Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I Verdensbanken arbeides det nå med et forslag om etablering av et eget gjeldslettefond (Multilateral Debt Facility) på i alt 11 mrd. USD som skal gå til betjening av de fattigste u-landenes multilaterale gjeld (inkludert til IMF). Forslaget representerer et tidsskifte i den internasjonale gjeldsstrategien med sin helhetlige tilnærming til gjeldsproblemene. Det ble diskutert under IMF/Verdensbankens årsmøte tidligere denne måneden.

Hva er Regjeringens holdning til forslaget?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nyheten om et eventuelt gjeldslettefond, som først ble presentert i Financial Times, baserer seg på et internt, uferdig og ubehandlet arbeidsdokument i Verdensbanken. Dokumentet er dermed ikke nødvendigvis uttrykk for bankens syn, verken administrasjonens eller styrets. Det foreligger således ikke noe forslag fra Verdensbanken om å etablere et gjeldslettefond.

I forbindelse med det nylige årsmøtet i Verdensbanken og IMF ble det besluttet at de to institusjoner skal arbeide videre sammen for å finne løsninger for det begrensede antall land som kan sies å ha et multilateralt gjeldsproblem. Regjeringen ønsker velkommen at IMF og Verdensbanken er aktivt engasjert i å finne løsninger for de mest gjeldstyngede utviklingsland, herunder multilateral gjeld, særlig fordi vi fra norsk side har etterlyst dette i lang tid. Spesielt er det positivt at det arbeides med å finne løsninger som tar opp det enkelte lands gjeldsproblem på en samlet, enhetlig måte. Resultatet av dette arbeidet skal diskuteres på Utviklingskomiteens møte våren 1996.

Gjennom IDA gir Verdensbanken i dag lån til reform- og utviklingsprogram i de fattigste landene, og gjennom ESAF gir Valutafondet lån til de fattigste landene til finansiering av strukturtiltak i forbindelse med et program med fondet. Lån under begge ordninger gis på tilnærmet gavevilkår. Det er min vurdering at en i den nærmeste framtid bør gi prioritet til ferdigstillelse av forhandlingene om påfylling av IDA og en forlengelse av ESAF, slik at disse får et nivå som sikrer nye midler på gunstige vilkår til de fattigste landene. Bruk av bistandsmidler til ettergivelse av gjeld til de fattigste landene må forventes å gå på bekostning av bistandsmidler til andre tiltak, kanskje særlig bidragene til IDA og ESAF.

Fra Regjeringens side vil vi følge denne saken nøye og forsøke å påvirke prosessen, slik at det etableres bedre løsninger for de fattigste og mest forgjeldede landene. Imidlertid er det viktig at prosessen framover foregår slik at en har med seg de sentrale aktørene.

Under møtet i Interimkomiteen i IMF som ble holdt i forbindelse med årsmøtet, tok jeg opp situasjonen i de fattigste landene. Jeg oppfordret til at landene bestrebet seg på å gjennomføre FNs målsetting om 0.7 % av BNP for offentlig bistand. Videre ble de ulike kommersielle kreditorer og giverland oppfordret til å samarbeide om gjeldsettergivelse overfor de fattigste og mest gjeldstyngede landene.

Jeg vil også understreke at i tillegg til det, er det viktig at de enkelte land selv gjør det som er mulig for å rette opp sin gjeldssituasjon gjennom den økonomiske politikken. Her har det internasjonale samfunnet et særlig ansvar, og det er bakgrunnen for at Norge i internasjonal sammenheng er en pådriver og vil være en pådriver for å få denne type saker løst på en fornuftig og god måte.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at utgangspunktet var en lekkasje til Financial Times i lanseringen av dette forslaget, men det er også riktig at det er Verdensbankens president som har initiert dette arbeidet med forslaget om en Multilateral Debt Facility. Han har også reist rundt i europeiske og andre hovedsteder og arbeidet aktivt for å få oppslutning om dette forslaget. Det er i den anledning jeg ber finansministeren og Regjeringen om å være aktivt med i dette arbeidet og ikke være bremseklosser i denne prosessen. Jeg er helt enig med finansministeren i at IDA-påfyllingsforhandlingene er viktige, også det å få en løsning i forhold til ESAF, som er IMFs myke vindu. Likevel trenger man en samlet og helhetlig tilnærming til gjeldsproblemene for de fattigste gjeldstyngede landene. Forslaget i Verdensbanken er epokegjørende, fordi en nå for første gang erkjenner at den multilaterale gjelden er et problem. For det andre har man en samlet strategi for å løse det. Problemet med finansieringsspørsmålet mener jeg må løses, men det skal ikke bremse norsk initiativ for å få gjennomslag for prinsippet om et multilateralt fond, og jeg ber finansministeren om å bekrefte at han er for det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg kan bare bekrefte at vi fra norsk side, og fra Regjeringens side, vil være en aktiv medspiller i den viktige jobben som Wolfensohn, den nye sjefen i Verdensbanken, nå nettopp har tatt fatt på. Jeg tror ikke det var noen tilfeldighet at de nordiske land var blant de første grupper av land som den nye presidenten i Verdensbanken besøkte. Uten selvsagt å røpe hemmeligheter fra den samtalen vi hadde, kan jeg si så mye at vi hadde en svært oppbyggende og god diskusjon bl.a. omkring dette som går på gjeldslette og det problem det representerer. Så jeg tror at representanten Frafjord Johnson kan regne med at Regjeringen kommer til å være en aktiv medspiller for å få løst dette viktige internasjonale problemet. Det skal bli spennende å se hvilke ordninger en kan komme fram til gjennom det arbeidet som skal føres fram til Utviklingskomiteens møte neste vår.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for de positive signaler han gir når det gjelder norske interesser i å bidra til en løsning av problemene. Men jeg registrerer at han sier en løsning av problemene, og ikke presiserer hvorvidt Regjeringen vil støtte akkurat dette forslaget. Jeg håper han kan være mer presis i sitt svar til meg i neste omgang.

Jeg vil også gå inn på dette andre forslaget, som jeg tidligere har spurt finansministeren om, nemlig spørsmålet om salg av om lag 10 % av IMFs gullbeholdning, som skal gå til gjeldsbetjening for de fattigste landene. Dette er én måte å bidra til finansieringen av det multilaterale gjeldsfondet på som er foreslått av Verdensbanken, uten at det går på bekostning av bistandsressursene. Der er finansministeren og jeg helt enige, vi ønsker ikke at det skal gå på bekostning av bistandsressursene. Da må man tenke kreativt. Spørsmålet i tilknytning til salg av deler av gullbeholdningen er ett forslag. Et annet er å bruke noe av Verdensbankens overskudd til dette formålet, og et tredje er om en kan gå løs på å se på noe av Verdensbankens reserver, som nettopp skal gå til å forhindre risiko for tap med problemland, og det er problemland dette gjelder. Kan finansministeren vurdere noen av disse forslagene - og støtte forslaget om eget gjeldslettefond?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg la merke til at representanten Frafjord Johnson i sin første tilleggsmerknad brukte begrepet « bremsekloss ». Jeg kan i hvert fall forsikre at denne regjering ikke kommer til å være noe bremsekloss i den prosessen som nå skal pågå i Verdensbanken for å finne fram til fornuftige forslag. Om det blir et slikt forslag som lekket ut til Financial Times, eller om det blir en annen måte å løse denne utfordringen på, det får så være, men Norge kommer i hvert fall ikke til å bli noen bremsekloss i den sammenhengen.

Når det gjelder forslaget om salg av gull, var det også et tema på Interimkomiteens møte, og der har jeg for så vidt den samme holdningen som jeg hadde sist da jeg svarte på spørsmålet, nemlig at vi for så vidt er åpne for et slikt forslag, men forutsetningen er at et eventuelt salg av gull ikke svekker kapitalbasen i Verdensbanken. Det er en viktig forutsetning fra vår side.