noen blir frustrert over denne type oppslag. På den annen side må jeg si at myndighetene har et ansvar for kontinuerlig å etterrøkje at midlene blir brukt på riktig måte. Det har vi tenkt å fortsette med, og mener at vi har lagt et system til grunn som skulle tilsi at vi kan etterprøve og korrigere kursen underveis.

Jørgen Holte hadde her overtatt presidentplassen.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret.

Det som eg reagerte på, var at departementsråden sa at ein ikkje har full kontroll. Det hadde vore ynskjeleg om departementet hadde prioritert vedlikehald på driftsapparatet i form av driftsbygningar i tradisjonelt jordbruk, for ein bør vel ikkje byggje opp tilleggsnæringar fortare enn at brukarane har tid til å svelgje dei og planleggje investeringane, og at det offentlege har kontroll over kva som går føre seg. Ingen er tent med at det blir oppbygt tilleggsnæringar utan at vi har plan for og kontroll over det som skjer.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg sa i mitt første svar at man gjennom kommunen og fylkesmannen, men også gjennom forskningsinstitusjoner ute i distriktene, forsøker å etterrøkje hvordan BU-midlene blir brukt. Hensikten er at de skal brukes til å skape ny næringsvirksomhet. Jeg har stor tiltro til at det blir gjort, men det betyr ikke at man alltid er fornøyd med måten midlene brukes på. Det kunne ligge et spørsmål bak det som Syver Berge tok opp nå, om vi ikke heller kunne brukt pengene til mer tradisjonell landbruksutbygging. Til det vil jeg bare si at investeringer i tradisjonelt landbruk har vært holdt nede de siste årene på grunn av overproduksjonssituasjonen for kjøtt, egg og melk.