Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Tap av bufe i kjerneområda for jerv og bjørn er for stort.

Meiner statsråden at rovviltforvaltninga i desse områda er i tråd med dei signala Stortinget har gjeve?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Etter at rovviltmeldingen ble behandlet av Stortinget i 1992, har det hele tiden vært arbeidet for å utvikle en forvaltning som på en effektiv måte bidrar til å oppnå den målsettingen Stortinget har sluttet seg til. Målsettingen går ut på å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene og begrense skadene på husdyr mest mulig. Det er et nært samarbeid mellom fylkesmennene, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet i rovviltforvaltningen, og jeg er sikker på at denne forvaltningen skjer i tråd med Stortingets intensjoner.

Forvaltningen tar utgangspunkt i artenes kjerneområder. Hensikten med kjerneområdene er å legge forholdene til rette for langsiktig levedyktige bestander. Samtidig er kjerneområdene prioriterte områder for arbeidet med å begrense skadeomfanget. Av forvaltningstiltak som er aktuelle i kjerneområdene, kan nevnes omfattende bestandsregistrering og skadedokumentasjon, lisensjakt på jerv, skadefelling av bjørn og utstrakt bruk av skadeforebyggende tiltak.

Som kjent er det avsatt betydelige midler til skadeforebyggende tiltak i 1995. I tillegg til mye benyttede tiltak som tilsyn og tidlig innsanking er flere andre tiltak under utprøving. Vi begynner nå å høste erfaringer med hvilke typer tiltak som har størst skadereduserende effekt. Jeg har derfor håp om at det skadeforebyggende arbeidet vil gi positive resultater i tiden framover. Jeg håper også å kunne dra nytte av næringens kunnskaper og erfaringer på sitt felt, for å finne fram til de rette tiltakene for å forebygge skade.

Det er i høst av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere erfaringene med de skadeforebyggende tiltak som er gjennomført hittil. Arbeidsgruppen skal også fremme forslag om retningslinjer for det forebyggende arbeidet i 1996. På slutten av neste år vil det også bli gitt en omfattende tilbakemelding til Stortinget om rovviltforvaltningen. Det vil bli løpende kontakt med berørte parter under arbeidet med denne meldingen.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. I det vedtaket som vart gjort i samband med årets jordbruksoppgjer, uttala Stortinget at konflikten mellom vern av rovdyr og bruk av verneområde til beite for bufe er for store i einskilde område og for einskilde rovdyrartar. Ei for streng praktisering av vernereglane kan gå ut over sårbare distriktskommunar. Min påstand er at dette vedtaket har miljøforvaltninga oversett, og eg stiller spørsmålet: Kva har skjedd, t.d. i kjerneområdet for jerv?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Konkret, for å begynne med det største av disse dyra, ble det for bjørn i beitesesongen 1995 gitt fire betingede skadefellingstillatelser. Tillatelse ble iverksatt ved fire tilfeller, derav noen også innenfor kjerneområdet for bjørn. Det ble som kjent felt ett dyr, nemlig i Finnmark. Av jerv ble det vinteren 1994-95 ved lisensjakt felt ni dyr i Troms. Dessuten er det sommeren 1995 felt tre jerver i Nordland etter skadefellingstillatelse. Det er de tiltakene som har gått på de mer drastiske tingene, nemlig fellingstillatelse. Utover det viser jeg til andre tiltak som har vært iverksatt forskjellige steder, både tilsynsordninger, tidlig innsanking av sau og flytting av sau til mindre utsatte beiteområder.

Syver Berge (Sp): Eg konstaterer at ingenting har skjedd i kjerneområdet for jerv. Eg går ikkje inn i ein ny beitesesong utan at eg blir viss på at miljøforvaltninga får ei opnare haldning til dei vanskane beitebrukarane står overfor. Kan ikkje Regjeringa garantere dette, er det klart kvar det politiske ansvaret for det som skjer, skal plasserast. Har statsråden forståing for dette?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi har nedlagt mye arbeid og ressurser i rovviltforvaltningen. Det er et meget vanskelig og konfliktfylt område, og det er selvfølgelig her konfliktene er størst. Vi har stor forståelse for de påkjenninger som mange blir utsatt for ved at bufe og spesielt sau blir tatt av rovvilt. Det er det problemet vi skal forsøke å redusere mest mulig.

Jeg har imidlertid til slutt lyst til å gi et visst perspektiv på dette. Det går 2,3 millioner sauer på beite i Norge i år. Det totale tapet av sau på beite er ca. 5 %, altså 115.000. Et sted mellom 10.000 og 15.000 av dette skyldes rovvilt, og det er selvfølgelig et høyt tall, men det er altså ca. 100.000 dyr i tillegg som vi så å si ikke snakker om i det hele tatt. Det er også en del av det ansvaret vi har når det gjelder å redusere skade på bufe, enten det skjer på grunn av rovvilt eller det skjer på grunn av andre ting.