Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Kristiansund kommune har ilagt Kristiansund Småbåtlag en leieavgift på 90 øre pr. kvadratmeter for « disponering av sjøarealer ». Avgiften omfatter deres småbåthavneanlegg.

Finnes det lovhjemmel for en slik avgiftsinnkreving, og anser statsråden en utvikling i retning av avgiftsbelegging av arealbruk på sjøen som ønskelig?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Etter havne- og farvannsloven kan en kommune, innenfor sitt havnedistrikt og avgiftsområde, kreve anløpsavgift for fartøyer som anløper havnen og dermed bruker farleden og havnefasilitetene. Det er også adgang til å beregne månedsavgift for fartøyer som anløper hyppig. For fartøyer som hovedsakelig oppholder seg i havnen uten å forlate avgiftsområdet, kan det alternativt beregnes en årsavgift. Andre hjemler for å kreve betaling for bruk av farled og sjøareal som ligger utenfor grunneiers eiendomsrett, er ikke gitt i lov eller forskrift under Fiskeridepartementets ansvarsområde.

Det vil alltid være kostnader forbundet med å drive en havn, også når det gjelder sjøarealet. Slike kostnader kan gjelde oppmerking av farled og innseiling, mudring, oppsyn og orden i havneområdet, og det kan være generelle kostnader ved administrasjon o.l. Slike kostnader bør havnen få dekket, og anløpsavgiften er opprettet til dette formålet. Ifølge havne- og farvannsloven er det de enkelte fartøyer som er avgiftspliktige, og som kommunen kan sette i verk sanksjoner overfor dersom betalingen uteblir. Avgiftsbelegging utover det å dekke de faktiske kostnader er det ikke hjemmel for.

I Kristiansund har kommunen pålagt båtforeningen å betale leie for sjøareal. Etter de reglene jeg har redegjort for her, kan ikke kommunen ensidig pålegge båtforeningen å betale for sine medlemmer, men det er fullt mulig for kommunen og båtforeningen å inngå en frivillig avtale om at båtforeningen skal stå som innkrever av avgiften fra sine medlemmer.

Kristiansund kommunes vedtak er påklaget, og saken ligger nå i departementet til behandling. I den sammenheng vil det også bli vurdert hva slags beregningsgrunnlag og betalingsmåte som skal kunne benyttes.

Lars Sponheim (V): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes gikk ganske langt i å imøtekomme det som er litt av min hovedbeveggrunn for å stille dette spørsmålet, nemlig at en her med stor sannsynlighet har beveget seg utenfor det lovverket gir hjemmel for. Jeg tror ikke det er noen uenighet om at det for havnemyndigheter må være adgang til å få dekket sine kostnader med å drive en havn, men så flytter man dette utover til nye områder. Spørsmålet mitt er om statsråden vil sørge for at den avgiftsinnkreving som her foregår, vil bli stoppet inntil de juridiske forhold er endelig avklart. Jeg synes også det vil være interessant å få høre statsrådens svar på mitt tilleggsspørsmål, om det ikke etter hvert vil være behov for en mer tydelig avklaring enn i dag av hvem som skal få opptre som grunneier på vår felles allmenning og det felleseie som sjøområdene er.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Etter havne- og farvannsloven kan en kommune innenfor sitt havnedistrikt og avgiftsområde kreve anløpsavgift for fartøyer som anløper havnen. Jeg mener at dette er rimelig klart i vårt lovverk. Det som jeg sa, og som for så vidt er en imøtekommelse av det spørsmålsstilleren Lars Sponheim tok opp, er at den måten kommunen har pålagt båtforeningen å betale leie for sjøareal på egentlig ikke er riktig i henhold til nåværende regler. Men man kan gjøre det på frivillig basis. Det må vi se på når vi får denne saken som skal påklages til departementet. Hvorvidt dette også skal ha oppsettende virkning ved at man skal kunne stoppe nåværende avgiftsinnkreving, eller ikke, må vi se nærmere på i henhold til lovgrunnlag og hvilken praksis vi her har. Jeg kan ikke gi noe eksakt svar på det nå.

Lars Sponheim (V): Igjen takk for svaret. Siden dette er et saksområde som ikke ofte blir diskutert eller omtalt fra denne talerstolen, kunne det vært interessant å avslutte med å be om en liten refleksjon fra statsråden knyttet til dette saksfeltet. Er vi ikke inne på en prinsipielt ny måte å tenke på hvis vårt felleseie her skal belegges med en kvadratmeterpris for bruk av dypt vann?

Det er jo slik i vårt gjennomregulerte samfunn, som både statsråden og jeg tror er nødvendig, at det er godt å ha en slags frihetslommer hvor det er lov å gjøre noe som det ellers ikke er lov til. Sjøen er - sikkert for statsråden som for meg - en slik frihetslomme. Og det gjør at det er et eller annet i oss som reagerer når man går inn og skal begynne å legge en avgift på dette som vi føler vi eier. Dette er jo vår felles allmenning. Allemannsretten gjelder, ja den gjelder mer enn noe annet fordi vi er i en situasjon hvor det ikke er noen grunneier, men hvor vi eier i fellesskap.

Har statsråden litt av den samme ryggmargsfølelsen som meg av at vi er inne i et litt farlig farvann - for å bruke det uttrykket - når vi begynner å tenke arealskattlegging på denne måten?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Representanten Sponheim trakk nesten opp til en grunnleggende filosofisk debatt omkring frihet og ansvar og statlig styring og enkeltmenneskets mulighet til å kunne forme sitt liv og benytte en fri allmenning. Jeg tror vi i basis har samme grunnleggende holdning til at vi bør ha et allmenningsprinsipp som gjør at enkeltmennesker skal kunne utnytte allmenningen uten nødvendigvis å måtte være avhengig av å betale en avgift der det ikke er nødvendig av hensyn til fellesskapet.

Etter mitt syn er kysten, som vi bor nær og har bodd nær i tusener av år, et slik felles velferdsgode som vi bør prøve å unngå å belegge med avgifter, unntatt når det dreier seg om nødvendig losplikt og sikkerhet og det å hindre miljøfare, og når det dreier seg om at noen må legge til rette for at det skal være havner som allmennheten skal kunne bruke, og som ingen ellers ville betalt for.