Eva R Finstad (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Dersom holdbarheten i de faglige innsigelser som er knyttet til effekten av kommunale nitrogenrensetiltak i såkalt « utsatte områder », viser seg å bli bekreftet, hvilken konklusjon vil da miljøvernministeren trekke av det?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som varslet i mitt brev av 21. april d.å. til Stortingets energi- og miljøkomité, har jeg funnet det nødvendig å foreta en ny gjennomgang og klargjøring av beslutningsgrunnlaget om nitrogenfjerning fra kommunalt avløpsvann til ytre Oslofjord. Bakgrunnen for utsettelsen er bl.a. at enkelte forskere har gitt uttrykk for endrede oppfatninger i forhold til tidligere, og at det har blitt lagt fram noe nytt materiale som kompliserer bildet.

Jeg legger stor vekt på å ha et best mulig grunnlag for de beslutninger som fattes, og har derfor sett det som viktig å bruke tilstrekkelig tid til en ny gjennomgang av saken. Jeg kan selvsagt ikke foregripe resultatene av disse vurderingene nå. Men hvis vurderingene gir et annet resultat enn det som har vært lagt til grunn ved fylkesmennenes behandling av de enkelte sakene hittil, vil departementet ta konsekvensen av dette ved klageavgjørelsene.

Departementet legger vekt på å ha god kontakt med de berørte kommunene i forbindelse med gjennomgangen de kommende måneder. Det vil med det første bli tatt initiativ til å opprette et fagråd for ytre Oslofjord, etter mønster av det som har fungert for indre Oslofjord. Videre arbeides det med å oppnevne en forskergruppe for å gjennomgå den vannfaglige siden av saken. Det vil også bli gjennomført enkelte nye undersøkelser allerede i år for å styrke kunnskapene om den seneste utviklingen i området, og for å få en bedre beskrivelse av bl.a. strømforholdene i fjorden.

Uansett hva resultatene av den faglige gjennomgangen måtte bli, vil jeg informere Stortinget om hva som legges til grunn for behandlingen av saken straks dette er avklart. Miljøverndepartementet vil deretter avgjøre den enkelte klagesak og begrunne eventuelle pålegg på ordinær måte. Det vil også bli rapportert om utfallet i de aktuelle internasjonale fora.

Som jeg sa til representanten Nakkim i stad, vil jeg i mitt innlegg på den fjerde Nordsjø-konferansen i Esbjerg kommende uke redegjøre for utviklingen i Norge på dette området. I denne sammenheng kan jeg også nevne at vi arbeider for å få oppslutning om et norsk initiativ om å utarbeide en ny strategi på næringssalter, basert på prinsippene om naturens tålegrense og kostnadseffektivitet. Det vellykkede arbeidet med den siste svovelprotokollen på arbeidsområdet « sur nedbør » er forbildet for dette arbeidet.

For øvrig, siden vi snakker om sur nedbør, var det voldsom faglig strid om hvorvidt det var nødvendig med tiltak mot sur nedbør den gang vi startet med det - voldsom faglig strid. Det er vel ingen i dag som tviler på at de beslutningene som vi tok den gang, var riktige, og at sur nedbør er et stort og reelt problem. Så forskerne tror jeg aldri kommer til å bli helt enige heller om nitrogenfjerning i Nordsjøen.

Eva R Finstad (H): Jeg takker ministeren for svaret. Da jeg stilte dette spørsmålet, var det fordi jeg hadde følelsen av at her var konklusjonen trukket på forhånd. Hvis jeg skal være veldig mistenksom, kunne jeg også antyde at miljøvernministeren ønsket å utsette dette pålegget til etter kommunevalget, for vi vet jo at det var mange fra hans parti også i kommunene som var imot denne rensingen fordi man ikke hadde klare bevis for at dette hjalp. Statsråden sier her at en vil « utarbeide en ny strategi på næringssalter ». Det heter i Nordsjø-avtalen at de skal reduseres med 50 % i utsatte områder. Det er definisjonen av « utsatte områder » forskerne er uenige om, og det er ikke riktig slik som miljøvernministeren sier, at enkelte forskere har gitt uttrykk for endrede oppfatninger. Alle forskere, bortsett fra forskerne innen SFT, har gitt uttrykk for dette. Det har de gjort lenge, så da har de ikke endret oppfatning.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er ikke riktig det som representanten Finstad nå sier. Det som er riktig, er imidlertid noe av det jeg sa, at en del av de forskerne som nå går ut og sier at dette ikke har noen betydning, hadde det stikk motsatte standpunkt den gang vi lagde opplegget for nitrogenrensing. Det er de som har skiftet standpunkt underveis. Det må vi se på og vurdere, og det tar jeg såpass seriøst at jeg har gått til denne utsettelsen for å undersøke dette nærmere. Vi har imidlertid basert politikken til nå på hva en god del av de forskerne da sa, og var med på å levere av vitenskapelig grunnlagsmateriale den gang vi utformet denne politikken. Men la nå det være, vi skal se på alt dette, og det vil sannsynligvis skje i løpet av året.

Bare veldig kort når det gjelder ny protokoll - dvs. det får jeg ikke tid til, for nå er tida omme! Det kunne vært interessant å si litt om hvilke nye typer avtaler vi er ute etter, men Spørretimen egner seg ikke for det.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Han var i et tidligere svar her nokså irritert over at han ble kritisert for at han ville rense Oslofjorden. Selvsagt ønsker vi å rense Oslofjorden. Men når det er så mange forskere som mener at rensing ikke har noen virkning i utsatte områder, vil det være galt å bruke pengene på det. Vi fikk nylig fremlagt et kart som viste at det finnes miljøgifter i Oslofjorden som fører med seg større behov for rensing enn nitrogenutslippene i ytre Oslofjord. Men det som egentlig er mitt poeng, er at det gis i Nordsjø-avtalen mulighet for å gradere disse områdene ut fra forskeres mening om hva som er utsatt område eller ikke utsatt område, og det er jo en mulighet for miljøvernministeren til å se seriøsiteten i det de forskerne mener, og fremlegge det materialet. Når en sier her at det vil bli gjennomført « enkelte nye undersøkelser allerede i år », går jeg ut fra at det vil bli noe mer enn « enkelte nye undersøkelser ».

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder Nordsjø-deklarasjonene og hva som er definert som utsatte områder, er ikke det bare et norsk anliggende. Dette er noe som er fastsatt av dem som har undertegnet disse Nordsjø-deklarasjonene, og det gjelder alle land rundt Nordsjøen.

De som har fastlagt det vitenskapelige eller det faglige grunnlaget, er forskere fra alle disse landene. Men det er noen her i Norge som nå har stått fram og sagt at det å rense utslipp til Ytre Oslofjord er hensiktsløst.

For øvrig er utslipp av næringssalter til Nordsjøen et stort miljøproblem. Det er det det dreier seg om. Spørsmålet blir da: Hvordan kan vi finne fram til ordninger som gjør at de land som slipper ut mest, gjør noe med det? Vi er et nedstrømsland, møkka kommer hit enten den kommer via vann eller luft. Vi er et nedstrømsland både for forurenset luft og vann. Vi er nødt til å pålegge andre å gjøre noe, og så skal vår politiske posisjon være at vi melder oss ut av dette? Norge bidrar ikke til problemet på noen måte, så nå får dere overta problemene! Det er ikke den måten man når fram på når det gjelder å utvikle internasjonale forpliktende avtaler på dette feltet. Her er det snakk om faglige vurderinger - og politikk. Og politikken må man ikke glemme oppi alt dette hvis man skal få gjort noe med disse sakene!