Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 15. november 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 21

Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Ifølge brev fra Justisdepartementets lovavdeling til Sosial- og helsedepartementet vil brudd på skatte- og avgiftslovgivningen alltid være utenforliggende hensyn i forhold til om en skjenkebevilling skal tildeles eller tilbakekalles. Avgiftspolitikken anses for å være et viktig instrument for å regulere alkoholomsetningen.

Vil sosialministeren vurdere en lovendring slik at det vil bli mulig å stanse useriøse aktører i restaurantbransjen som ikke følger norsk lov?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Alkoholloven stiller visse krav til en søker om bevilling til salg eller skjenking av alkohol. Vedkommende må være over 20 år og ikke antas å ville misbruke salgs- eller skjenkeretten. Dette innebærer at bevillingsmyndigheten skal vurdere om bevillingssøker er skikket til å selge eller skjenke alkohol. Det kan da legges vekt på forhold som knytter seg direkte til alkoholloven eller annen lovgivning med samme formål som alkoholloven, som f.eks. om vedkommende har vært straffet for smugling av alkohol eller promillekjøring.

Justisdepartementets lovavdeling har, som representanten Steensnæs påpeker, uttalt at manglende betaling av skatter og avgifter faller utenfor det som etter dagens lovgivning kan vektlegges i denne vurderingen.

Stortinget har to ganger tatt opp dette spørsmålet. Ved behandlingen av St.meld.nr.14 (1994-1995), Om levekår og boforhold i storbyene, bad Stortinget Regjeringen vurdere å gi kommunene adgang til å kreve skatte- og avgiftsattest av den som søker bevilling til salg eller skjenking av alkohol, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995). Ved lov av 23. juni 1995 nr. 42 om endringer i alkoholloven - ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v. - vedtok Stortinget at den som skal tildeles bevilling til engrossalg og tilvirkning, må ha utvist uklanderlig vandel også i forhold til bl.a. tollovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen, næringsmiddellovgivningen samt skatte- og avgiftslovgivningen. Stortinget bad i den forbindelse Sosial- og helsedepartementet vurdere å innføre samme krav til uklanderlig vandel for salgs- og skjenkebevillinger, jf. Innst.O.nr.74 (1994-1995).

I utgangspunktet er det ikke alkoholloven som skal sikre at restaurantbransjen er lovlydig. Alkohollovens formål er å regulere omsetning av alkohol og redusere skadevirkningene av alkoholbruk. Alkoholloven er derfor ikke uten videre det riktige redskapet for å løse de problemer man har sett i restaurantbransjen den senere tid med bl.a. manglende betaling av skatter og avgifter.

Men jeg må få understreke: Jeg ser at det kan virke lite konsekvent at det offentlige på den ene siden må konstatere at bevillingshaver har begått lovbrudd i forbindelse med næringsvirksomhet, og på den andre siden gi vedkommende en offentlig tillatelse til fortsatt å drive slik virksomhet. I tillegg vil alkoholloven være et svært effektivt redskap for å rydde opp i de deler av restaurantbransjen som driver ulovlig.

Sosial- og helsedepartementet arbeider for tiden med en revisjon av alkoholloven. Spørsmålet om krav til bevillingssøkers vandel vil bli vurdert i den sammenheng.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker sosialministeren for svaret.

Bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette spørsmålet, er en henvendelse fra Haugesund kommune, der et enstemmig skatteutvalg påpeker at restauranter som driver uten at skatte- og avgiftslovgivningen overholdes, kan utkonkurrere virksomheter som driver lovlig, fordi disse restaurantene, som altså bryter norsk skatte- og avgiftslovgivning, kan holde lavere priser.

Det er med referanse til alkoholloven § 1-8 annet ledd at skatteutvalget mener at det her må gis hjemmel for kommunale myndigheter til å nekte bevilling på grunn av manglende innbetaling av skatter og avgifter.

Jeg tror mange i kommunene mener at Høyesteretts dom ikke er i overensstemmelse med alminnelig rettsforståelse. I brevet fra lovavdelingen åpnes det for en løsning der det gis adgang til å kunne avslå en bevillingssøknad på grunn av søkerens brudd på skatte- og avgiftslovgivningen, men da må dette hjemles uttrykkelig i en egen bestemmelse. Jeg vil gjerne spørre statsråden: Vil statsråden benytte denne muligheten til en uttrykkelig lovhjemmel i alkoholloven når odelstingsproposisjonen blir sendt Stortinget?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg allerede har gitt uttrykk for i mitt første svar, deler jeg egentlig veldig mye av intensjonene som ligger i spørrerens spørsmål og i oppfølgingsspørsmålet. Jeg har også gitt uttrykk for at jeg ser at alkoholloven faktisk kan være et effektivt redskap i denne sammenheng. I det arbeidet som pågår i departementet, har vi også dette spørsmålet til vurdering. Det betyr at statsråden grundig vurderer om alkoholloven skal brukes for å bidra til å rydde opp i slike forhold.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker sosialministeren for svaret, som jeg fant meget positivt.

Det er svært mange kommunestyrerepresentanter, ordførere og andre kommunalpolitikere som er svært frustrerte over dagens rettspraksis, og som reagerer sterkt på det de oppfatter som en urimelig inngripen i det kommunale selvstyret i forhold til alkohollovgivningen. De viser også til at en slik rettspraksis har negative konsekvenser for det edruskapspolitiske arbeidet i kommunene. Jeg har for min del ikke funnet noen kommunepolitiker som forsvarer dagens rettspraksis på dette området. De er nær nok til å se urettferdigheten og urimelighetene med dagens rettsforståelse. Jeg går derfor ut fra at kommunenes synspunkter blir nøye hørt når lovforslaget blir sendt Stortinget.

Jeg vil da spørre statsråden: Når vil departementet komme til Odelstinget med den varslede lovproposisjonen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Arbeidet med revisjonen av alkohollovgivningen er i ferd med å bli sluttført i departementet. Det betyr at vi om rimelig kort tid går ut i en høringsfase. Den skal være på minimum tre måneder. Som også representanten Steensnæs anfører, er det mange som vil ha synspunkter i denne saken, og vi skal derfor ha den ordinære høringsfristen på tre måneder. Det betyr at denne saken vil kunne forelegges Stortinget et godt stykke ut i vårsesjonen.

: